Stormens øye? Bedriftsledere og gründere forventer at en lavkonjunktur vil ramme. Foto / Getty Images
Kiwi-gründere blir stadig mer pessimistiske, midt i mangel på arbeidskraft, inflasjon og bakenden av pandemien, viser ny forskning.
Mangel på dyktige arbeidere forsterket med inflasjonspress og økende kostnader for alt
fra lønn, logistikk, varer, tjenester og utstyr viser seg å være en pågående hodepine.
Forskning fra Entreprenørorganisasjonens siste State of Kiwi Entrepreneurship Report viser at det er snikende pessimisme fra en tradisjonelt optimistisk gjeng.
Oppbevaring av ansatte og rekruttering er blant de største bekymringene for virksomheten, men det samme er trusselen om permitteringer hvis en lavkonjunktur inntreffer og virksomheten reduseres, og realiteten med at bedrifter blir tvunget i rekordfart til å overføre økende kostnader.
Entreprenører var optimistiske av natur, fortalte Richard Conway fra Entrepreneurs’ Organization (EO) til Herald.
“Men halvparten av menneskene vi snakker med er bekymret eller forventer ikke massiv vekst i løpet av de neste årene eller to, og jeg tror det er den forestående resesjonen vi hører om og mange forskjellige faktorer som bemanning,” sa han.
“Det er en av de minst optimistiske tidene de siste årene.”
I underkant av halvparten av gründerne i rapporten sa at de så på å utvide det neste året og trodde de ville øke inntektene og antallet ansatte.
Mye pessimisme blant gründere kan være knyttet til visse sektorer, inkludert konstruksjon, turisme og gjestfrihet, sa Conway.
Dette er fjerde året EO tar kontakt med denne forskningen. Sammenlignet med samme rapport i fjor var Kiwi-entreprenører nå delt 50/50 på pessimisme og optimisme i dagens forretningsmiljø og fremtidsutsikter.
Conway sa at gründere trodde en lavkonjunktur i New Zealand var sannsynlig, men i det minste ikke en dyp.
“Det er en tankegang om at det er mye kapital om fortsatt, og mye av det vil avhenge av hva som skjer med [election] neste år og faktorer utenfor vår kontroll. Men de fleste forventer at det vil komme en slags resesjon i fremtiden.”
Rapporten oppsummerte New Zealand-virksomheter for tiden som “skinn på tid, penger og arbeidskraft”.
Den advarte om at forretningsutvikling falt i veien da ressursene ble strukket til det ytterste.
«Selv om økende kostnader var vår største utfordring i løpet av det siste kvartalet, står vi nå overfor vreden fra oppsigelser, migrasjon og knappe ansettelsespotensiale som har gått forbi pengesaker.
“Uten våre folk kan vi rett og slett ikke holde løftene våre, og de små teamene som er igjen for å fylle hullene, føler belastningen,” heter det i rapporten.
Folk ble stresset over lønnsvekst og økende kostnader fordi mange måtte øke sine egne priser, og forevige syklusen med stigende priser.
“På den andre siden, i virksomheter som er relevante for øyeblikket, er det så mye etterspørsel. For eksempel innen digital markedsføring for øyeblikket er det så mye etterspørsel fordi alle ønsker å være online etter det som har skjedd de siste årene år.”
Rapporten skisserte også gjeldende markedsforhold og muligheten for resesjon betydde at New Zealand-virksomheten følte seg i klem.
“Virksomhetene er korte. Uten rom for ekstra ressurser til utvikling, har den uvurderlige veksttankegangen til våre ledere og teamene de leder kvalt.”
Til tross for undergang og dysterhet, sa Conway at det hadde vært et skifte i forståelse blant gründere om kvalitetsmennesker.
De siste ukene, til tross for utfordringer med lønnsinflasjon, har rekrutteringsinnsatsen økt i tråd med internasjonale trender, sa han.
“Tiden for å rekruttere er mye kortere nå enn den var for bare et par måneder siden. Det er flere som kommer inn i markedet.”
EO la også merke til en tilstrømning av nye unge gründere i løpet av de siste 12 månedene, noe som skyldes en kombinasjon av de som har mistet eller forlatt jobben sin under pandemiens høydepunkt.
“Vi ser en rekke nye ideer og nye mennesker som kommer opp gjennom rekkene. Det er oppmuntrende å se.”
EO har et medlemskap på over 100 gründere i New Zealand.