Første gratistrening av den franske Grand Prix er nettopp over når vi blir invitert til Paul Ricards flyplass. Mannen vi møter er belgiske Lieven Hermans, som begynte å jobbe som flykameraoperatør for Formel 1 i 2007.
I en av hangarene sitter et helikopter med et imponerende kamerasystem montert under. Ved siden av pilotsetet er det andre forsetet inne i cockpiten modifisert for å romme en stor kontroller som inneholder en joystick og et respektabelt antall knapper og brytere, som Hermans bruker til å betjene Shotover F1-kameraet, som han kan overvåke på skjermen foran ham.
Hermans hadde jobbet som luftkameramann i flere år inntil han havnet i Formel 1, mer eller mindre tilfeldig. “Jeg har alltid hatt en lidenskap for video og helikoptre,” forteller Hermans til Autosport. “Helikoptre virket alltid som noe som var utenfor rekkevidde før jeg fant ut at jeg kunne bringe mine lidenskaper for kamera og helikoptre sammen i luftfotografering.
“Før jeg begynte i F1, var det en kollega av meg som kjørte Formel 1-løpene. På den tiden dreide det seg om fem, seks eller syv løp i året, som Formel 1 produserte selv. Alle andre løp ble fortsatt håndtert av lokale TV-stasjoner.
“Jeg byttet ut kollegaen min én gang, etterfulgt av en gang til, og før jeg visste ordet av det, var jeg vanlig luftkameraoperatør for F1. Antall løp økte deretter raskt til rundt tretten per sesong, og har bare vokst siden den gang.”
Shotover F1-kameraet, som betjenes av Lieven Hermans, Aerial Camera Operator for F1
Foto av: Mark Sutton / Bilsport bilder
Borte er dagene da helikoptrekameraer bare jager lederne rundt. I Hermans sine hender har F1s luftkamera spilt en viktig rolle i å gjøre sendingen mer dynamisk og bringe fansen – bokstavelig talt – nærmere handlingen.
“Tidligere ble luftkameraet faktisk bare brukt til å følge sjåførene foran,” sier Hermans. «Du holdt deg på toppen av dem som en personlig livvakt, for ikke å gå glipp av et viktig øyeblikk i løpet.
“Men vi har nå vist at du kan gjøre mye mer. Du kan lage skudd som er mye mer dynamiske skudd ved å fly lavere og leke med forgrunnen og bakgrunnen, noe som gir enda mer fart til det hele. Og det er hvordan vi forbedret året etter år. Bildene vi klarer å produsere nå er, etter min mening, mye bedre sammenlignet med det som ble gjort for fjorten år siden.”
Arbeider med en roterende cast av piloter
For Hermans starter Grand Prix-helgen på torsdag. “Torsdag er oppstillingsdag for oss. Vi starter på morgenen med å sjekke utstyret, lokalisere helikopteret og installere alt.
“Det er også mye protokoll involvert, så vi har mange møter. Noen ganger tar det et par timer før vi er ferdige med å håndhilse og endelig kommer frem til helikopteret.
“Så gjør vi installasjonen av kameraet og drar ut på en prøvetur. Vi ser på de første bildene og prøver å huske hvordan vi gjorde ting tidligere år.
“På fredag starter produksjonsplanen, så vi dekker alle F1-øktene. Vi kommer selvfølgelig i tide hver dag for å sjekke kameraet og helikopteret en gang til og ta en briefing med piloten. Så ruller vi ut helikopteret. av hangaren og gå på jobb.”
Selv om F1 jobber med en permanent luftkameraoperatør, er pilotene vanligvis annerledes da helikoptre nå leies lokalt.
“Det var en gang vi jobbet med det samme helikopteret og den samme piloten i Europa, men det er dyrt og behovet for å redusere CO2-utslipp blir også en vanskelig historie.
“Men fordi vi kommer tilbake til de samme stedene hvert år, har vi nå en pool med piloter som vi ansetter hvert år. Det betyr at de fleste pilotene vi jobber med har litt erfaring.
“Det hender også noen ganger at du får en pilot ved siden av deg som ikke har noen erfaring med luftskyting i det hele tatt. Da må du virkelig begynne med det grunnleggende og noen ganger til og med forklare noen av manøvrene. Da er det veldig viktig at vi vokser steg trinnvis i helgen.
“Fordelen er at vi dekker hver Formel 1-økt, så vi har to timer på fredag og en time på lørdag til å venne oss til hverandre. Ved å kvalifisere oss, men absolutt til løpet, er samarbeidet garantert i orden.”
Og en god forståelse med piloten er nøkkelen til å levere de riktige bildene. «Absolutt», svarer Hermans. “Piloten står for omtrent 50 prosent av sluttresultatet. Det er definitivt en teamjobb. Det er viktig at de har sansen for og ser hva jeg gjør, siden det ikke er tid til å forklare alt.
“De har også en monitor slik at de kan se hvilke bilder vi lager. Noen piloter har mer erfaring med å fly og se på dette enn andre. Men de ser virkelig på opptakene og flyr sammen med det, de er fullt involvert i rytmen og mønstrene. Hvis de ikke følger det jeg prøver å gjøre eller ikke forstår hva jeg vil, blir ting veldig vanskelig.”
Hvis det nesten ikke er snakk i cockpiten innen søndag, så er det et godt tegn.
“Det er piloter som jeg nesten ikke trenger å si noe til på søndag, fordi vi er helt i harmoni med hverandre. Hvis jeg sier at jeg vil ta et langskudd med én bil, vet piloten umiddelbart hva som må gjøres.
“Selvfølgelig blir man ofte konfrontert med forskjellige scenarier som man ikke kan øve på på forhånd, men generelt sett, jo mindre kommunikasjon det er på søndag, jo bedre.”
Jager det perfekte skuddet
Naturligvis har Hermans en preferanse for fotogene stier som ligger i kuperte eller fjellrike områder, som Red Bull Ring i Østerrike og Spa-Francorchamps i Belgia. “De er mye morsommere for meg fordi du kan leke mer med forgrunn og bakgrunn, og med høydeforskjellen. I så måte likte jeg også Portimao veldig godt. Jeg synes de burde sette den tilbake på kalenderen. Jeg skal fortelle [F1 CEO] Stefano Domenicali at neste gang jeg ser ham!» spøker han.
Kretser som er kompakte, er også behagelige å jobbe med. “For da kan du lettere gå fra den ene siden av banen til den andre siden. Kretser som Jeddah og Baku er veldig vanskelige i så måte, fordi de er i bunn og grunn en lang, utvidet linje. Du kan ikke bare kutte et hjørne for å plukke opp en bil lenger ned i runden. Hvis en bil står i et bestemt hjørne og du er på den andre siden, må du krysse hele banen, noe som kan ta litt tid. Men på en bane som Red Bull Ring kan gå til den andre siden av banen på et blunk.”
Med F1s press for flere gateløp, kan urbane miljøer som skyskrapere og andre hindringer gjøre helikoptermannskapets oppgave ganske vanskelig.
“I Singapore har vi bygninger rett ved siden av banen. Og Jeddah er vanskelig ikke bare fordi det er en lang og rask bane, men også fordi det er mange høye bygninger og kraner på tårn rundt omkring,” legger Hermans til.
«Og det som ofte skjer på Silverstone er at du plutselig kommer over et helikopter med turister, så du kan ikke gjøre akkurat det du hadde i tankene.
“Du kan spikre et bestemt skudd ti ganger på rad, men hvis den ellevte gangen ikke er perfekt uansett grunn og det øyeblikket havner i verdensfeeden, så er det virkelig frustrerende, siden vi streber etter perfeksjon.”
Det er mange flere variabler involvert i jakten på det perfekte skuddet, og – omtrent som luftfart generelt – været er kanskje det mest avgjørende aspektet.
“Det er utallige faktorer egentlig, og de må alle jobbe sammen for å få det perfekte skuddet,” sier Hermans. “Været er absolutt en viktig faktor, for vi har ofte dårlig vær. Tenk bare på Spa i fjor. Jeg tror det var det verste jeg har opplevd i F1. Bygene fortsatte bare å komme, men det var også mye tåke.
“Og fordi Spa har mye høyde og forholdene i Ardennene kan endre seg veldig raskt, kan det hende at sikten er perfekt det ene øyeblikket, men du kan nesten ikke se det i det neste. Så kom vi til det punktet hvor vi sa: nå er det ikke greit å jobbe.»
Mens mangel på sikt kan føre til farlige omstendigheter, er luftkameraet godt rustet til å takle regn. “Vi har for tiden en regnspinn over kamerasystemet, som er et glassdeksel med motor nede. Glasset snurrer utrolig fort, noen tusen omdreininger i minuttet, noe som får vanndråpene til å fly av.
“Det gjør at vi kan filme perfekt gjennom regnet, noe som er ganske forskjell fra bildene vi pleide å se. Det er tider nå når jeg kan se bedre gjennom kameraet enn gjennom vinduet på helikopteret.”
Lieven Hermans, kameraoperatør for F1
Foto av: Mark Sutton / Bilsport bilder
Siste runde i Abu Dhabi
Det er ikke bare helikoptermannskapet som må gelere. Hvis mannskapet ønsker å ha noen sjanse til å fange de viktigste øyeblikkene i løpet, må det også ha god kommunikasjon med TV-teamet på bakken for å forstå hva som skjer på banen. Og med forsinkelsen med å posisjonere helikopteret for å fange det neste store øyeblikket, må Hermans kunne se fremover.
“Jeg er i konstant kontakt med TV-direktøren og det er en produsent som snakker til meg,” forklarer Hermans.
“Jeg kan se utover, men savner selvfølgelig oversikten over løpet som man har på bakken, med alle grafer og data. Jeg har imidlertid alltid F1-appen åpen og kan noen ganger følge handlingen på skjermene som er kl. siden av banen.Så jeg kombinerer mange informasjonskilder og så filtrerer jeg ut det som er viktig for oss i helikopteret.
“Jeg hører kanskje at de følger en bestemt kamp, men hvis handlingen finner sted på den andre siden av banen, er det en god sjanse for at når vi kommer dit eller bilene kommer til oss, snakker de om noe helt annet. Så det er viktig å ha en ide om hvor historien kan være på vei og hva den neste historien kan være, og ikke å handle på det som skjer akkurat i det øyeblikket.”
Hermans er godt klar over at han har det beste setet i huset, og selv om han kanskje er konsentrert om å få det perfekte skuddet, får han fortsatt glede av sporten.
På spørsmål om noen kamper han filmet skiller seg ut for ham, kommer Abu Dhabi Grand Prix i 2021. Men ikke av de grunnene du kanskje tenker på.
“I Abu Dhabi må vi faktisk fly tilbake to runder før slutt for å fange fyrverkeriet på avstand. Men jeg var så oppslukt av det som foregikk og så plutselig innså jeg: Å, dette er den siste runden allerede, men vi er henger fortsatt over banen! Vi sørget da for at vi kom oss ut derfra veldig raskt…”
Funderer på droner
Formel 1 ser stadig på nye måter å forbedre TV-dekningen på, inkludert eksperimenter med hjelm- og pedalkameraer. I Barcelona i år testet FOM først skyting med droner. Ettersom F1 har som mål å være netto null karbon innen 2030, kan droner være en billigere og mer miljøvennlig metode for å fange luftbilder, men Hermans frykter ikke at jobben hans vil flytte fra cockpiten til et kontor med det første.
— Jeg tror definitivt det er en fremtid for droner, men jeg er ikke enig i tanken om at de skal overta arbeidet med helikopterkameraet, sier Hermans.
“Jeg ser heller på det som noe komplementært. Etter mitt syn kan en drone brukes som en forlengelse av kamerakranen. Du kan komme lavere til bakken enn et helikopter og leke mer med forgrunnen. Men jeg tror et helikopter er bedre på gir større oversikt og gir mer dynamikk og hastighet til bildene.
“Så jeg føler meg ikke umiddelbart truet av det. Tvert imot tror jeg vi kan jobbe perfekt side om side. Vi er begge i kontakt med produsenten, som kan bytte fra drone til helikopter og omvendt. det trenger ikke være en konflikt der.”