Det er ikke lett å prøve å finne noe å kjøpe i dagens rammede finansmarkeder. Selv om aksjene er langt ned – med S&P 500 av 17 prosent hittil i år – er det mange investorer som tror de kan ha ytterligere å falle.
Fondsforvaltere ser endelig ut til å ha blitt overbevist om at den amerikanske sentralbanken, verdens mektigste sentralbank, mener alvor med å beholde høye renterselv om dette betyr å tippe USA og mye av resten av verden inn i resesjon.
“Knapt noe har vært spart siden begynnelsen av august,” skriver Max Kettner, sjef for multi-aktiva strateg i HSBC, som oppsummerer situasjonen i et notat denne uken som viser at utviklede markeder, fremvoksende markeder, investeringsgrad og obligasjoner med høy avkastning (eller søppel) alle tanker sammen.
Så er det på tide å kjøpe? Ikke ennå, etter Kettners syn. Og det ville være en dristig detaljinvestor som stupte med fot først i dag. Men det betyr ikke at vi ikke kan ta en titt på de mer utbombede hjørnene av ressurspoolen.
Ta i betraktning fremvoksende markeder (EM), for eksempel. Lenge ute av favør, har de vært spesielt hardt rammet de siste månedene, med utenlandske investorer som har dumpet EM-aksjer og obligasjoner i fem måneder på rad til juli ifølge Institute of International Finance. Det er den lengste rekken av utstrømmer siden IIF-rekordene startet i 2005.
Kan prisene på EM-aktiva ha falt langt nok til at investorer bare kan ta litt mer selektiv eksponering mot EM-er som en del av en bred portefølje? Kanskje.
Et fokus for oppmerksomhet er India, som er rapportert å ha gått forbi Storbritannia som verdens femte største økonomi forrige uke, og den raskest voksende av verdens største økonomier. Bruttonasjonalproduktveksten vil være mer enn 8 prosent i år og holde seg nær 7 prosent de neste fem årene, ifølge IMF. Det er godt 2 prosentpoeng mer enn Kina, det mangeårige kraftsenteret i EM.
Landets statsobligasjoner i lokal valuta hadde en mini-rally i august etter Financial Times rapporterte at de snart kan bli inkludert i en stor global referanseindeks, som automatisk vil drive investeringer fra kapitalforvaltere som prøver å speile indeksen i fondene sine.
Til tross for det tunge slaget India led av Covid-19, holdt aksjemarkedet seg bedre gjennom pandemien enn mange av sine jevnaldrende. Hvis du hadde kjøpt indiske aksjer for tre år siden, ville du vært opp 47,5 prosent i dag, sammenlignet med en gevinst på 20 prosent for aksjer i avansert økonomi i MSCI-referansen, et tap på mer enn 5 prosent i fremvoksende markeder som helhet, og tap på nesten 18 prosent i Kina og 30 prosent i Brasil.
Glen Finegan, ledende porteføljeforvalter i Skerryvore Asset Management, mener Indias økonomi går inn i en ny fase, ledet av den nylige overgangen fra sterkt regulert til et mer liberalisert forretningsmiljø, og drevet av en ungdommelig befolkning som snart vil gi landet verdens største arbeidsstyrke, enda større enn Kinas.
“Det føles som om økonomien har gått forbi et vippepunkt, der veksten til en viss grad er selvbærende,” sier han. – Det er mye medvind.
Det kan høres overraskende ut for de som husker regjeringens kaotiske tidlige respons på Covid-19, da millioner av innvandrere i byer ble bedt om å returnere til landsbyene sine, spre koronavirus over hele landet og skade økonomien.
Før det, i november 2016, oppnådde regjeringen et suverent selvmål i form av demonetisering, da den over natten trakk ut mer enn 80 prosent av kontantene i omløp i et forsøk på å krympe den uformelle økonomien og øke skattetaksten – bare å forårsake økonomisk forstyrrelse. Dette ble forsterket av reformer i eiendom som, selv om de ble sett på som positive på lang sikt, forårsaket kortsiktige smerter.
Men andre politiske endringer har vært mer støttende. Hiren Dasani, forvalter av India-aksjeporteføljen i Goldman Sachs Asset Management, peker på et kutt i selskapsskatten i 2019, etterfulgt av en reform av arbeidslovgivningen som gjør det lettere for selskaper å ansette og si opp, og en ny tilnærming til privatisering, der regjeringen er villig til å selge kontrollerende aksjer i stedet for bare minoritetsposter. “Det er en veldig sterk syklisk bedring etter Covid,” sier han.
Dette er etter hans syn drevet av tre hovedfaktorer. Først er eiendomssektoren, iscenesetter et comeback etter bunnen. For det andre er privat konsum, som har vært mye sterkere enn forventet. Og for det tredje er private kapitalinvesteringer. Dette øker etter år med inaktivitet der mange selskaper reduserte gjelden sin, mens private banker har ryddet opp i balansen, redusert misligholdte lån og blitt stadig mer villige til å låne ut.
Resultatene er allerede synlige i indiske aksjekurser, som handles til multipler på mer enn 18 ganger forventet ettårs termininntjening, sammenlignet med et nylig historisk gjennomsnitt på 16. Dasani sier at inntjeningen er i ferd med å komme seg og kan gi 10 til 12 prosent årlige gevinster i rupi-vilkår, selv om verdsettelsen faller tilbake til det historiske nivået.
For utenlandske investorer, som må konvertere rupi-inntekter til sin egen valuta, er det én stor bekymring. Rupien har tapt rundt 7 prosent av dollarverdien i år, og utslettet mye av denne aksjeavkastningen.
Det er liten trøst at årets devaluering i stor grad ikke har vært drevet av indisk svakhet, men av økninger i dollaren, drevet av økningen i amerikanske renter. Med Fed fast bestemt på å fortsette, er andre valutaer sårbare.
Shilan Shah, senior India-økonom ved Capital Economics, sier India er langt fra immun – men er mindre utsatt enn mange EM-kolleger. “Økonomien er innenlandsdrevet.” Mens offentlig gjeld har økt kraftig de siste årene, til rundt 85 prosent av BNP, gir det faktum at den er lokalt holdt og i lokal valuta India større sikkerhet enn mange andre EM.
Finegan hos Skerryvore sier at mange vanlige forbrukeraksjer har blitt høyt verdsatt i Indias nylige rally, noe som gjør dem mindre attraktive, selv om det fortsatt er muligheter. En økning i aksjekursene siden midten av juni har ført til at Bombay-børsens Sensex-indeks har steget med 17 prosent, og har utslettet alle årets tidligere tap.
Blant hans valg er Crisil, et lokalt vurderingsbyrå godt posisjonert til å dra nytte av utvidelsen av Indias kapitalmarkeder. Han liker også legemiddelprodusenten Cipla.
Finegan sier Cipla og andre eksemplifiserer den økende sofistikeringen av Indias økonomi. Akkurat som landets IT-industri har utviklet seg fra lavkost-backoffice-operasjoner til globalt konkurransedyktige bedriftstjenesteleverandører, så har farmasøytisk industri gått fra å lage generiske legemidler til å bli med i den globale legemiddelutviklingskjeden.
Finegan sier at en måte for utenlandske detaljinvestorer å få eksponering mot India er å kjøpe dedikerte indiske aksjefond, men å unngå alle som investerer i statseide foretak.
Dzmitry Lipski, leder for fondsforskning hos Interactive Investor, foreslår å kjøpe asiatiske eller bredere EM-fond som kan justere eksponeringen mot India. Han gir eksempler på Pacific Assets Trust, med en tildeling på 46 prosent til India, eller Mobius Investment Trust, med en tildeling på 16 prosent. Han legger til at iShares MSCI India ETF – som sporer en indeks over store og mellomstore selskaper – er et enkelt alternativ for passive investorer.
For detaljinvestorer som leter etter en inngangsport til India, er det noen få ruter tilgjengelig. Alle som leter etter kortsiktig fortjeneste kan spille med Fed og det globale utsiktene. Men for de som er forberedt på å vente ut enhver umiddelbar ustabilitet i markedet, tilbyr India litt økonomisk håp i en tid da det ikke er mye rundt.