Anirudh Sharma ble uteksaminert fra ingeniørhøgskolen for bare to år siden, men 23-åringen er inne i en revolusjon.
I juni i år lanserte Sharmas selskap, Digantara – som oversettes til «rom» på sanskrit – det som uten tvil er verdens første kommersielt rombasert romværsystem, hvis teknologi, sier han, er “på en måte som Google Maps for verdensrommet.”
Samme måned, Indias statsminister Narendra Modi nevnt Digantara i sitt månedlige radioprogram som en del av Indias banebrytende romselskaper som verden bør se opp for. I 2021 hadde Digantara oppvokst millioner i såkornfinansiering. Det er Indias første private selskap klar å sende 40 satellitter for å identifisere og potensielt rydde opp romsøppel. Romsøppel beveger seg 15 ganger hastigheten til en kule, og kan knuse romfartøyer til masse. Overvåkingsmarkedet for romsøppel er, etter ett anslagverdt 2,9 milliarder dollar i år.
“Ærlig talt, det er bare god timing, ikke bare som et selskap som fokuserer på dette området, men også som et indisk selskap,” sa Sharma til VICE World News om å starte Digantara sammen med medgründerne Rahul Rawat og Tanveer Ahmed. De var på rett sted, til rett tid.
Romprogrammet i verdens største demokrati har eksistert siden 1969, med dannelsen av regjeringens indiske romforskningsorganisasjon (ISRO). Men i 2020 kunngjorde Modi at landet kommer til å legge sitt hjerte – og penger – i privat sektor. Dette kunne, en offentlig tjenestemann ambisiøst fortalte de indiske mediene, førte til Indias egne “SpaceX-type ventures.”
Sharma sier at indiske private romselskaper faktisk vokser raskere enn SpaceX, den amerikanske milliardærteknologien Elon Musks romimperium, som er verdsatt på over 100 milliarder dollar. “Andre land erkjenner at India kommer til å bli enormt i verdensrommet, og det vil fortsette å vokse,” la han til.
Den globale romøkonomien er verdi nesten en halv trillion dollar, med USA og Kina som de største brukerne. India utgjør for tiden en ren 2 prosent av det. Men eksperter sier at ting endrer seg i et tempo som gjør landet til den neste store tingen i verdensrommet.
En stor del av denne endringen er Indias overgang til privatisering av plassutnyttelser.
Det har vært over 100 aktiv romoppstart siden 2012, ifølge Economic Survey of India. Mange av dem prøver for tiden å bli autorisert av det nyopprettede InSpace, eller Indian National Space Promotion and Authorization Centre, et byrå som fungerer som et bindeledd mellom ISRO og private selskaper. Digantara er ett av de to private selskapene som har fått autorisasjoner så langt.
Chethan Kumar, a Times of India journalist som har dekket romsektoren i et tiår, fortalte VICE World News at den største innvirkningen fra privatisering er uavhengigheten og den økonomiske støtten som gis til de private aktørene. ISRO er over 350 private partnere, og plasserer landet på femteplass globalt når det gjelder styrke til private selskaper i romsektoren. Men deres rolle var begrenset til å bygge komponenter for ISRO.
“Det var bare et spørsmål om tid for regjeringen å styrke private selskaper i romsektoren,” sa Kumar. “Jeg vil til og med si at dette kunne ha kommet for et tiår siden, gitt ISROs betydelige fremgang i utviklingen av urfolks romteknologi. Tiden er nå inne for å lage nyere romteknologi og on-demand lanseringstjenester, som vil kreve kommersielle aktørers deltakelse som utfyller ISRO.»
Konkurransen er tøff. Når det gjelder plass, NASA har ganske mye fanget globale fantasier – fra å være den første som fikk mennesker til månen, til å styre oppdrag til Mars. Det fungerer tett med private selskaper som SpaceX, og ble tildelt 30,62 milliarder dollar i år av den amerikanske regjeringen. Russland – OG-romsupermakten som USA har hatt en historie med partnerskap med – har truffet en grov flekk i år med landets invasjon av Ukraina, og fungerer med en statsbudsjett på 2,97 milliarder dollar. Kinas romprogram hadde en estimert statsbudsjett på 13 milliarder dollar i 2020, og dets private plassinvesteringer var nesten en milliard dollar.
Indias rombudsjett, til sammenligning – 1,7 milliarder dollar for i år – er lite. I dette romkappløpet har USA 1650 eiendeler i verdensrommet, mens Kina har 450. India har så langt 80.
Men gitt de geopolitiske endringene de siste årene, er eksperter optimistiske med tanke på det indiske programmet. For det første setter India standarden veldig høyt når det gjelder å stille ut og levere konkurransedyktig romteknologi og produksjon til en brøkdel av globale kostnader. Indias første Mars-oppdrag i 2014 kostet landet for eksempel 74 millioner dollar. NASAs Mars-oppdrag som ble lansert samme uke kostet 9 ganger mer.
«Plasset er uforsonlig, med null margin for feil. Så selv om ISRO har vært i stand til å bygge teknologi og systemer som er rimelige, er de også pålitelige systemer av god kvalitet,” sa Kumar, journalisten. Og det er ingen mangel på arbeidskraft enten.
En ny rapportere av Indian Space Association og Ernst & Young spådde at Indias romøkonomi forventes å være verdt 13 milliarder dollar i 2025. Mens satellittproduksjonssektoren forventes å være verdt 3,2 milliarder dollar i 2025 – et stort hopp fra en halv milliard i 2020 – “nedstrøms”-sektoren, som inkluderer bakketjenester, forventes å være verdt 4 milliarder dollar samme år.
Narayan Prasad, medgründer av Indias første romtanketank, Spaceport Sarabhai, fortalte VICE World News at India ser på sitt eget «Henry Ford-øyeblikk», der India har dukket opp som favorittvalget i det globale rommarkedet. “Med Kina som blir sett på som upålitelige samarbeidspartnere, og Russlands krig som hindrer global tillit, skiller India seg ut på et unikt sted med sine romkapasiteter, evne til å gjøre forretninger og den rette blandingen av talent og infrastruktur,” sa han. “Det er bokstavelig talt ingen grenser for hva som kan oppnås.”
Prasad la til at mye av suksessen til Indias nåværende private aktører er på ryggen til fire generasjoner av deres forgjengere, og starter med eldre selskaper som f.eks. godrej som har vært i bransjen i over 30 år. Men mange selskaper slet med bare et tiår tilbake.
Dhruva Space, et av de to private selskapene autorisert av InSpace, sa at de startet i 2012 med mål om å privatisere romaktiviteten i India. Men ting var ikke så bra. “Markedet var ikke veldig mottakelig for romgründere som prøvde å bygge en full løsning, derfor var det ikke mye tilgang på kapital,” sa Sanjay Nekkanti, Dhruva-sjef, til VICE World News.
Mye av Indias romfart pleide å være enten i akademia eller regjeringen, la han til. Dhruva, som designer romoppdrag og bygger rominfrastruktur for India og internasjonale kunder, fant liv i 2020. I et økosystem der leverandører som replikerer og bygger romdeler har blomstret i flere tiår, har selskaper som Dhruva nå nok kapital til å bygge urfolksprodukter og styrker åndsverk. De neste to kvartalene ønsker de ikke bare å ta teknologiske sprang, men også gjøre det mulig for globale kunder å skyte opp sine egne satellitter på sine distribusjonsenheter.
«Indias nye romøkonomi er på kanten av opptur, og jeg ser for meg en slående ny æra av teknologiinvesteringer. Faktisk skjer det allerede, sier finansdirektør i Dhruva, Chaitanya Dora Surapureddy, til VICE World News.
Kumar, journalisten, sier at landet fortsatt er i ferd med å bli det beste stedet for romteknologi og produksjon for det globale markedet. “Selv om rike land vil være i stand til å hoppe over kapitalen og kjøpekraften, er dette kanskje ikke mulig for andre, og gir derfor en sjanse til land som India å levere,” sa han. Men mer statlig finansiering er nødvendig for romdiplomati og for at India skal bli en større aktør, la han til.
Den neste store tingen i Indias romvirksomhet er forsvar. I fjor kom den daværende indiske forsvarssjefen general Bipin Rawat sa plass er avgjørende for operasjoner både i fred og konflikt, og at privatisering av rommet vil være avgjørende for det. I år satte Digantara opp Indias første private romsituasjonsbevissthetsobservatorium ved foten av Himalaya. Den overvåker satellitter. “Dette vil bringe urfolks kapasiteter til nasjonen for både militære og sivile anvendelser,” sa Anirudh Sharma.
Indias private romimperium kan ha startet 50 år etter verdens første månelanding, men mange i bransjen føler at landets private selskaper ikke er her bare for å vinne den. Bortsett fra å ta Indias drømmer til verdensrommet, jobber flere romteknologiselskaper for å bygge bro mellom romteknologi og å løse problemer som er unike for det indiske subkontinentet.
Et firma ringte Nummer 8, for eksempel, spår klimaendringer for å hjelpe fiskere. En annen oppstart ringte Vassar Labs bruker satellittbilder for å gi råd til regjeringer om klimaendringenes innvirkning på Indias vannressurser. En annen oppstart ringte Skylo utviklet blant annet landbrukssensorer som måler og distribuerer jords nærings- og vanningsbehov i India, hvor 70 prosent av husholdningene på landsbygda er avhengige av landbruk.
“Jeg tror ikke India er i et romkappløp med noen,” sa Prasad. “India vil dra nytte av konvergensen av infrastruktur, erfaring, talent, kapital og åpenheten til det globale markedet for å engasjere seg med landet, for å bygge romprodukter til fordel for ikke bare bedrifter og myndigheter, men også innbyggere.”
Følg Pallavi Pundir videre Twitter.