Kina bruker kjernefysiske anti-satellittvåpen for å ødelegge rommål i simuleringsøvelser; Er Elon Musks Starlink et mål?


I simuleringsøvelser brukte kinesiske militærforskere et kjernefysisk anti-satellittvåpen for å ødelegge satellitter i baner nær jorden, som Starlink-satellittene som tilhører Elon Musks SpaceX, ifølge den siste rapporten fra South China Morning Post (SCMP).

Russisk Su-30 SM jagerfly scorer et “drap” mot ukrainske fly under svingrolleoperasjoner; MOD deler video

Forskerne konkluderte med at en kjernefysisk eksplosjon i verdensrommet kan danne en radioaktiv sky over et område så stort som delstaten New York som kan ødelegge eller ødelegge satellitter i bane nær jorden.

Forskere ved Northwest Institute of Nuclear Technology i Xian, drevet av People’s Liberation Army (PLA), hevdet å ha utviklet en modell for å estimere rekkevidden og omfanget av skade et kjernefysisk anti-satellittvåpen kan forårsake i forskjellige høyder og utbytter.

Funnene til forskerne tyder på at et stridshode på 10 megaton kan utgjøre en alvorlig trussel mot satellitter hvis det detoneres i en høyde av 80 kilometer.

Bilde
Bilde for representasjon (Twitter)

En slik kjernefysisk eksplosjon forventes å gjøre luftmolekyler til radioaktive partikler og produsere en sky med en form som ligner på en opp-ned pære, sa kjernefysiker Liu Li og hans kolleger i en artikkel publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nuclear Techniques i oktober 15.

På fem minutter kan denne skyen stige til en høyde på nesten 500 kilometer og utvide seg over et område som overstiger 140 000 kvadratkilometer.

“Den sterke gjenværende strålingen fra ruskskyen kan forårsake feil på romfartøy som beveger seg i den, for eksempel satellitter, eller til og med forårsake direkte skade som kan føre til ødeleggelse,” sa forskerne.

En kjernefysisk detonasjon i verdensrommet kan sette en felle for fiendtlige satellitter

Lius team bemerket at det hadde vært mange datasimuleringer før som har studert bruken av kjernefysiske anti-satellittvåpen i verdensrommet. En kjernefysisk detonasjon i verdensrommet ville imidlertid ikke produsere mye av en sky på grunn av fraværet av luft.

I følge Liu og kollegene hans, ville høyenergipartiklene generert av hendelsen i stor grad bli fanget opp av jordens magnetfelt og danne et strålingsbelte rundt om på kloden, og true et bredt spekter av romfartøyer, gjøre atomvåpen ineffektive og svært farlige for anti -satellittformål.

Imidlertid vil en detonasjon i det nære rommet resultere i skydannelse på grunn av tilstedeværelsen av luftmolekyler. Ifølge Liu vil skyen som dannes være langt større i masse enn selve bomben.

“På grunn av den høye konsentrasjonen av fisjonsprodukter inne i ruskskyen, er de frigjorte gammastrålene og beta-partiklene sterke, noe som gjør deres effekt på romfartøy og kommunikasjon innenfor det berørte området sterkere,” skrev Lius team.

Forskere beskriver at umiddelbart etter eksplosjonen ville skyen stige oppover med en hastighet på opptil 2,3 kilometer per sekund, og sette en felle for målsatellitter.

Dessuten ville luftmolekylene, i stedet for å forbli i bane, falle tilbake til jorden, i motsetning til ved en rombasert eksplosjon, og dermed unngå strålingsbelteeffekten og redusere risikoen for andre satellitter eller romfartøy betydelig.

Kina kan bruke kjernefysiske anti-satellittvåpen mot Starlink-satellitter

Et slikt kjernefysisk anti-satellittvåpen ville tillate PLA å lamme eller ødelegge Starlink-satellitter plassert i Low-Earth Orbit (LEO), som lenge har vært en bekymring for kinesiske militærplanleggere.

I mai, den offisielle avisen til de kinesiske væpnede styrkene reiste bekymringer om risikoen forbundet med Starlink satellitt internettsystem, noe som tyder på at det amerikanske militæret kan bruke det til å dominere verdensrommet.

Starlink-satellitter
60 Starlink-satellitter stablet sammen før utplassering 24. mai 2019. (Wikimedia Commons)

“SpaceX har bestemt seg for å øke antallet Starlink-satellitter fra 12 000 til 42 000 – programmets ukontrollerte utvidelse og selskapets ambisjon om å bruke det til militære formål bør sette det internasjonale samfunnet i høy beredskap,” heter det i artikkelen på China Military Online, den offisielle. nyhetsnettsted tilknyttet Central Military Commission (CMC), Kinas høyeste nasjonale forsvarsorganisasjon ledet av president Xi Jinping.

Artikkelen bemerket også SpaceX Starlinks rolle under krigen mellom Russland og Ukraina, der Elon Musk ga Starlink-terminaler for å gjenopprette kommunikasjonen i de delene av landet der internett- eller telefonforbindelsen hadde stoppet etter beskytningen fra russiske tropper.

“I tillegg til å støtte kommunikasjon, kan Starlink, som eksperter anslår, samhandle med UAV-er [Unmanned Aerial Vehicles] og, ved å bruke big data og ansiktsgjenkjenningsteknologi, kan det allerede ha spilt en rolle i Ukrainas militære operasjoner mot Russland, heter det i China Military Online-artikkelen.

China Military Online-kommentaren listet også opp en rekke tilfeller siden 2019 da Starlink samarbeidet med det amerikanske militæret, inkludert den vellykkede dataoverføringstesten utført av US Air Force (USAF) 31. mars.

Testene evaluert og utforsket høyhastighetskommunikasjon som støtter F-35As operasjoner på avsidesliggende eller strenge steder. USAF uttalte at de var vitne til tilkoblingshastigheter 30 ganger raskere enn dagens militære satellittsystemer.

China Military Online-artikkelen siterte ikke navngitte militæreksperter og reiste også en mulighet for at Starlink kunne danne et andre og uavhengig internett som truet staters cyberspace-suverenitet.

En annen kinesisk militærstudie publisert i mai ba om utvikling av evner for å deaktivere eller ødelegge Starlink-kommunikasjonsnettverket, og fremheve de potensielle truslene som nettverket utgjør for Kinas nasjonale sikkerhet.

starlink
En gruppe Starlink-satellitter er synlige fra den internasjonale romstasjonen. (filbilde/Wikimedia Commons)

Siden konvensjonelle mottiltak som anti-satellittmissiler bare kunne nøytralisere et begrenset antall høyverdimål, og tapet av noen få lavkostsatellitter ikke ville ha stor innvirkning på Starlinks operasjoner, har kinesiske militærforskere derfor foreslått å angripe noen få utvalgte mål som kan skape en liten mengde romrester.

Romavfallet vil også treffe andre satellitter i samme bane og skape mer rusk, og skape et gap i Starlink-nettverket. Imidlertid kan ruskene også treffe vennlige satellitter.

Simuleringen kan også brukes for forsvar mot hypersoniske våpen

En Beijing-basert romforsker har sagt at simuleringen av en kjernefysisk detonasjon i verdensrommet ikke nødvendigvis betyr at Kina vil bruke et slikt våpen mot satellitter.

“Internasjonal lov har forbudt testing eller bruk av atomvåpen i både verdensrommet og atmosfæren,” sa forskeren til SCMP på betingelse av anonymitet på grunn av problemets følsomhet.

I stedet foreslo forskeren at simuleringen også kunne brukes for forsvar mot hypersoniske våpen designet for å reise lange avstander i nærromshøyder.

“Om det er lovlig å bruke atomvåpen som et forsvarstiltak mot et hypersonisk våpenangrep er fortsatt gjenstand for debatt i forskningsmiljøet,” sa forskeren.

Spesielt har Kina ikke testet et atomvåpen i det nære verdensrommet. USA detonerte en 3,8-megatons atombombe i en høyde av 77 kilometer over Johnston-atollen vest for Hawaii som en del av en eksoatmosfærisk atomvåpentest i stor høyde kalt ‘HARDTACK-Teak’-testen.

Ildkulen fra operasjon HARDTACK-Teak (Wikimedia Commons)

Eksplosjonen fra denne atomdetonasjonen sies å ha skapt en ildkule som ble fra lys gul til rød, og en massiv sky ble dannet fra eksplosjonen som forble synlig i omtrent en halv time.

Lius team sa at resultatene fra simuleringen deres samsvarte med HARDTACK-Teak, som angivelig produserte en sky som spredte seg over et område på over 700 kilometer.

USA gjennomførte også en kjernefysisk test i stor høyde kalt “Starfish Prime” i 1962, den største kjernefysiske testen utført i verdensrommet.

Testen ble utført med en Thor-rakett med et W49 termonukleært stridshode. Detonasjonen skjedde 400 kilometer over et punkt sørvest for Johnston Atoll og hadde et utbytte på 1,4 megatonn.