Jeg ser snakk dukke opp fra Australia foreslår at Dave Rennie bør få sparken som Wallabies-trener.
For en absolutt mengde søppel.
Sykdommene som plager Australias landslag har lite eller ingenting med Rennie å gjøre.
Rugby Headline Nyheter fra den sørlige halvkule.
Jeg skjønner det New Zealand har holdt Bledisloe Cup siden 2003. Og jeg er klar over at Rennies seierrate som Wallabies hovedtrener ligger på rundt 40 prosent.
Men det spiller ingen rolle hvem Australia har som leder for laget. De er bare ikke veldig gode – og har ikke vært det på 20 år.
Eddie Jones, John Connolly, Robbie Deans, Ewen McKenzie og Michael Cheika var alle gode trenere, men deres målestokk for suksess som Wallabies-trener var alltid Alle svarte.
Ingen av dem kunne matche New Zealands standarder, og alle endte opp med å forlate stillingen.
Vil du vite hvor dårlige Wallabies er? De tapte nettopp 40-14 for et Ian Foster-trenet All Blacks-lag.
Så ille er de.
Du må være forsiktig med hva du ønsker deg som trener, og jeg ble litt overrasket over at Rennie tok den jobben etter Rugby-VM i 2019.
Han hadde allerede sett Deans’ internasjonale trenerkarriere dø på den bakken, og likevel aksepterte han Rugby Australias tilbud uansett.
Kanskje Rennie hadde pip med New Zealand Rugby. Kanskje han oppriktig trodde Australia kunne mønstre en konkurransedyktig side en dag.
Men det må pirre ham å se hvordan det har gått.
Jeg er sikker på at de fleste av oss vil anerkjenne Rennie for å være en bedre trener enn Foster. Opptegnelsene deres før de tok på seg deres respektive roller, tyder absolutt på det.
Men mens Fosters utilstrekkelighet kan dekkes opp av det åpenbare talentet i hans All Blacks-lag, har Rennie blitt dårlig eksponert av Australias mangel på dybde, hjerne og evner.
Det ville være fint å tenke på at du kunne brokle sammen en semi-konkurransedyktig Wallabies-side fra fem vanlige Super Rugby antrekk, men det kan du tydeligvis ikke. Stakkars gamle Rennie må i stedet tau inn spillere langt over sin beste alder som Bernard Foley.
Som en rask side skrev jeg forrige uke at Wallabies hadde avfyrt Bledisloe Cup-skuddet sitt for 2022. At Foleys nektet å sparke den flammende ballen ut i Melbourne hadde frarøvet laget enhver sjanse til seier mot All Blacks i år.
De skulle aldri være konkurransedyktige i returkampen på Eden Park, men det fikk de heller ikke være.
Jeg så kampen på en rugbyklubb, dypt i hjertet av en av New Zealands mindre provinsforbund.
Det var ingen Wallabies-fans i huset, men alle av oss ønsket en konkurranse.
Jada, Australia viste seg å være kanonfôr, noe mindre enn troverdig motstand, men først etter at dommer Andrew Brace hadde blåst dem av parken i de tidlige byttene.
Vi stønnet hver gang fløyta hans gikk, eller han viftet med nok et gult kort, for vi ville egentlig bare se 15-mot-15.
Bra på All Blacks for å vinne, men anledningen ble raskt ganske antiklimatisk.
Vi får aldri vite hvordan et Rennie-trent All Blacks-lag kan se ut. Kanskje han får en ny knekk på internasjonal coaching, slik Jones har, men mer sannsynlig vil han havne i Japan som dekaner.
Jeg har alltid likt Rennie, alltid vurdert ham som en trener og leder og kommunikator og alltid trodd at han ville bli en utmerket All Blacks-hovedtrener.
Jeg tviler på at han får den muligheten nå, og jeg synes det er synd.
Jeg vil for alltid tro at han ville ha gjort mye mer med dette All Blacks-laget enn Foster noen gang har gjort.
Og det er det jeg vil si til de i Australia som tror Rennie må gå som Wallabies-trener. At hvis du synes han er så dårlig, er realiteten mange New Zealand-rugbyfans som gjerne vil ha ham til å lede laget vårt.
Sek Rennie hvis du vil, men resultatene blir ikke bedre. Ikke når laget er fullt av spillere som knapt er verdt et løp i New Zealands NPC.
Kommentarer
Bli med gratis og fortell oss hva du egentlig synes!