BT satser stort på teknologi for kvantenøkkeldistribusjon (QKD) for å forbedre sikkerheten i telekommunikasjonsnettverk, men en bransjeanalytiker har advart om at teleselskaper må vurdere nøye hvordan de utvikler, distribuerer og pitcher innovasjonen slik at de ikke bruker mye tid , innsats og FoU-investeringer forgjeves.
Andrew Lord, seniorleder for optiske nettverk og kvanteforskning ved BT, fortalte TelecomTV at den britiske operatøren ser på hvordan den kan utvikle et kommersiellt tilbud om kvantedatabehandling som en tjeneste (QCaaS) for bedrifter og organisasjoner som ønsker å dra nytte av kraften til kvante. databehandling uten å måtte distribuere og administrere sine egne plattformer.
«Når du kjører opp en modell på en kvantedatamaskin eller et program, tar det noen ganger bare et sekund å kjøre. Det er ikke verdt å kjøpe en kvantedatamaskin for å gjøre det. Det du trenger å gjøre er bare å ha tilgang – jeg tror det er noe BT kan tilby,” forklarte han.
Lord ser for seg en modell der det kan være “bare et lite antall” av veldig kraftige kvantedatamaskiner, og kunder “kjøper tid på dem og den tiden er via et veldig sikkert nettverk”.
Mens en del av BTs team er engasjert i å utforske slike alternativer, vurderer andre potensiell intern bruk av kvantedatabehandling for teleselskapet, inkludert for å løse “svært vanskelige BT-problemer, for eksempel telekomoptimaliseringslogistikk”. Selskapet ser også på rollen til kvantesensorer i laboratoriene i Storbritannia.
Selv om Lord ikke forpliktet seg til en tidslinje da han så for seg at slike QCaaS-tjenester kunne gjøres kommersielt tilgjengelige, bemerket han at BT allerede er «tungt involvert» i et treårig prosjekt for å utvikle den såkalte fremtidens kvantedatasentersom har som mål å bygge brukstilfeller rundt kvantetilgang til datasentre.
Å jobbe med kvantebaserte løsninger er noe den britiske operatøren har vært fokusert på i noen år. Tidligere i år utropte BT seg som en pioner innen lanserer verdens første kommersielle kvantesikrede metronettverk med Toshiba, som det tiltrakk Ernst & Young som den første store kunden. Etter hvert er målet å registrere tusenvis av kunder for å bruke det innovative datatransportnettverket, som bruker QKD til å distribuere krypteringsnøkler på individuelle partikler (fotoner), en metode som lover mer avanserte sikkerhetsfunksjoner. (Se BT retter seg mot tusenvis av virksomheter med sitt nye kvantesikrede nettverk.)
Markedet er kanskje ikke helt klart ennå.
Snublesteiner på kvanteveien
Lord innrømmet at det er mange hindringer å overvinne i QKD-sektoren. Blant de mest betydningsfulle er selvtilfredshet, en industri som ikke haster, sier han. Og fordi kvantedatamaskiner som er avanserte nok til å knekke sikkerhetskoder ennå ikke er tilgjengelige, er noen mennesker fristet til å vente til QKD er en nødvendighet, i stedet for å forberede seg på forhånd.
“Men hvis du [wait], du må da bevege deg uendelig raskt for å få noe på plass. Så vi oppfordrer til gode forberedelser, la han til.
En annen utfordring er den utbredte følelsen av at kvantedatabehandling er altfor komplisert eller fortsatt bare et forskningstema. Han bemerket imidlertid at kvantedatamaskiner er kommersielt tilgjengelige, og folk trenger ikke å forstå de absolutte detaljene i det for å kunne bruke slik teknologi: «Det fungerer som andre systemer… det er en slags pedagogisk utfordring der også,» bemerket Lord.
Så er det problemet med skala. Siden kvanteteknologi fortsatt er i sine tidlige dager, er det ikke “hundrevis av leverandører”, så det er ikke mye valg og differensiering ennå. “Til syvende og sist må det være det, så hvis vi begynner å installere mange av disse, vil vi ha noe valg, vi ønsker å kunne velge en leverandør i henhold til deres kapasitet, kostnad og så videre,” understreket han .
I følge BT-mannen er det fortsatt “en tilbakeholdenhet” fra etablerte samfunn, som Storbritannias nasjonale cybersikkerhetssenter (NCSC), når det gjelder å gå gjennom bevistester av teknologien. BT forsikrer imidlertid at de jobber tett med byrået om saken.
Han foreslo også at den britiske regjeringen kunne fokusere mer på initiativer for å fremme studiet av kvante og, bredere, forståelse av vitenskap på skolen – en tilnærming han bemerket ble brukt i andre land, som Singapore.
Ifølge Lord vil markedets innføring av QKD være en langsom prosess, men hans forventning er at BT raskt skal utvide sine egne ressurser neste år for å håndtere antallet kundeforespørsler angående teknologien. “De neste 18 månedene er når vi skal se denne starten … for å se eksponentiell vekst,” sa han.
Han bekreftet på nytt at BT har evnen og evnene til å bygge et landsomfattende kvantesikkert nettverk, men teleselskapet må fortsatt gjøre noe arbeid med utformingen av arkitekturen, som, sa han, er noe som kan gjøres relativt raskt. Han foreslo også at satellittselskaper også kan spille en rolle i å tilby kvantesikret internasjonal tilkobling.
Så langt så bra, men andre bransjeeksperter lister opp mange flere hindringer for en QKD-fremtid. Michela Menting, forskningsdirektør for digital sikkerhet ved ABI Research, fortalte TelecomTV at det er noen få store distribusjonsutfordringer for kvantesikret nettverk, spesielt rekkevidde (ettersom den nåværende avstanden er omtrent 100 km, med noen piloter som når 300-400 km), og beveger seg forbi punkt. -til-punkt-arkitekturer.
“Overføring utover 100 km krever bruk av repeatere, i det minste for fiberoptikk, minst hver 2. til 50. km med optisk fiber. Disse vil være nødvendige for å kunne distribuere kvantenettverk og koble sammen flere sendere og mottakere og, med tiden, for å skape et kvanteinternett,» forklarte hun.
Og fordi kommersialiseringen av repeatere fortsatt er i sine tidlige dager, er prispoeng i området $25 000 til $50 000, noe som gjør det “ganske uoverkommelig”. Hun la til: “Leverandører må ikke bare tilby rimelige fotondetektorer og lage kvanterepeatere for fastlinjekommunikasjon, de må også løse problemer med forringelse over lange avstander, både i bakke- og luftkommunikasjonsforbindelser.”
Når det gjelder operatører som ønsker å bygge et nasjonalt eller til og med et globalt QKD-sikret nettverk, bemerket hun at en slik bestrebelse er “en betydelig kapitalutgift med en usikker utbetaling – ikke minst fordi det er det nagende spørsmålet om QKD svarer på en faktisk behov i markedet».
Menting fortsatte: “Det kan godt være av interesse for et nisjemålmarked som ønsker å bruke høysikkerhets private nettverk, som militær/forsvar, regjering og BFSI [banking, financial services and insurance]. Men rettferdiggjør den bruken investeringen knyttet til utviklingen av et QKD-kompatible nettverk? Operatører vil ha en slags avkastning [return on investment] for innsatsen. Ser vi på dette fra et masseutrullingsperspektiv, virker det hele veldig usannsynlig.»
Enda et problem er at QKD er en nøkkelutvekslingsmekanisme som bruker kvantefysikk, men med Mentings ord er den faktiske kryptografien den bruker “ikke kvantesikker i seg selv”. Som en sammenligning kan post-kvantekryptografi (PQC) gi kvantesikkerhet rimelig – “utvikling av algoritmer og protokoller som er kvantesikre og kan distribueres uten utvikling av dedikert kvantebasert maskinvare. Et mye billigere (hvis fortsatt komplekst) alternativ, selv om det ikke er helt rettferdig å sammenligne QKD med PQC direkte; de er forskjellige teknologier med forskjellige tiltenkte brukstilfeller,” bemerket Menting.
Mens PQC lover å sikre alle kryptografiske operasjoner, er QKD ganske enkelt et middel for å dele kryptografiske nøkkelpar over et nettverk. Det gjør sistnevnte til “et nisjetilbud rettet mot et nisjemarked som vil være kostbart å rulle ut og vedlikeholde”.
Hvordan kan teleselskaper tjene penger på QKD?
I følge Menting må operatører justere markedsføringen sin og ikke fokusere på massemarkedet hvis de er opptatt av å bygge en business case rundt bruken av QKD-teknologi. “Det er for et nisjemarked av interessenter som har ubegrensede sikkerhetsbudsjetter og veldig høye (og eksklusive) sikkerhetskrav,” sa hun. Disse nisjemarkedene inkluderer militær/forsvar, nasjonal sikkerhet og bank- og finanstjenester. Hun la til at regjeringer og bank-, finans- og forsikringssektoren (BFSI) er klare til å omfavne og fremme QKD, og de har mye finansiering tilgjengelig for det.
ABI Research-analytikeren tok også opp BTs potensielle trekk for å tilby QCaaS, og sa at vanligvis klienter som trenger høy sikkerhet ikke liker å dele nettverkene sine og vil at disse skal være så fysisk atskilte som mulig. Menting ga et eksempel på amerikanske ambassader som vanligvis får sine egne, dedikerte fiberlinjer rullet ut til en høy pris. “Dette er et svært lukrativt marked, om enn nisje. Operatører må målrette mot datterselskaper av en større organisasjon (som en regjering og ulike avdelinger, eller et multinasjonalt og dets datterselskaper) for å få noen reell trekkraft med QaaS [Quantum-as-a-service]”, la hun til.
Selv om teleselskaper er godt posisjonert for å tilby slike tjenester, forventes det at hyperskalere og skytjenesteleverandører vil være «like, om ikke mer, dyktige og absolutt mye mer aggressive» på dette området, konkluderte hun.
– Yanitsa Boyadzhieva, viseredaktør, TelecomTV