Sterling falt til sitt laveste nivå noensinne mot dollar på mandag, noe som fikk analytikere til å gjøre det sammenligne dens bane til en valuta i fremvoksende markeder.
Fallet fulgte pundets fall i kjølvannet av Storbritannias kansler Kwasi Kwartengs skattekuttpakke på 45 milliarder pund fredag.
Men det britiske pundet har steget og falt mot amerikanske dollar tidligere, og siden andre verdenskrig har retningen vært konsekvent nedadgående. I etterkrigstidens Bretton Woods-system med faste, men justerbare valutakurser, ble pund opprinnelig satt til 4,03 dollar, men Storbritannia klarte ikke å opprettholde kursen på grunn av vedvarende handelsunderskudd og valutautstrømmer.
En stor devaluering i 1949 ble fulgt av en ny i 1967, og det var regelmessige pundkriser med faste valutakurser inntil Bretton Woods-systemet kollapset i 1971. I 1985, da dollaren var uholdbart sterk, nådde pundet sitt tidligere post-Bretton Woods lavt på litt over $1,05.
Nedenfor ser FT på betydningen av den nåværende pundkrisen.
Hvorfor er pund under press nå?
I løpet av de siste 70 årene reflekterer den vedvarende svekkelsen av pund mot amerikanske dollar for det meste høyere inflasjon i Storbritannia enn i USA, noe som krever en lavere valutakurs for å utjevne prisnivået i begge land.
Det er ingen tvil om at nylige fall i pund representerer oppfatningen av et problem med Storbritannias valuta snarere enn bare amerikanske dollarstyrke. Sterling har gått ned nesten 3 prosent mot euro den siste uken og mer enn 7 prosent mot valutaene til Storbritannias viktigste handelspartnere siden starten av august.
Den oppfatningen i internasjonale finansmarkeder gjenspeiler et syn på at Storbritannias økonomiske politikk beveger seg i feil retning, akkurat som den gjorde etter Brexit da pund mistet 10 prosent av sin verdi.
Synspunktet er at lån til permanente skattekutt er et hensynsløst spill fra regjeringen til statsminister Liz Truss som vil øke Storbritannias handelsunderskudd, presse opp inflasjonen og gjøre lite for veksten.
Robert Wood, britisk økonom i Bank of America, sa: «De britiske aktivaprisene reagerte på finanspakken på en måte som ligner mer på et fremvoksende marked, med pund og gull som ble solgt.»
Regjeringen har svart med å si at den ikke vil gjennomføre en utgiftsgjennomgang for å øke utgiftene til offentlige tjenester denne høsten i et forsøk på å vise finansielt ansvar. Men markedene er mer fokusert på det ministrene har kunngjort i stedet for med løftene deres.
Bør vi bekymre oss?
Finansmarkedene reflekterer oppfatningen til det store flertallet av ortodokse økonomer om at å sette i gang de største skattekutt på 50 år er feil politikk når arbeidsledigheten er lav og det er liten ledig kapasitet i økonomien for ytterligere ikke-inflasjonær vekst.
Bekymringen for Truss gjentatte løfte om å droppe “ortodoksi” fra finansdepartementet er at et raskt fallende pund vil ha ubehagelige effekter for folk flest i Storbritannia og vil begrense regjeringens ambisjoner.
Fallende verdi av pund vil øke inflasjonen. Bank of England har en tommelfingerregel om at 60-90 prosent av fallet i valutakursen vil merkes i høyere importpriser. En 7 prosent svekkelse av pundets verdi bør derfor legge til 1,5 til 2 prosent til prisene over to til tre år. Dette vil forverre Storbritannias allerede høye inflasjon og levekostnadskrisen.
Den høyere inflasjonstakten og behovet for å tiltrekke utenlandske investeringer for å finansiere Storbritannias gapende handelsunderskudd vil også kreve høyere renter. Finansmarkedene forventer nå at BoE hever rentene til over 5 prosent neste år, og kostnadene for statlig låneopptak har skutt opp. Toårige lånekostnader har steget fra 0,4 prosent for ett år siden til nesten 4 prosent.
Disse høyere lånekostnadene vil ramme husholdninger og bedrifter som tenker på investeringer. Selv om eksportører vil tjene på at britiske produkter er billigere i internasjonale markeder, kan statens lån for vekst til og med ha motsatt effekt.
Sushil Wadhwani, en kapitalforvalter og tidligere BoE-politiker, sa i helgen: «Det er veldig lett å se hvordan den finanspolitiske ekspansjonen i Truss-Kwarteng fører til at veksten faller [with] en kombinasjon av at rentene må opp mye som svar på en markedskrise og fallende tillit.»
Hva kan bli gjort?
Det er fire mulige veier tilgjengelig for britiske myndigheter hvis de ønsker å stoppe nedgangen i pund.
For det første kunne regjeringen beordre BoE til å gripe inn i valutamarkedene ved å kjøpe pund med utenlandsk valutareserver. Dette er problematisk, ifølge Sir John Gieve, tidligere visedirektør i Bank of England. “Vi har ikke veldig mange reserver sammenlignet med omfanget av valutamarkedet, så jeg tror det ikke blir sett på som et effektivt våpen,” sa han til BBC mandag.
Det andre er for regjeringen å reversere sine finanspolitiske endringer, men det ville være ekstremt vanskelig for en ny kansler og statsminister.
For det tredje kan BoE heve rentene for å øke avkastningen tilgjengelig for folk som holder penger i Storbritannia, omtrent som mange fremvoksende økonomier har gjort i år. Sentralbanken har indikert at ytterligere renteøkninger vil komme på sitt novembermøte, men finansmarkedene ønsker handling raskere.
For det fjerde kan høytstående tjenestemenn ved BoE forsøke å berolige markedene ved å gjøre det klart at de vil iverksette umiddelbare tiltak hvis inflasjonen eller offentlige lån kommer ut av kontroll. Å snakke opp pundet, spesielt med løftet om høyere renter som kommer, kan være et effektivt våpen for å gjenopprette tilliten.
Hva vil regjeringen gjøre?
Kwarteng har ikke tenkt å reversere den gjeldsdrevne skattekuttplanen han la frem forrige fredag. Faktisk sa han på søndag at det var “mer å komme” når det gjelder å kutte skattetrykket.
Chloe Smith, arbeids- og pensjonssekretær, gjentok mandag at kansleren ikke ville endre kurs. “Regjeringen er absolutt fokusert på å levere vekstpakken slik vi legger opp,” sa hun.
I et forsøk på å forsikre markedene om at Kwarteng ikke hadde til hensikt å øke utgiftene foran et stortingsvalg – ytterligere øke gjelden – sa finansdepartementet søndag at det ville holde seg til gjeldende utgiftsplaner frem til 2025.
“Det er viktigere enn noen gang at avdelinger jobber effektivt for å administrere innenfor eksisterende budsjetter, med fokus på å låse opp vekst og levere offentlige tjenester av høy kvalitet,” heter det.
Gerard Lyons, som har gitt råd til den nye Truss-regjeringen om økonomisk politikk, sa mandag at Kwarteng bør holde seg til sin kurs og at BoE bør sette opp renter for å gå bort fra “billige penger”.