“La vi atis rèd”. Tretti år etter utgivelsen av Kalis sang, har bysse av artister økt med platens død og krisen med Covid-19-epidemien. Status i spillet.
“Uten bikini, uten monokini, kan jeg bli funnet naken”. Det er sangen som gjør susen akkurat nå i Guadeloupe. Den spilles av en ung kvinne, Fecat Jy, som ikke er musikkprofesjonell.
Hans uventede suksess kommer noen måneder etter Mixx Steph på Martinique. Sangen hans “Bienvenue à Saint-Pierre” drev ham inn i lyset. Han er heller ingen musikkproff.
Sangeren Fecat Jy og hennes Toutouni.
•
Mixx Steph synger “Welcome to Saint-Pierre”.
•
Suksessen til “Toutouni” og “Bienvenue à Saint-Pierre” utløste noen ganger opphetede debatter reist av artister og musikere, men også musikkelskere og purister. De er bekymret for å se denne typen sanger påtvinge seg mer og mer på bekostning av de flotte komposisjonene som har hevet Martinique og Guadeloupe til toppen.
Risikoen er reell, men kontroversen er ikke ny. Denne debatten reiser alltid spørsmålet om det glade mediet. Finn balansen i alle samfunn mellom verk som gir næring til sinnet og de som utelukkende er ment å underholde.
Hos SACEM, når det gjelder å avlønne forfattere og komponister, er det ingen forskjell mellom de som skriver for nybegynnere som Fecat Jy eller Mixx Steph og de som jobber for anerkjente artister. Kun formidling av arbeidet teller.
I 2021 betalte SACEM €886 millioner i royalties til medlemmene over hele verden, under sine fire årlige distribusjoner: januar, april, juli, oktober. Hva er de karibiske titlene som har brakt inn mest?
“Dette er data som vi ikke kommuniserer, av hensyn til konfidensialitet”, forklarer Emmanuelle Bruch, SACEMs regionale delegat for Martinique og Guyana.
Av de 370 000 forfatterne, komponistene og forlagene som kommer ut av SACEM, nesten 1500 bor på Martinique og 62 % av dem produserte opphavsrett i fjor.
Emmanuelle Bruch Sacem regional delegat for Martinique og Guyana.
•
Disse rettighetene samles spesielt på radio- og fjernsynssendinger. På Martinique blir radioer ofte trukket frem. “Hvordan gjør du et sammenbrudd i et land hvis hovedkringkastere ikke alltid rapporterer rettferdig?”, spør journalist Victor Montlouis Bonnaire.
“Lokale radio- og TV-stasjoner har god status med SACEM”, svarer Emmanuelle Bruch, uten å utdype de gode og de dårlige betalerne. “Dette er informasjon som jeg ikke kan kommunisere av hensyn til konfidensialitet.
Hos Martinique La 1ère radio har prosessen vært velsmurt i flere tiår. Sangene som sendes på lufta blir fulgt av to programmerere Pascal Adams og Kelly Pinto.
“Vi lager en månedlig datastyrt erklæring siden alle verkene legges inn i maskinen og arkiveres. Systemet vårt utgjør forskjellen mellom det som er programmert og det som sendes. Resten tilhører SACEM for distribusjonen”, sier Pascal Adams.
Utøvere på Atrium-scenen.
•
Royalties som samles inn av artister, samles også inn av SACEM på streaming, altså lytting til musikk på nett. “Til Antillene de offentlige strømmer veldig lite, det forbruker hovedsakelig YouTube”, sier produsent Klod Cabit.
Lokale artister har derfor all interesse i at produsentene deres eller at de selv lager en YouTube-kanal for å spre verkene deres. De må da, for å tjene penger, mer eller mindre, “tjene penger” denne plattformen.
For å gjøre dette må du ha mer enn 1 000 abonnenter og ha samlet mer enn 4 000 timer med visning i løpet av de siste tolv månedene, dvs. med en hastighet på 3 minutter per klipp, representerer dette mer enn 80 000 visninger. Den er ikke vunnet på forhånd.
Der det blir vanskelig er at i dag, for at en lokal artist skal få sendingen av en ny sang, observerer noen programmerere hva som skjer på sosiale nettverk. Hvis den aktuelle sangen surrer på YouTube eller genererer tusenvis av strømmer, følger musikkradiostasjoner etter.
Ellers er artisten dømt til å vente og fremfor alt å håpe på sin heldige stjerne, som den unge nyutdannede som ikke finner jobb fordi de må ha yrkeserfaring først.
Royalties, samlet inn av SACEM-medlemmer, samles også inn på livekonserter og på enhver fremføring av et verk offentlig. Disse spesifikke inntektene ble påvirket av Covid-19. Pandemien har dempet musikkscenen og mer generelt den kunstneriske sektoren, ansett som ikke-essensiell.
Forestillingslokaler er stengt. Tapene er enorme. Som en offentlig struktur har vi, når det er mulig, programmert Martinicanske artister og produsert nettbasert innhold, som Rézistans eller konsertene 31. desember. Produksjonen av et show involverer mange tekniske deltakere. Dette tillot derfor kunstnere, men også ulike tjenesteleverandører eller intermitterende arbeidere å jobbe litt.
Frédéric Thaly, kommunikasjonssjef for Tropiques Atrium
Plakat med opplastet innhold.
•
Under helsekrisen opprettet SACEM også et hjelpefond, hvor beløpet og antallet mottakere ikke er spesifisert for Martinique. I dag har det lokale kulturlivet gått i gang igjen etter to år med mangel som har satt sitt preg på yrket.
“Musikk tillater oss ikke å leve, men å overleve”, dropper en kjent sanger på betingelse av anonymitet. “Vi spiller i pianobarer i løpet av uken og på kveldene i helgene. Men det er ikke systematisk og det er ikke tilfelle for alle.”
Ifølge henne, av alle artistene registrert på SACEM på Martinique, “bare ti” lever komfortabelt av sine opphavsrettigheter, mens de andre”dra djevelen i halen”.