Det er 25 år siden jeg begynte å bruke mobiltelefoner, og selvfølgelig var det første navnet jeg tenkte på, Nokia. Den gang var det mange populære merker som Ericsson, Motorola, Sony, etc., men Nokia var paradigmet. Min aller første telefon var faktisk ikke min, fordi jeg fikk den av min venn og brukte den i et par måneder – Nokia 8110. Ja, den som ble vist i Matrix-filmen. Jada, den var litt justert, siden den originale modellen ikke åpnet glideren med en fjær.
Likevel brukte jeg Nokia 8110 i 1997, altså nesten to år før Matrix kom ut, men på den tiden var det ingenting å bytte telefon på i dag.
Et år senere kjøpte jeg min egen telefon – Nokia 6110. Veldig bra telefon med batteri som varte i mer enn en uke. På den tiden kunne telefonene stort sett bare ringe og sende SMS, men konkurransen ble til som et kappløp om å gjøre dem mindre. I år 2000 fikk jeg 8210. Vi kalte den Match Box. Telefonen var så liten at folk ikke trodde det faktisk var en telefon, men heller et slags leketøy for barn.
På den annen side hadde de rett. Det var et leketøy, men for store gutter. I midten av 20-årene gjorde det å ha en slik telefon at jeg ble populær blant venne- og bekjentskapskretsen. “Hei, det er fyren med en merkelig telefon som får plass i den lille lommen på Levi’s 501.”
Jeg beholdt den i et år eller litt mer, men så skjedde det noe. Produsentene innså at telefoner trenger noen forbedringer for å holde kjøpere interessert. Så der kom WAP. Den første Internett-protokollen for små monokrome skjermer, som kunne gi grunnleggende informasjon fra nettsider, måtte justeres slik at telefonene muligens kunne motta informasjon. Modemhastigheten var 9600 bps (5 ganger langsommere enn 56k modemer på PC-er). Det var forferdelig selv for den tiden, men likevel noe.
Så jeg kjøpte Nokia 6210. Mye større enn min 8210, men den hadde også en ganske større skjerm, og selvfølgelig WAP. Siden det virkelig var vondt å koble til Internett via et 9k-modem, forlot jeg den ekstremsporten, men beholdt telefonen, som varte litt lenger. Jeg bestemte meg for å vente på en bedre opplevelse siden operatørene gjorde forberedelser til GPRS og UMTS (3G).
Min neste telefon var den ikoniske Nokia 7650. Den første verdensomspennende mobiltelefonen med kamera, og blant de første med fargeskjerm. Dette var virkelig en revolusjon, men vennene mine forsto meg ikke helt, og selvfølgelig min besettelse. De pleide å gjøre narr av meg og håne meg for at jeg har en TV-telefon. Noen ganger har jeg sagt til dem «bare vent», fordi jeg visste at den dagen var i ferd med å komme, men de forsto meg fortsatt ikke. Ja, jeg vet at jeg er tilbakestående.
Foruten kameraet, brakte 7650 så mye etterlengtet GPRS, slik at du kan bruke Internett med hastigheter som ligner på PC-en din. Likevel var det ikke så nyttig, for ikke mange nettsider ble justert for å vise forenklede sider. På den annen side kan du bruke den til e-post og MMS. Det var mange andre funksjoner, som Bluetooth, slik at du kunne koble til hodetelefonene dine trådløst.
Tiden gikk, og telefonene utviklet seg. Mitt neste valg var Nokia 6600, som fortsatt er en av mine favoritttelefoner gjennom tidene. All den teknologien, en større skjerm og andre ting er pakket inn i perfekt designet maskinvare. Jeg var forelsket i denne telefonen, og jeg vil aldri angre på at jeg ga den bort til en venn av meg etter å ha kjøpt den neste. Jammen, jeg burde ha holdt det for meg selv og lagt det i en tidskapsel.
I mellomtiden begynte operatører i Kroatia å implementere 3G-teknologi, og min neste telefon måtte støtte det av åpenbare grunner. Så jeg valgte Nokia 6630. Ikke så godt designet som 6600, men den kom med 3G-støtte. I tillegg hjalp det meg å bli interessert i Symbian-programmering. Entusiasmen min varte imidlertid ikke lenge, fordi koden ble skrevet i C++, med flere begrensninger (på grunn av skjermstørrelse) enn fordeler.
Jeg ga opp å utvikle apper for Symbian, men ikke Nokia-telefonene. Den neste var N70, som ga et bedre kamera, tilkoblingsmuligheter og minnemuligheter. Et år senere kjøpte jeg N95, den første telefonen med GPS. Virkelig revolusjonerende, men med en stor feil – batterilevetiden. Det var så irriterende å lade telefonen en gang om dagen, vel vitende om at tidligere modeller varte noen ganger lenger. Hvis jeg visste hva som vil ha skjedd med telefonbatterier 10 år senere, ville jeg aldri solgt den kort tid etter.
Av en eller annen grunn hadde jeg en følelse av at Nokia var i ferd med å miste fart, og dessverre hadde jeg rett. Jeg forlot ideen om å ha en flaggskipmodell, så jeg fokuserte heller på jobb. Siden jeg samtidig brukte en BlackBerry-enhet, som hadde en unik funksjon kalt BIS (BlackBerry Internet Service) som ga flatt Internett, var det en må-ha-enhet for forretningsformål. Likevel var jeg ikke helt fornøyd med BlackBerry som telefon, så jeg flyttet til Nokia E61i.
Ja, BlackBerry lærte meg at det fysiske QWERTY-tastaturet var en av de beste funksjonene på telefoner for bedrifter, og Nokia i samarbeid med BlackBerry annonserte “BlackBerry Connect”-tjenesten, som muliggjorde bruk av BlackBerry-tjenester på Nokia E61i. Verden var min. Jeg beholdt denne telefonen i flere år, og jeg ville ikke måtte flytte til en annen hvis jeg ikke hadde ødelagt den. Hva er en katastrofe. Jeg ønsket å kjøpe den samme modellen igjen, men BlackBerry Connect-tjenesten begynte å bli buggy. Så jeg måtte flytte til selve BlackBerry igjen, men ville fortsatt ha en Nokia.
Kompromisset var – å bære to telefoner igjen. Så jeg kjøpte Nokia E63 og fortsatte å bruke den sammen med en rekke BlackBerry-modeller.
På det tidspunktet i historien begynte Nokia å henge etter nye teknologier og miste fordelen. Apple kom med iPhone, og Android ble født. Symbian OS ble omskrevet over alt, men kunne fortsatt ikke konkurrere med fremrykkende tropper fra Apple, Google, HTC og Samsung. Så Nokia E63 var den siste Nokia-telefonen i min besittelse, men jeg sluttet aldri å elske merket. Jeg hadde et visst håp for fremtiden, men da Stephen Elop annonserte at Nokia ville bli levert eksklusivt med Windows Phone OS, ga jeg rett og slett opp.
Likevel, i 2016, reiste Nokia-merket opp fra de døde, men oppnådde aldri mine personlige forventninger. Likevel tror jeg det fortsatt er mye potensial i markedene for at Nokia kan skinne igjen, og jeg ser frem til å møtes i det øyeblikket.