Lienert-Brown faller et sted i mellom, og selv om han utvilsomt vil komme tilbake til All Blacks midtbane når han kommer tilbake til full form, burde den ikke være nr. 12.
Barrett, på den annen side, kan være alt Foster ønsker fra sin indre senter, og mens det har vært oppfordringer om å gi 25-åringen et skudd i rollen de siste årene, bekreftet hans opptreden på Eden Park den lange – hadde troen på at han kunne bli en midtbanespiller i verdensklasse, bare han fikk en sjanse.
Men først til mannen han erstattet lørdag: David Havili.
Havilis to siste opptredener i en svart trøye var sannsynligvis de beste i karrieren, med bakspilleren som fikk muligheten til å bruke hele sekken med triks mot Argentina og Australia i stedet for bare å bli bedt om å bære ballen ut i trafikken.
Havili er helt klart en utrolig dyktig person, og når han får sjansen til å vise frem disse talentene, begynner han å se ut som en mann som virkelig kan være et langsiktig alternativ på midtbanen for All Blacks.
Hans behendige pasninger ble brukt med utmerket effekt mot Los Pumas, og satte opp to forsøk med de myke hendene, mens hans kortspark-spill stilte mange spørsmål til All Blacks motstand i både Hamilton og Melbourne:
Sistnevnte ferdighet er en som få spillere i New Zealand er i stand til å lykkes med på flukt – og enda færre spillere som vanligvis ikke har på seg nr. 10-trøyen.
Havili er helt klart en utrolig dyktig person, og når han får sjansen til å vise frem disse talentene, begynner han å se ut som en mann som virkelig kan være et langsiktig alternativ på midtbanen for All Blacks.
Det er imidlertid først de siste ukene at Havili faktisk har blitt presentert for disse mulighetene – når han har møtt noe mindre anerkjent motstand. Det er ikke for å bagatellisere de nåværende evnene til verken Argentina eller Australia, men ingen av disse to sidene vil sannsynligvis løfte William Webb Ellis Cup om et år, og Foster har så langt vist en uvilje til å vakle fra strategien om å drive en liten mann inn i noen store forsvarere når opp mot slike som Irland og Sør-Afrika.
Kanskje det bare er et triks fra Foster for å ikke gi bort for mye informasjon før neste års flaggskipturnering – men det kan være en altfor sjenerøs tolkning.
Hvis Foster imidlertid vil ha en ballløper på midtbanen som også kan bringe litt spilling i forgrunnen, så var Barretts prestasjon mot Wallabies målestokken som alle må måles mot å gå fremover.
Med ballen i hånden skar Barrett seg gjennom 83 meter – den tredje flest av alle NZ-spillere på natten. Det var imidlertid arbeidet hans i trafikken som var viktigst, med det store verktøyet som klarte å kaste vekten rundt med god effekt:
Barrett avsluttet kampen med de mest slåtte forsvarerne (7) og avlastningene (4) av alle spillere i parken, mens han også toppet taklingslistene for New Zealand-backene, og gjorde et par store treff på spissene nær sammenbruddet.
Støvelen hans ble også brukt godt og fungerte godt sammen med sin eldre bror på fullback samt nr. 10 Richie Mo’unga.
Jeg elsker ham fortsatt som 15, men er vi villige til å vurdere et alternativ når jeg er 12? Vel, ja det er vi.
Ian Foster om Jordie Barrett
Når det er sagt, er det ingenting som tyder på at Barretts evner på midtbanen noen gang ble stilt spørsmål ved Foster.
«Har det vakt interessen min? Jeg er alltid interessert i hva lagene gjør, sa Foster til New Zealand Herald tidligere i år etter at Barrett flyttet til sentrene for Orkaner under Super Rugby Stillehavet.
«Jordie og jeg har snakket om det. Hvis det er det rette for (Hurricanes) forstår vi det, men det endrer sannsynligvis ikke planene våre for mye.»
Foster gjentok sin posisjon måneden etter: «Jeg er interessert i å se … om det er et alternativ for oss på lang sikt fordi det kan bli et, men jeg antar at ledetråden jeg vil gi deg er at jeg trodde han var en av våre beste All Blacks i fjor.
“Hans målspark, hans høye ball-greier, sparking, hvis du begynner å tenke på verdensmesterskap, Frankrike, store stadioner, lavrisikolag som spiller, så må du ha en bakre treer som defuserer høye baller, har et sparkespill og er sterk defensivt.
«Han krysser av i boksene. Jeg elsker ham fortsatt som 15, men er vi villige til å vurdere et alternativ når jeg er 12? Vel, ja det er vi.”
Foster antydet effektivt at det egentlig ikke spiller noen rolle hva Barrett tilbyr på midtbanen fordi han spiller en så viktig rolle på bakspilleren, spesielt mot slike som Sør-Afrika og sidene på den nordlige halvkule.
Hvis Barrett ikke hadde sittet bakerst i Johannesburg tidligere i år, ville All Blacks vært i stand til å vinne en usannsynlig 35-23 seier? Gang på gang pepret Springboks 25-åringen med høye baller og gang på gang tok Barrett dem med stor letthet. Mens slike som Damian McKenzie, Beauden Barrett og potensielt til og med Vil Jordan er kanskje mer i stand til å utløse angrep fra backfield, de har ennå ikke vist seg som eksepsjonelt pålitelige alternativer under høyballen, og Foster – eller hvilken som helst trener – ville vært nervøs på vei inn i en VM-utslagskamp mot slike som Sør-Afrika eller Irland uten noen de kan stole på på bakspiller.
Hvis Barrett skal gjøre det permanente byttet til midtbanen, må Foster sikre at han er i stand til fullt ut å forstå plagene med rollen før Frankrike 2023, samtidig som de spikrer deres førstevalg-back – en som er trygg som hus når det gjelder å desarmere den uunngåelige mengden av høyballer som vil komme hans vei på ulike stadier gjennom flaggskipbegivenheten. Den førstnevnte oppgaven virker veldig gjennomførbar – Barrett har allerede vist et enormt potensial i nr. 12-trøya. Den siste utfordringen fremstår imidlertid som langt vanskeligere.
Beauden Barrett ble brukt som fullback gjennom hele 2019-turneringen, og selv om prestasjonene hans absolutt ikke var skyld i at New Zealand til slutt krasjet ut av konkurransen i semifinalen, hadde backlinjen aldri helt den balansen som All Blacks-trenerne ville ha. vært ute etter. Nå, tre år senere, vil Foster se på et lignende oppsett? Richie Mo’unga har utvilsomt modnet som spiller og er kanskje mer i stand til å dominere backlinjen rundt parken enn han var i 2019, selv med Barrett på banen, men det er absolutt risiko involvert.
Jordie Barretts opptreden mot Wallabies fikk naturligvis mange New Zealand-fans til å spytte ved tanken på å endelig ha en jack-of-all-trades tilbake i nr. 12-trøya for første gang siden. Lånt stein kalt tid på sin All Blacks-karriere etter verdensmesterskapet i 2015, men et skifte til midtbanen fra hans tradisjonelle bakspillerrolle vil skape nye utfordringer for Ian Foster – utfordringer som kanskje ikke rettferdiggjør et permanent skifte.