Bank of England, som er på vakt mot å virke panikkfull av sterlings nesedykk, har bare sagt at det er “overvåke utviklingen” og antydet en kraftig renteøkning når politikerne møtes neste gang. Dessverre er det nesten alt de kan gjøre på dette stadiet.
Noen har antydet at BoE kunne følge Bank of Japan inn griper direkte inn i valutamarkeder for å støtte opp sterling og blodige nesene til noen få hedgefondmagnater som satser mot det.
Problemet – utover nytteløshet av BoJs egen innsats — er at Storbritannia faktisk har svært lite ildkraft til å gjøre det. Her er Verdensbankens data for de internasjonale reservene til alle G20-landene ved utgangen av 2021.
Som du kan se, rangerte Storbritannia mellom Mexico og Indonesia på den tiden. Og det faktiske nivået av sanne, tilgjengelige likvide utenriksreserver er enda lavere, ettersom ting som gull (omtrent 17,2 milliarder dollar verdt å sitte i BoEs hvelv) og IMFs spesielle trekkrettigheter (38,9 milliarder dollar) ikke lett brukes til å støtte pund.
Det siste uttalelse fra BoE indikerer at Storbritannias brutto valutareserver faktisk var rettferdig 107,9 milliarder dollar i slutten av august (du finner hele oversikten i et Excel-regneark her).
Til sammenligning var Japans valutareserver på 1,17 milliarder dollar i slutten av august. Til og med Indonesia har 118,9 milliarder dollar i flytende valutareserver – litt mer enn Storbritannias tilgjengelige ildkraft.
Gitt hvor stort og flytende pundmarkedet er, vil det sannsynligvis ikke bare være nytteløst å forsøke å intervenere direkte – som å skyte en vannpistol mot en rasende brann – det kan til og med gi tilbakeslag, gitt mangelen på Storbritannias reserver. Exante Datas Jens Nordvig har en god Twitter-tråd om emnet:
GBP hadde en VELDIG dårlig dag på fredag
Hva kan britiske beslutningstakere gjøre for å stabilisere finansmarkedene (valuta, obligasjoner, aksjer)?
Er valutaintervensjon et alternativ?
= En tråd
— Jens Nordvig 🇩🇰🇺🇸🇺🇦 (@jnordvig) 24. september 2022
I Storbritannias forsvar er dette imidlertid ikke fullt så utilstrekkelig som det kan virke. Det er gode grunner til hvorfor Storbritannias valutareserver er mye mer beskjedne enn land som Indonesia og Mexico.
Storbritannia har kanskje ikke verdens dominerende reservevaluta lenger, men til tross for et århundre med relativ økonomisk nedgang forblir pundet en reservevaluta, som du kan se fra IMFs siste sentralbankens reservesammensetning data.
Det betyr at Storbritannia er mindre sårbart for lunkene globale kapitalstrømmer. Sterling handler også helt fritt – i motsetning til noen av de “krypende pinnene” i den utviklede verden – og Storbritannia låner nesten ikke i utenlandsk valuta. Gitt dette gir det ikke mye mening for Storbritannia å slepe rundt på enorme mengder valutareserver.
Når det er sagt, betyr det at presset på enhver ønsket støtte til pund må komme fra BoEs pengepolitiske verktøysett, noe som gjør at det er litt av en vanskelig situasjon akkurat nå.
En nødøkning ville bare styrke stemningen i fremvoksende markeder og muligens sende pundet lavere. Ja, BoE burde sannsynligvis ha hevet rentene med mer enn 50 basispunkter da den møttes i forrige uke, og i ettertid ville den absolutt ha likt det, gitt det markedssjokkerende «minibudsjettet» regjeringen avduket like etter. Men å opptre nå ville stinke av panikk.
Det betyr imidlertid at BoE må lyde veldig tøft til neste møte tidlig i november, og deretter møte og muligens overgå forventningene til en uhyggelig renteøkning. For kontekst priser markedene for tiden inn i det minste en renteøkning på 150 bp 3. november.
© Bloomberg
Likevel, det som kan være nødvendig for at pund skal gjenvinne fotfestet på en mer varig basis er et skifte i politikken fra den britiske regjeringen. Ellers er faren at BoE uunngåelig skuffer og pund blir tatt til vedskjulet igjen. Her er JPMorgans Allan Monks:
Ved å utsette forventningene til når ratene neste gang vil bli satt, gir BoE litt rom for regjeringen til å gjøre noe i mellomtiden for å stabilisere situasjonen. Hvis det lykkes, vil det redusere beløpet som BoE til slutt må heve rentene med. . . Med mindre det kommer noe mer konkret fra kansleren i forkant av neste møte, som . . . det er lite som tyder på for øyeblikket, vi tror BoE vil bli tvunget til å validere markedsrenteforventningene ellers risikere å levere en duevis skuffelse som ender opp med å øke langsiktige inflasjonsforventninger.