I løpet av de siste 12 månedene har det vært umulig å unnslippe uttrykket “New England”. Med Marcus Smith kl 10, Freddie Steward på bakspiller og Alex Dombrandt på bakerste rad har Eddie Jones frisket opp mulighetene sine over hele parken foran neste års Rugby-VM. Noen av disse spillerne velger seg selv – Smith har bevist at han er i stand til å utvikle seg til en virkelig topp-10 og fortjener flere internasjonale muligheter. Steward er modellen til en moderne back, som hever seg høyt over konkurrentene. På vingen står Jones imidlertid overfor et lite dilemma.
De Gallagher Premier League er en konkurranse absolutt stablet med friske, spennende engelske kantspillere. Utover det erfarne Jonny May og Anthony Watsondet elektrifisere Adam Radwan og Henry Arundell ha gassen til å få Lightning McQueen til å se ut som en ødelagt bobil. Faktum Adan Murley, Ollie Hassell-Collins og Louis Lynagh alle forblir uncapped snakker volumer av Englands dybde ut bredt. Helvete, Max Malins klarer ikke engang å være med i troppen lenger.
Det er imidlertid en spiller som virkelig har løftet hånden til Eddie Jones – og det er Northampton Saints’ Tommy Freeman. Freeman er en bakspiller, og er alt Jones vil ha i en kantspiller. Enestående under den høye ballen, balansert på og utenfor ballen, og dekker hvert gresstrå. Da Freeman ble valgt på vingen i sommer virket kanskje ikke som det opplagte valget, men ble støttet opp av sine 13 forsøk for Saints forrige sesong.
Først, la oss ta en titt på et av disse forsøkene, og hvordan det innkapsler Freemans angrepsevne. Dette forsøket ble scoret i andre omgang mot Newcastle, og Freeman har allerede to forsøk under beltet i denne kampen!
Cirklet i rødt (over) er Newcastles Jamie Blamire, som nettopp har snappet opp en Northampton-pasning og er i ferd med å gjøre et utbrudd. Sirklet i hvitt er Tommy Freemansannsynligvis den syvende nærmeste Saints-spilleren til ballen!
Blamire er kanskje en hore, men han er ganske rask. Freeman gjør en fantastisk innsats for å jage ham ned før han når halvveislinjen, og tvinger Blamire til å gå inn.
Mens Blamire kaster avlastningen, forplikter Freeman seg ikke til å ta en takling. Han setter seg av, lar det tregere dekkforsvaret ta igjen mens ballen er i luften og henger tilbake. På 10m-linjen dekker han samtidig backfeltet og markerer Alex Taitsom sannsynligvis ville headet mot venstre hjørne hvis han fanget ballen.
Tait fomler ballen og Northampton får den raskt i Freemans hender. Da Tait har flommet fremover på linjebruddet, er det ingen hjemme bak. Hvis det var fem meter til utenfor Freeman, kunne han sannsynligvis bare løpt den inn, men i stedet setter han den på tåen til like innenfor 22.
Slik er nøyaktigheten til Freemans høyre støvel, Tait er den eneste Newcastle spiller som realistisk sett kunne komme hvor som helst i nærheten av ballen. Freeman vet at dette er et rett fotløp på dette stadiet, med 10 meter forsprang. Han kontrollerer ballen utmerket for å fullføre sitt hat-trick.
Ikke undervurder ferdighetsnivået som er involvert i dette forsøket. Hele denne sekvensen foregår over 18 sekunder, hvor Freeman løper rundt 130 meter; fra motstanderens 5m-linje, til sin egen 10m-linje, sidelengs til vingen og tilbake til målområdet. Å dekke den avstanden og fortsatt ha bevissthetsnivået og gjennomføringen for å sette det sparket på pengene er virkelig eksepsjonelt.
Deretter, la oss se på et mye enklere forsøk Freeman satte opp for Saints forrige sesong – brødet og smøret fra klubbens rugby. Dette forsøket scores i det 38. minutt mot Saracens.
Ved denne anledningen spiller Saints en 1-2-3-2-struktur, med to angripere på gulvet, en blinker til blindsiden som et lokkemiddel, to på høyre ving (ute av skudd) og en tre-pod på midtbanen. På dette stillbildet ser forsvaret til Sarries ok ut. Maro Itoje og Vincent Koch har denne gruppen på tre dekket, men Billy Vunipola (bak ruck) har ikke brettet seg og presset alle ut en eller to meter. I teorien er ikke dette en stor defensiv glipp, men en viss Northampton-back er i ferd med å få dem til å se veldig, veldig dumme ut.
Koch har blikket festet på Api Ratuniyarawa på tippen. Freeman (sirkelt i grønt), som opprinnelig sto ekstremt dypt og bredt, kommer milevis unna for å gjøre trepoden om til en firer – dette er linjen til et utmerket nummer 8.
Når ballen løftes for Freeman, har Koch fortsatt øynene på den opprinnelige gruppen med spiss. Itoje gambler på å blokkere pasningen, men med Mako Vunipola (utenfor Koch), den eneste forsvareren med noen sjanse til å komme til Freeman, vinkler han linjen enda lenger innover, noe som betyr at han bare må overgå to slitne rekvisitter for å bryte linjen. Kochs balltitting er en liten feil, men det skaper nok et gap for Saints-vingen til å bli gjennom.
Freeman går rundt Aled Davies for å avslutte like ved siden av stenderne. En liten feil i D av Sarries ble til en 7-poenger for Saints på et blunk.
Freemans evne til å endre sin linje sent, eller omgå før han mottar ballen, er en ferdighet som skaper så mange forsøk for Northampton. Neste gang du ser på en samling av høydepunkter, husk det.
Til slutt, la oss vurdere hvordan dette oversettes til internasjonal rugby. Freeman spilte den andre og tredje testen mot Australia i sommer, og gjorde en utmerket jobb. I den siste testen gjorde han rene pauser på sine to første ballberøringer, og hadde en direkte innflytelse på Freddie Stewards forsøk på slaget til pause. La oss ta en kort titt på det øyeblikket.
Freeman står på vingen her overfor Reece Hodge. Fristelsen er å holde bredden, holde seg firkantet og rase Hodge til hjørnet. Freeman ser imidlertid at Australia tar i bruk et hardt driftforsvar og risikerer ikke å bli satt i kontakt.
Han kutter innover og slår Hodge til plassen mens Steward sender ham ballen. Han endrer retning tre ganger på to sekunder, og går fra overs, til unders, tilbake til overs.
Han skaper nok skille mellom seg selv og Tom Wright at han har en rimelig sjanse til å score, til tross for at Australia er godt nummerert. Han pumper beina til innenfor en meter fra streken.
Hvis ikke for en takling i verdensklasse av Wright, vil du gjerne at Freeman skal score her. Heldigvis scorer Steward på samme plass to faser senere.
Så, la oss oppsummere. Hva vil Eddie Jones i en kantspiller, og gjør Tommy Freeman har disse ferdighetene? Syn? Kryss av. Angripende spark? Kryss av. Høy ballferdighet? Kryss av. Arbeidsfrekvens? Åhhh ja. Kjører gode vinkler? Se ikke lenger.
Gjør ingen feil, det er stor konkurranse på vingen for England. Men gitt litt tid, vil Jones absolutt finne en individuell rolle for Freeman i sin start XV. Sammen med Steward som bakspiller og uansett hvilken speedster Jones har lyst på på den andre vingen, har Freeman potensialet til å bli stjernen i showet, og innkapslingen av “New England”-fansen hyller det.