Jupiter vil være det nærmeste den har vært på 59 år i Australia de neste nettene


Jupiter vil bli lysere og større på nattehimmelen når den svinger forbi planeten vår på den nærmeste avstanden den har vært på 59 år.

Australiere vil kunne se den største planeten på nært hold i løpet av de kommende ukene, med tirsdag som en av de beste dagene å se den enorme gassplaneten forutsatt at himmelen er klar.

Midnatt vil være den beste tiden å se den sitte over kontinentet, men skumring og daggry vil også by på bedre utsikt enn vanlig.

Ved solnedgang er det best å se på horisonten som vender bort fra solen, mens du ved soloppgang kan se det hvis du ser vestover med ryggen mot den stigende solen.

Den massive planeten (bildet, med sin berømte 'Red Spot') er 591 millioner km unna Jorden, og ikke siden oktober 1963 har stjernekikkere hatt en så stor mulighet til å oppdage den på nattehimmelen

Den massive planeten (bildet, med sin berømte ‘Red Spot’) er 591 millioner km unna Jorden, og ikke siden oktober 1963 har stjernekikkere hatt en så stor mulighet til å oppdage den på nattehimmelen

Jupiter vil fortsatt være 591 millioner km unna Jorden, men ikke siden oktober 1963 har stjernekiggere hatt en så stor mulighet til å se den på nattehimmelen.

Det fortalte astrofysikkprofessor Jonti Horner i Queensland ABC gassplaneten stiger ved jordas solnedgang og går ned ved soloppgang – en hendelse som skjer hver 13. måned.

Dette er når det fremstår som størst og lysest enn noen annen gang på året.

“På den tiden er jorden nærmest Jupiter for det året – så vi vil beskrive det som at jorden nærmer seg Jupiter nærmest,” sa professor Horner.

“Men ikke alle nære tilnærminger er like, noen er nærmere enn andre.”

Jupiter og Jorden er på en bane rundt solen som ikke alltid er nøyaktig sirkulær (bildet, en grov illustrasjon av størrelsen på Jorden sammenlignet med Jupiter)

Jupiter og Jorden er på en bane rundt solen som ikke alltid er nøyaktig sirkulær (bildet, en grov illustrasjon av størrelsen på Jorden sammenlignet med Jupiter)

Jupiter og Jorden er på en vei rundt solen som ikke alltid er nøyaktig sirkulær.

Nå er jorden nærmest Jupiter, mens den massive gasskulen er nærmest solen.

Overlappingen av de to hendelsene, som ikke finner sted igjen før i 2139, vil få gassplaneten til å virke lysere og større på himmelen.

På tirsdag vil den nå “opposisjon” – som er når planeten vil dukke opp overfor solen til de på jorden.

Planetens nærmeste tilnærming til jorden faller nesten aldri sammen med motstand, noe som betyr at årets synspunkter vil være “ekstraordinære”, ifølge NASA.

Jupiter vil imidlertid virke litt større og lysere de neste ukene.

Selv om det er en av få planeter som kan sees med det blotte øye, anbefaler NASA fortsatt å bruke en eller annen type teleskopinstrument for å se den

Selv om det er en av få planeter som kan sees med det blotte øye, anbefaler NASA fortsatt å bruke en eller annen type teleskopinstrument for å se den

Jupiter vil være rett over Australia ved midnatt og bør være synlig hele natten, så lenge det ikke er noe skydekke eller skarpe lys (bildet, et bilde av planeten tatt av Juno-romfartøyet i 2019)

Jupiter vil være rett over Australia ved midnatt og bør være synlig hele natten, så lenge det ikke er noe skydekke eller skarpe lys (bildet, et bilde av planeten tatt av Juno-romfartøyet i 2019)

Professor Horner sa at planeten vil være i den mørkeste delen av himmelen, hvor det er mindre klare stjerner.

“Det gjør det enda mer uttalt … det er ingenting som kan konkurrere med Jupiter,” sa professor Horner.

Han la til at det vil være rett over Australia ved midnatt og bør være synlig hele natten, så lenge det ikke er skydekke eller skarpe lys.

Jupiter skal være synlig de neste månedene i svakere skala.

Det kan sees ved solnedgang når folk ser mot øst og ved soloppgang mot vest.

Professor Horner sa at planeten vil være i den mørkeste delen av himmelen, hvor det er mindre klare stjerner

Professor Horner sa at planeten vil være i den mørkeste delen av himmelen, hvor det er mindre klare stjerner

Selv om det er en av få planeter som kan sees med det blotte øye, anbefaler NASA fortsatt å bruke en eller annen type teleskopisk instrument for å se den.

Et fire-tommers eller større teleskop ville tillate observatører å se Jupiters store røde flekk og bånd i mer detalj.

Den røde flekken er et århundres gamle stormsystem som er stort nok til å svelge jorden.

Jupiter har fascinert astronomer siden oppdagelsen i 1610 av Galileo Galilei med et lite teleskop han designet.

Den er 69 911 km i radius, mens jordens ekvatorialradius er 6 378 km, så hvis jorden var på størrelse med en drue, ville Jupiter vært på størrelse med en basketball.

Jupiter: den femte planeten fra solen

Jupiter har 75 måner og er solsystemets største planet.

Planeten er 591 millioner km unna Jorden.

Hvis jorden var på størrelse med en drue, ville Jupiter vært på størrelse med en basketball.

Dens radius er 69 911 km.

Jupiter roterer omtrent hver 10. time (en jovisk dag), men det tar omtrent 12 jordår å fullføre en bane rundt solen (et jovisk år).

Det er en gassgigant og mangler derfor en jordlignende overflate. Hvis den i det hele tatt har en solid indre kjerne, er den sannsynligvis bare omtrent på størrelse med jorden.

Jupiters atmosfære består hovedsakelig av hydrogen (H2) og helium (He).

I 1979 oppdaget Voyager-oppdraget Jupiters svake ringsystem. Alle de fire gigantiske planetene i vårt solsystem har ringsystemer.

Ni romfartøy har besøkt Jupiter. Sju fløy forbi og to har gått i bane rundt gassgiganten. Juno, den siste, ankom Jupiter i 2016.

Jupiter kan ikke støtte livet slik vi kjenner det. Men noen av Jupiters måner har hav under skorpene som kan støtte liv.

Jupiters store røde flekk er en gigantisk storm som er omtrent dobbelt så stor som jorden og har rast i over et århundre.

Jupiter er så sterkt forskjellig fra det jordboere anser for å være normalt.

Mellom dens utrolige størrelse, masse, sammensetning, mysteriene til dens magnetiske og gravitasjonsfelter, og dens imponerende system av måner, har dens eksistens vist oss hvor forskjellige planeter kan være.

Helt siden Galileo Galilei første gang observerte Jupiter nøye i 1610 ved hjelp av et teleskop av hans egen design, har forskere og astronomer vært enormt fascinert av den jovianske planeten.

Kilde: NASA Science and Universe Today