Hvordan ser jorden ut fra verdensrommet? Og … hvor langt unna jorden kan vi være og se den fortsatt med våre egne øyne?
Å finne svaret til disse spørsmålene, la oss ta en tenkt tur gjennom solsystemet. Romfartøyer som utforsker solsystemet vårt har gitt oss fantastiske utsikter over jorden. Fortsett å lese, og sjekk ut bildene på denne siden, for å se hvordan jorden ser ut fra forskjellige andre steder i vårt eget nabolag i verdensrommet.
Tenk deg først å sprenge av og være omtrent 300 km over jordens overflate. Det er omtrent høyden på banen til den internasjonale romstasjonen (ISS). Fra vinduet til ISS rager jordoverflaten stor. På dagtid kan du tydelig se store landformer. Om natten, fra jordens bane, ser du lysene fra jordens byer.
Fra månen
La oss komme lenger unna, for eksempel avstanden til månens bane.
Når vi passerer månen – rundt 380 000 km unna – ser jorden ut som en lys ball i verdensrommet. Det er ikke så veldig forskjellig fra måten månen ser ut for oss.
EarthSky månekalendere viser månefasen for hver dag i 2021. Vi er garantert utsolgt. Få en mens du kan!
De første bildene av jorden fra månen kom fra Apollo-oppdraget. Apollo 8 i 1968 var den første menneskelige romfart som forlot jordens bane. Det var det første jordiske romfartøyet som ble fanget av og flyktet fra gravitasjonsfeltet til et annet himmellegeme, i dette tilfellet månen.
Det var den første reisen der mennesker besøkte en annen verden og kom tilbake for å returnere til jorden.
I tiårene siden Voyager begynte å reise utover, har måneutforskning blitt mer vanlig. Det robotbaserte romfartøyet Kaguya gikk i bane rundt jordens måne i 2007. Kaguya ble lansert av Japan, og offisielt kalt Selenological and Engineering Explorer (SELENE), og studerte månens opprinnelse og utvikling. Rammen nedenfor er fra Kaguyas innebygde HDTV-kamera.
Jord og måne sammen
La oss nå fortsette å bevege oss utover til vi kan se både jorden og månen sammen i verdensrommet. Det neste bildet var imponerende da det først ble utgitt. Den viser en halvmåneformet jord og måne – den første i sitt slag som noen gang er tatt av et romfartøy – 18. september 1977.
Siden 1977 har mange robotromfartøy våget seg utover i solsystemet vårt. Mosaikken nedenfor viser bilder av Jorden og månen tatt opp av det multispektrale bildet på Near Earth Asteroid Rendezvous Spacecraft (NÆR) 23. januar 1998, 19 timer etter at romfartøyet svingte av Jorden på vei til asteroiden 433 Eros. Bildene av begge ble tatt fra en rekkevidde på 250 000 miles (400 000 km), omtrent det samme som avstanden mellom de to kroppene.
Jorden fra de ytre planetene
Med fart utover fra jord- og månesystemet passerer du banene til planetene Mars, Jupiter og Saturn. Fra alle disse verdenene ser jorden ut som en stjerne, som blir svakere etter hvert som du kommer lenger unna.
Bildene ovenfor er fra Saturn, den sjette planeten utover i bane rundt solen. Jeg har aldri sett noe bilde av Jorden fra Uranus eller Neptun eller noen annen kropp utenfor Saturns bane. Bare fem romfartøy fra Jorden – de to Voyager-romfartøyene, de to Pioneers og New Horizons-romfartøyene, som passerte Pluto i 2015 – har noen gang våget seg så langt. Disse fartøyene var ikke designet for å se tilbake på jorden, og så vidt jeg vet, tok de ikke bilder av jorden fra avstander utenfor Saturn.
Jorden lenger unna?
Men, når vi snakker teoretisk nå, kunne jorden sees fra avstander utenfor Saturn?
Snakker bare i form av jordens lysstyrke, svaret er ja. Verden vår blir ikke for svak til å se med øyet alene før langt utenfor Neptuns bane, rundt 14 milliarder kilometer hjemmefra. Vurder nå Plutos bane. Den er svært elliptisk, og strekker seg fra bare 2,7 milliarder miles (4,4 milliarder km) til over 4,5 milliarder miles (7,3 milliarder km) fra solen. Pluto er innenfor den begrensende avstanden som – hvis vi bare vurderer lysstyrken alene, ingen andre faktorer – vi burde være i stand til å se jorden med øyet alene.
Men det er en annen faktor. Når du går utover fra jorden, vises verden nærmere og nærmere den brennende solen. Når du kommer lenger unna, begynner solens gjenskinn å overvelde utsikten over jorden. Fra Pluto – selv om jorden ville være det lys nok til å se – du kunne sannsynligvis ikke se det i solskinnet.
Så det er svaret til spørsmålet om hvor langt du kan være fra jorden, og fortsatt se den med dine egne øyne. Selv om ingen vet sikkert fordi ingen har prøvd det (og fordi menneskets syn varierer fra person til person), ville jorden blitt umulig å se med øyet et sted utenfor Saturns bane.
La oss nå endre spillet. La oss si vi kunne bruke instrumenter, og ikke bare øyet alene. Tenk deg en uforferdet astronaut-astronomer dro til Pluto. Anta at de tok alle instrumentene de trengte for å se jorden i solskinnet. Kunne de bruke teleskoper, skjulende disker og andre teknikker for å få et glimt av jorden? Kan være!
Men det ville fortsatt ikke være lett.
Les mer: Wikipedia har en lang artikkel om utenomjordiske himmelstrøk
Bunnlinjen: Hvordan ser jorden ut fra verdensrommet? Hvor langt unna i verdensrommet kan du se jorden med øyet alene? Med tanke på bare lysstyrke, svaret er omtrent 9 milliarder miles (14 milliarder km) unna, omtrent avstanden til Neptun eller Pluto. I praksis ville det imidlertid vært en utfordring å se det fra den avstanden fordi solens gjenskinn ville overvelde utsikten over jorden.