Oriontåken, som ble dannet for mer enn 4,5 milliarder år siden, vrimler av forskjellige fargede gasser, molekylært materiale, støv og spredt stjernelys, og et nytt bilde tatt av NASAs James Webb Space Telescope (JWST) er det første som ser på den kosmiske formasjonens senter, slik at forskere bedre kan forstå hvordan massive stjerner blir født av den kolossale skyen av støv og gass.
Bildet viser en åpen klynge av unge massive stjerner som former skyen av støv og gass med sin intense stråling og tette filamenter som kan spille en nøkkelrolle i å føde nye stjerner.
Tåken ble tidligere fotografert av Hubble-teleskopet i 2004, men denne enheten bruker synlig lys og utsikten ble skjult av de store mengdene stjernestøv.
JWST, derimot, oppdager det infrarøde lyset i kosmos, slik at observatører kan se gjennom disse lagene av støv og kikke inn i dets kosmiske sentrum – et område som nettopp nå har blitt sett av menneskelige øyne.
Oriontåken, som ligger 1350 lysår fra Jorden, sies å være lik vårt eget solsystem, som forskerne mener kan gi ledetråder til hva som skjedde i de første millioner årene av planeten vår.
NASAs James Webb-romteleskop har tatt det mest detaljerte bildet av Oriontåken som ligger 1344 lysår fra Jorden, som eksperter sier kan gi ledetråder til de første millioner årene av vårt eget solsystem
En tåke er navnet som er gitt til en gigantisk sky i verdensrommet laget av støv, som også er områder som føder nye stjerner – Oriontåken antas å ha skapt tusenvis av nye stjerner.
De nye startene sender ut lys som igjen får gasskyen til å slå slående rødt, blått og grønt.
Oriontåken er omtrent 24 lysår på tvers – ett lysår er omtrent seks billioner miles – og er det nærmeste store stjernedannende området til Jorden, noe som gjør at den noen ganger kan sees med det blotte øye.
NASA sa tidligere at landskapet med støv og gass ligner platåer, fjell og daler som minner om Grand Canyon.
Bildet viser en åpen klynge av unge massive stjerner som former den kolossale skyen av støv og gass med sin intense stråling og tette filamenter som kan spille en nøkkelrolle i å føde nye stjerner
Tåken ble tidligere fotografert av Hubble-teleskopet (til venstre) i 2004, men denne enheten bruker synlig lys og utsikten ble skjult av de store mengdene stjernestøv. James Webb (til høyre) er i stand til å fange infrarødt lys, slik at det kan se forbi støvet
«I denne bollen med stjerner ser vi hele stjernedannelseshistorien til Orion trykt inn i egenskapene til tåken: buer, klatter, søyler og støvringer som ligner sigarrøyk,» sa NASA i en blogg innlegg.
“Hver funksjon forteller en historie om stjernevinder fra unge stjerner som påvirker stjernemiljøet og materialet som kastes ut fra andre stjerner.”
Den vestlige astrofysikeren Els Peeters og hennes team har jobbet med dette prosjektet i fem år og er stolte over å endelig dele dataene med verden.
“Disse nye observasjonene lar oss bedre forstå hvordan massive stjerner forvandler gass- og støvskyen de er født i,” sa Peeters, en vestlig astronomiprofessor og fakultetsmedlem ved Institute for Earth and Space Exploration.
Hun fortsatte å forklare at de massive unge stjernene frigjør store mengder ultrafiolett stråling til den omkringliggende skyen, og dette endrer formen på skyen, sammen med dens kjemiske sammensetning.
Hvordan dette fungerer, påvirker imidlertid stjerner på lengre avstand, og planetdannelsen er fortsatt et mysterium.
JWST fanget “trapesium-klyngen” av unge massive i midten, som former skyen av støv og gass med sin intense ultrafiolette stråling.
Trapeshopen refererer til den unge åpne stjernehopen i sentrum av tåken og har alltid vært skjult på grunn av støv rundt omkring som skjuler forskernes syn.
Her er et bilde som viser et større område rundt Oriontåken
De nye bildene viser også forskjellige strukturer i tåken, for eksempel proplyds, som består av en sentral protostjerne omgitt av en skive av støv og gass hvor planeter.
Og det er flere protostellare jetfly, utstrømninger og begynnende stjerner innebygd i støv spredt utover bildene.
Institut d’Astrophysique Spatiale (IAS) førsteamanuensis Emilie Habart sa i en uttalelse: “Vi har aldri vært i stand til å se de intrikate fine detaljene om hvordan interstellar materie er strukturert i disse miljøene, og å finne ut hvordan planetsystemer kan dannes i tilstedeværelsen av denne sterke strålingen.
“Disse bildene avslører arven til det interstellare mediet i planetsystemer.”
James Webb-teleskopet: NASAs teleskop på 10 milliarder dollar er designet for å oppdage lys fra de tidligste stjernene og galaksene
James Webb-teleskopet har blitt beskrevet som en ‘tidsmaskin’ som kan hjelpe til med å avdekke hemmelighetene til universet vårt.
Teleskopet vil bli brukt til å se tilbake til de første galaksene som ble født i det tidlige universet for mer enn 13,5 milliarder år siden, og observere kildene til stjerner, eksoplaneter og til og med månene og planetene i vårt solsystem.
Det enorme teleskopet, som allerede har kostet mer enn 7 milliarder dollar (5 milliarder pund), regnes som en etterfølger til det kretsende romteleskopet Hubble
James Webb-teleskopet og de fleste av instrumentene har en driftstemperatur på omtrent 40 Kelvin – omtrent minus 387 Fahrenheit (minus 233 Celsius).
Det er verdens største og kraftigste orbitale romteleskop, i stand til å se tilbake 100-200 millioner år etter Big Bang.
Det kretsende infrarøde observatoriet er designet for å være omtrent 100 ganger kraftigere enn forgjengeren, Hubble-romteleskopet.
NASA liker å tenke på James Webb som en etterfølger til Hubble i stedet for en erstatning, da de to vil jobbe sammen en stund.
Hubble-teleskopet ble skutt opp 24. april 1990 via romfergen Discovery fra Kennedy Space Center i Florida.
Den sirkler rundt jorden med en hastighet på omtrent 17 000 mph (27 300 km/t) i lav jordbane i omtrent 340 miles i høyden.