IQM, den finske leverandøren av kvantedatamaskinvare, har samlet inn en runde på 128 millioner euro ledet av klimateknologiinvestor Verdensfondet — Europas største kvanterunde noensinne. Innsamlingen kommer som Europas kvanteinnsats øker – denne måneden ble lanseringen av kontinentet først dedikert kvante VC-fond mens regjeringer også lover økt støtte til industrien.
De nye midlene skal gå til IQMs arbeid med å utvikle kvantedatamaskiner for å produsere løsninger på klimakrisen.
Hva er IQM?
IQM ble lansert i 2018 og er allerede den best finansierte av Europas oppstart av kvantedatabehandling. Det er nå samlet inn €178,5 millioner fra investorer, og €200 millioner hvis du inkluderer offentlige tilskudd og lån.
Selskapet er en av få europeiske startups som fokuserer på kvantedatamaskinvare – et felt der det er opp mot store amerikanske selskaper som IBM og Google. Det planlegger å selge datamaskinene sine til forskningslaboratorier, datasentre og selskaper.
Hvordan kan kvanteberegning hjelpe klimakrisen?
Datamaskiner, både kvante og konvensjonelle, er maskiner som du programmerer et problem inn i og får svar tilbake. Problemet med konvensjonelle datamaskiner er at det er noen problemer som er så komplekse at de vil beregne svaret i tusenvis av år – eller potensielt for alltid.
“Løftet til kvantedatamaskiner er at for noen av disse problemene kan de lage en snarvei, som bringer tidsskalaen fra 1000-vis av år, til timer, minutter eller sekunder,” forklarer IQMs medgründer og administrerende direktør Jan Goetz.
Hvis vi skal takle klimakrisen, er det komplekse problemer vi må overvinne – og kvantedatabedrifter tror de kan hjelpe.
“Vi sier ikke at kvantedatabehandling kan løse klimakrisen, men jeg tror kvantedatamaskiner kan ha en viss innvirkning på en positiv måte og kan bidra til å redusere CO2-utslipp til en viss grad,” sier Goetz.
Bedre batterier, mer effektiv solenergi og en erstatning for betong
En av nøkkelapplikasjonene der IQM tror kvante kan ha en innvirkning, er å utvikle mer effektive batterier for bedre å erstatte forbrenningsmotoren. Kvantedatamaskiner kan mer nøyaktig simulere hvordan kjemiske prosesser fungerer på atomnivå – og den presisjonen kan bidra til å utvikle mer effektive batterier.
Datamaskinene kan også simulere prosessene i en solcelle, for å finne ut hvordan de kan øke prosentandelen av lysspekteret som blir omgjort til elektrisk energi.
Goetz sier at datamaskinene også kan jobbe med alternativer til materialer som betong (som produserer en betydelig brøkdel av globale utslipp), i tillegg til å arbeide med energinettoptimalisering og gjøre trafikkflyten til byer mer effektiv for å redusere CO2-utslipp.
Andre selskaper jobber også med klimaapplikasjoner. Den franske kvantestartupen Pasqal har nettopp inngått en avtale med kjemiselskapet BASF for å jobbe med bedre værmodelleringsteknologi.
Hvor stor kan virkningen bli?
Kvantedatabehandling er fortsatt i sin tidlige fase. Etter hvert har bedrifter tenkt at de skal erstatte store datasentre, som jobber i flere dager med et problem.
For tiden kan konvensjonelle datasentre kjøre raskere enn kvante, men selskaper som IQM sier at teknologien snart bør overgå sentrene i hastighet.
McKinsey estimater at kvantedatabehandling kan bidra til å utvikle teknologier med potensial til å redusere 7 gigatonn CO2 i året innen 2035.
Å gjette utslippsbesparelsene til løsninger som ennå ikke er tenkt ut er et spekulativt spill, og Goetz er litt mer beskjeden i sine spådommer om virkningen. For brukstilfellene IQM allerede jobber med, kan det være 100 megatonn CO2-utslipp spart innen 2040.
“Vi ser kanskje de første søknadene før 2030,” sier han, “men det er en viss usikkerhet på tidsskalaene, så vi ønsket å være på den sikre siden.”
Freya Pratty er reporter i Sifted. Hun tvitrer fra @FPratty og skriver vårt klimateknologinyhetsbrev — du kan registrere deg her.