Tallene: Fallende bensinpriser forrige måned ga en annen lav amerikansk inflasjonslesning på rad ettersom konsumprisindeksen steg med bare 0,1 % i august. Men rapporten viser også at inflasjonen har spredt seg bredere gjennom økonomien og er satt til å anspore Federal Reserve til å øke renten kraftig igjen.
Økonomer spurt av The Wall Street Journal hadde spådd et 0,1 % fall i KPI.
Den lille økningen i hoved-KPI forrige måned, senket den årlige inflasjonsraten til 8,3 % fra 8,5 % i juli og 9,1 % i juni. Avlesningen i juni var den høyeste siden 1981.
I et mer bekymringsfullt tegn steg den såkalte kjerneinflasjonen som utelater mat- og energiprisene med skarpe 0,6 %. Wall Street hadde spådd en økning på 0,3 prosent.
Fed ser på kjernerenten som et mer nøyaktig mål på fremtidige inflasjonstrender.
Økningen i kjernerenten det siste året eskalerte til 6,3 % fra 5,9 %, noe som understreker hvor mye inflasjon har blitt innebygd i økonomien. Kostnadene for stifter som mat, husleie, medisinsk behandling, møbler og nye biler steg i forrige måned.
Derimot steg inflasjonen i gjennomsnitt mindre enn 2 % i året i tiåret før pandemien.
Stort bilde: Fed forventes å øke rentene gjennom slutten av 2022 for å prøve å slukke den verste inflasjonsbrannen på fire tiår, men den har en lang vei å gå for å komme tilbake til nivåer før pandemien.
Sentralbanken risikerer imidlertid en amerikansk resesjon hvis den går for langt. Høyere renter reduserer inflasjonen ved å øke lånekostnadene for forbrukere og bedrifter og dermed bremse økonomien.
Sentralbanken er klar for nok en stor renteøkning på sitt neste møte 20.-21. september i Washington. Den skuffende KPI-rapporten antyder at ytterligere en tre-kvarts prosentpoeng økning er på trykk.
Nøkkeldetaljer: De lunkene overskriftene KPI-avlesningene i august og juli sto for det meste i fallende bensinpriser. Regjeringen sa at bensinprisene falt 10,6 % forrige måned. Den gjennomsnittlige amerikanske kostnaden for en gallon gass, som toppet $5 for første gang noensinne i juni, falt til $3,83 i slutten av august.
Den har siden falt til $3,69 i september, rapporterte Energy Information Administration, noe som tyder på en annen lav overskriftsinflasjon i neste KPI-rapport.
Resten av augustrapporten var imidlertid fylt med advarsler om inflasjon.
Dagligvarekostnadene steg igjen forrige måned, og de er opp 11,1 % det siste året – den største økningen siden 1979.
Leien steg 0,7 % i august, det samme gjorde boliger. Fed er spesielt bekymret for stigende husleie siden den er en av de største bidragsyterne til inflasjonen og viser få tegn til å snu.
Leieprisene har steget 6,3 % det siste året for å markere den største gevinsten siden 1990.
Flere dårlige nyheter: Medisinsk behandling blir dyrere igjen etter at prisene flatet ut under pandemien. Omsorgskostnadene har steget med 5,4 % det siste året, den største økningen siden 1993.
Prisene steg også forrige måned for nesten alt annet, med unntak av flypriser og brukte kjøretøy.
Den eneste gode nyheten: Inflasjonsjusterte lønninger steg 0,2 % i august for å markere den andre økningen på rad. Reallønnen har imidlertid falt 2,8 % det siste året.
Ser fremover: “Det underliggende inflasjonspresset forble intenst i august KPI-rapporten, noe som praktisk talt garanterer nok en overdimensjonert renteøkning fra Fed neste uke,” sa seniorøkonom Sal Guatieri i BMO Capital Markets.
Markedsreaksjon: Amerikanske aksjer åpnet kraftig lavere tirsdag da investorene reagerte på en sterkere enn ventet inflasjonslesning for august. Dow Jones Industrial Average DJIA,
-2,20 %
falt mer enn 500 poeng, eller 1,7 %, like etter åpningen, mens S&P 500 SPX,
-2,60 %
falt 2,2 % og teknologitunge Nasdaq Composite COMP,
-3,37 %
falt 2,9 %, ifølge FactSet-data.