Hollie Davidson, internasjonal dommer
VM i New Zealand tilbyr ikke bare spillere og trenere en mulighet til å skinne. For raskt voksende, ambisiøse dommere som Skottlands Hollie Davidson er det også en sjanse til å vise at kvinnelige funksjonærer er like dyktige som sine mannlige kolleger og bør utnevnes til menns VM-kamper før heller enn senere.
30-åringen skrev historie i juni da hun tok ansvaret for Portugal mot Italia, den første kvinnen som dømte et seksnasjonslag for menn i en test. – Det føltes stort på den tiden. Nervene og stresset i det var ganske høye. Men jeg ser virkelig tilbake på det.
– Gutta utfordret fortsatt like hardt som de ville ha gjort hvis det hadde vært en mannlig motpart. Hvis de ikke var fornøyde med avgjørelser, sa de definitivt til deg. Når vi blir behandlet nøyaktig det samme er når vi gjør reelle fremskritt.»
Som utdannet økonomisk historie fra Edinburgh University, som også har jobbet i bank, tok hun ikke noen vanskelige avgjørelser i Lisboa. “I en kamp som dette vil du holde deg under radaren, men jeg endte opp med å gi to straffeforsøk og fire gule kort.”
Opplevelsen har forsterket hennes ønske om mer profilerte menns ansettelser. «Jeg vil gjerne komme meg inn i Champions Cup i løpet av de neste par årene. Etter det? Du vet aldri. Men jeg vil gjerne være i stand til å dømme en Tier 1 v Tier 1-kamp, enten det er i Six Nations eller ikke. Det ville være utrolig og ville etterlate en ekte arv.»
For Davidson – og blant andre Irlands Joy Neville og Englands Sara Cox – å bli valgt til å dømme neste måneds verdenscupfinale i Auckland ville det være et ytterligere skritt mot mer utbredt anerkjennelse i herrespillet. “Jeg antar at det eneste som ville stoppe meg ville være den fysiske siden av ting. Ikke lenger er dommeren den litt uatletiske karen i midten. Jeg sier deg, guttene på toppen er spreke gutter. Det handler om å prøve å holde på frakkene deres.»
Etter å ha vokst opp i landsbyen Aboyne i Aberdeenshire – hun spilte barneskolecricket på nærliggende Balmoral – var hun god nok til å representere Skottland på U20-nivå, bare til å få en skulder av ledd noen dager før hun skulle gjøre sin fulle testdebut. Som en tidligere chirpy scrum-halvpart aksepterer hun at det er et element av krypskytter som er blitt skytter. “Jeg forstår godt at følelsene kan bli høye. Det vil være dager da folk kommer under huden din, men det handler om å prøve å holde seg så ryddig som mulig.
«Alle har en mening om dømming. Hvis du lyttet til den tilbakemeldingen hele tiden, ville du sannsynligvis begynt å tvile på deg selv.» Det betyr ikke at hun liker å forelese folk i det virkelige liv. «Jeg liker å ha normale samtaler med folk som ikke vet hva en scrum eller en lineout er. Når jeg er ute med vennene mine foretrekker jeg at de tar avgjørelsene.»
Sarra Elgan, programleder for BT Sport
På den tiden pleide Sarra Elgan å være programleder for barne-TV, så på mange måter har lite endret seg. Det må være øyeblikk, hun står på en iskald sidelinje og blir ertet av de rampete Austin Healey og Ben Kay, når hun savner den mer modne stemningen til et CBBC-studio. Hennes gamle liv med å intervjue popstjerner som Britney Spears var også en nyanse mer glamorøst. «Det var den beste tiden. Hvem var finest? Justin Timberlake var nydelig …”
I stedet er hun der ute, i all slags vær, og holder BT Sport-mikrofonen sin og fortsetter å slå en særegen sti som en av rugbys mest gjenkjennelige kringkastere. Kanskje kronen hennes kom under fjorårets Covid-rammede British & Irish Lions-turné i Sør-Afrika da hun ikke bare var hovedankeret og intervjueren på banen, men utførte sine oppgaver på walisisk og engelsk. «Walisisk var språket hjemme, jeg gikk på en walisisk skole og det samme gjør barna mine. Jeg tenker på walisisk, så det blir nesten lettere for meg enn engelsk.»
Elgan har alltid vært glad i den ovale ballen, faren hennes, Elgan Rees, har spilt for Neath, Wales og Lions. Som barn elsket hun ingenting mer enn en Neath-hjemmekamp på Gnoll. «Jeg savner de tidlige dagene med rugby. Jeg pleide å gå til de lokale kioskene på andre siden av veien og hente min pick ‘n’ mix og så se faren min spille, jeg ble liksom oppdratt på rugbybanene i Wales.»
Den engangsskuespilleren, som er gift med den irske assistenttreneren, Simon Easterby, hadde også en sentral rolle i å transformere det tidligere mannsdominerte ansiktet til rugby på skjermen. «For femten eller 20 år siden var landskapet veldig annerledes for kvinner i idrett. Jeg følte alltid når jeg gikk til intervjuer at jeg var litt ung eller litt for blond.»
Selv om ikke alle nettrollene applauderer arbeidet hennes – «Selvfølgelig er det sexistiske kommentarer, men de blir færre, takk og lov» – er hun fast bestemt på at rugbyunionens verden er et mer åpent sinn enn det noen ganger blir oppfattet. “Forskjellige mennesker kan ha et annet syn, men hånden på hjertet har jeg aldri følt meg respektløst eller at noen har sett ned på meg.”
Erfaring har også lært henne verdien av autentisitet. «Det som har endret seg er at kvinner i idretten nå kan være den de vil være. De føler ikke at de må følge eller tilpasse seg en viss stereotypi. Da jeg først begynte, følte jeg at jeg måtte være det jeg oppfattet som en sportspresentatør. Men etter en stund tenkte jeg bare: ‘Jeg skal være meg.’»
Verity Panter, stadionkunngjører og MC
På Rugby League World Cup-oppgjøret mellom Frankrike og Hellas i Doncaster 17. oktober, lytt etter “Voice of God”, AKA profesjonell stadionkunngjører Verity Panter. Det er bare den siste utfordringen for Storbritannias eneste kvinnelige lisensierte boksemester, som også utfører vertskapsoppgavene for Exeter Chiefs kvinner.
Den selvstilte «Queen of Queensberry» ser absolutt ingen grunn til at blomstrende mannlige kunngjørere som Michael ‘Let’s Get Ready To Rumble’ Buffer skal ha monopol når det gjelder å sette tonen ved sportsbegivenheter. Som hun tørt sier: «Ideelt sett ville du ikke hatt en kvinnelig MC eller en mannlig MC. Du ville bare ha en MC.”
Den Devon-baserte Panter kommer fra en familie med uredde kvinner, like hjemme på ringside i York Hall som hun er i Sandy Park. En av søstrene hennes, Nellie Burroughes, er en stuntutøver som har jobbet med en rekke filmer, inkludert Wonder Woman. En annen søster, Annabelle, er pilot. “Hun bygger fly og trener folk på Tiger Moths. Og fortsatt går folk inn i hengeren og sier: «Er det ikke fint at du har en kvinne til å holde alt rent her inne.»
Panter har også en lærerik historie å fortelle om skoledagene hennes i Oxfordshire. «Rektoren min sa at jeg ikke ville gjøre så mye. Hun sa at jeg sannsynligvis ville forlate skolen, bli sekretær og gifte meg med sjefen min. Ingen trodde du kunne gå og jobbe med sport eller være MC.
Noe som forklarer hvorfor hun vil oppmuntre blant annet rugbys administratorer til å bryte med tradisjonen og sette flere kvinner på mikrofonen. «Folk kan si hva de liker om meg, men tilbakemeldingene har vært veldig bra, både for annonseringen av rugbystadion og boksingen. Jeg vil bare skape forandring. Hvis jenter ser en kvinne gjøre en jobb de tror er en mannsjobb, vil de tenke: ‘Jenter kan gjøre hvilken som helst jobb.’
Mens hennes ønske om å jobbe med boksing har et element av kvinnelig solidaritet – «Hvis kvinner kjemper, er det fint å ha en annen kvinne i ringen som forkjemper dem» – er hun også opptatt av å motbevise myten om at bare menn kan gjøre seg ordentlig hørt på støyende stadioner. «Jeg kopierer ikke mennene i det hele tatt. Mange av dem prøver bare å rope mye. Alt handler om tonen i stemmen din. Det jeg egentlig trener på er å holde banen lav. Jeg vil ikke bli knirkende og ropende.»
I en ideell verden ville hun elsket sjansen til å prøvespille for den mest ettertraktede jobben i kvinnerugby – «Jeg vil gjerne annonsere de røde rosene på Twickenham» – og å være involvert på Eddie Hearns Matchroom-bokseregninger. “Der jeg muligens faller ned i boksing er at de elsker amerikanske eller kanadiske aksenter. De liker litt amerikansk showbiz.
«Noen ganger handler det mer om aksent enn det faktum at jeg er kvinne, tror jeg. Men det handler ikke om meg, det handler om konkurrentene. Jeg har alltid sett på meg selv som en historieforteller. Du må bygge dem opp.”