Liz Truss, Storbritannias statsminister, har opphevet en rekke «halvbakte» ideer fremsatt av forretningssekretær Jacob Rees-Mogg for å radikalt reformere Storbritannias arbeidsmarked.
Rees-Mogg ønsket å kutte arbeidsplassens rettigheter, inkludert å innføre en form for feilfri oppsigelse for høyere inntekter og oppheve 48-timersuken, ifølge senior innsidere fra myndighetene.
Forslagene som ble fremsatt til statsministeren av forretningssekretæren er en del av regjeringens “streb for vekst” når den prøver å overbevise finansmarkedene om at de kan finansiere mer enn £40 milliarder i skattekutt.
Men en nummer 10-kilde sa at det var grenser for Truss entusiasme for deregulering: “Flere ubrukelige og halvferdige ideer har blitt foreslått og har blitt avvist.”
Som et tegn på politiske spenninger med Rees-Mogg, la kilden til: “Statsministeren ønsker å redusere byrdene på småbedrifter, men det kommer ikke til å bli et bål for ansettelsesregulering.”
Helt siden Brexit-avstemningen i 2016 har fagforeningsledere vært nervøse for potensialet for den konservative regjeringen til å kutte arbeidernes rettigheter etter at Storbritannia forlot EU.
I tillegg til å introdusere feilfrie oppsigelser for personer som tjener mer enn 50 000 pund i året, foreslo Rees-Mogg å skrinlegge bedriftens rapporteringskrav for kjønnslønnsforskjeller og hastigheten som selskaper betaler leverandørene sine, sa folk med kunnskap om diskusjonene.
Forretningssekretæren har også foreslått å fjerne rettigheter som gjør det mulig for byråarbeidere å “passere” til fulle arbeidsrettigheter, sammen med opphevelse av arbeidstidsdirektivet.
Pakken ville ha utløst en fiendtlig reaksjon fra fagforeninger som for tiden er stemmeseddel for streikeaksjoner over store deler av den britiske økonomien, inkludert jernbaner, helsevesen og posttjenester.
Men Truss’ allierte sa at Rees-Moggs ideer enten var halvformede eller uakseptable. Statsministeren har sagt at hun ikke vil berøre noens ferierettigheter eller gjøre noen vesentlige endringer i arbeidstidsdirektivet.
Ideen om å fjerne arbeidsrettigheter fra folk som tjener mer enn £50 000 er fortsatt i spill, men myndighetspersoner sa at enhver terskel måtte settes over £100 000 hvis den noen gang skulle bli implementert.
Rees-Moggs allierte mener et slikt trekk ville være akseptabelt fordi mange mennesker med høyere lønn hadde overførbare ferdigheter og ville lettere kunne flytte til andre jobber.
Frances O’Grady, generalsekretær for Trades Union Congress, sa at regjeringen virket fast bestemt på å rive opp arbeidernes «hardt tilvinnede» rettigheter.
“Enda en gang ser vi hensynsløse og kyniske tiltak – som vil nedgradere arbeidernes lønn og vilkår – som hastes gjennom uten konsultasjon og ingen reell tanke for virkningene på arbeidsfolk,” sa hun. “Ikke fornøyd med å kaste økonomien i uro, ønsker ministrene nå å skru klokken tilbake på arbeidsplassens rettigheter.”
I januar 2021 avslørte FT at Boris Johnsons regjering planla en etter Brexit overhaling av arbeidslovgivningenbare for Downing Street å insistere på at det ikke ville være “senke arbeidernes rettigheter.”
Til tross for denne forsikringen, utarbeidet Johnson stille en pakke med tiltak i april for å utvanne rettigheter på arbeidsplassen, ifølge tre Whitehall-tjenestemenn med kunnskap om diskusjonene.
Rees-Mogg, en ivrig brexiter – hvis siste jobb var som minister for Brexit Opportunities – har tidligere lovet at deregulering i kjølvannet av å forlate EU kan gi et “produktivitetsløft” til den britiske økonomien. Han har også tidligere tatt til orde for opphevelse av arbeidstidsdirektivet
Allierte av Rees-Mogg bekreftet at innleveringene til Truss hadde blitt sendt til nummer 10 i ånden til en statsråd som «tilbød ideer til sin statsminister».
Noen høytstående myndighetspersoner har klaget over at Downing Street ikke er helt med på sine forslag om omfattende deregulering.
Regjeringen har allerede trukket seg tilbake på andre områder der den hadde lovet å styrke arbeidernes rettigheter.
I det konservative partiets valgmanifest for 2019 sa det at det ville “oppmuntre til fleksibelt arbeid og konsultere om å gjøre det til standard med mindre arbeidsgivere har gode grunner til å la være”.
Men denne våren la regjeringen ned en etterlengtet ansettelseslov, som ville ha inkludert den fleksible arbeidsforpliktelsen fra Mays Dronningens tale, ifølge myndighetspersoner.
Det forsinkede lovforslaget – først kunngjort i dronningens tale i 2019 – hadde som mål å gi mer forutsigbare kontrakter, ett enkelt byrå for å håndheve arbeidstakerrettigheter, beskyttelse for gravide ansatte samt å gjøre fleksibelt arbeid til standardalternativet.