Larveformede bakterier kan bevege seg rundt INNE i munnen din siden de utviklet seg til å passe der


Denne mikroskopiske, larveformede bakterien kan skli rundt INNE i munnen din fordi den ser ut til å ha utviklet sin form for å passe der, viser studien

  • Neisseriaceae er en familie av mikrober som inkluderer larveformede organismer
  • Ny forskning tyder på at disse mikrobene, som halvparten av oss bærer i munnen, utviklet formen til å passe lett inn i menneskers munn
  • Det er over 700 arter av bakterier som lever i gjennomsnittsmenneskets munn – til tross for at det ikke er det mest innbydende miljøet
  • Forskere sa at arbeidet deres også har implikasjoner for utviklingen av fremtidige legemidler

Forskere har identifisert en mikroskopisk bakterie formet som en larve som har tilpasset seg til å leve inne i en persons munn.

Denne familien av mikrober, kjent som Neisseriaceae, inkluderer larveformede organismer som finnes hos omtrent halvparten av alle mennesker.

Ny forskning fra en gruppe internasjonale forskere tyder på at de utviklet sin unike form fordi den er bedre egnet til munnhulen til et menneske.

Forskere har identifisert en mikroskopisk bakterie formet som en larve som har tilpasset seg til å leve i en persons munn

Forskere har identifisert en mikroskopisk bakterie formet som en larve som har tilpasset seg til å leve i en persons munn

Denne familien av mikrober, kjent som Neisseriaceae, inkluderer larveformede organismer som finnes hos omtrent halvparten av alle mennesker

Denne familien av mikrober, kjent som Neisseriaceae, inkluderer larveformede organismer som finnes hos omtrent halvparten av alle mennesker

Forskerne sa at denne bakteriefamilien kan være en god modell for å studere cellulære prosesser på grunn av dens evne til å endre spesifikke anatomiske former som svar på forskjellige miljøer.

Til tross for at det kan virke som om munnen din er et flott sted for mikrober å trives – er det over 700 arter av bakterier i det – det er ikke det mest innbydende stedet fordi cellene som ligger langs dens indre overflate alltid blir kastet ut og spyttet vårt gjør det vanskeligere for organismer å feste seg der.

Studien publisert mandag i Naturkommunikasjon ble ledet av et team av internasjonale forskere og belyser hvordan flercellede organismer utviklet seg og måten bakterier deler seg på langs.

Forskere brukte et spesielt mikroskop for å studere bakterieformen i detalj, slik at de kunne forstå celleveksten og sammenligne den med mer klassiske, stavformede arter.

Denne bakterien kan være en god modell for å studere cellulære prosesser på grunn av dens evne til å endre spesifikke anatomiske former som svar på forskjellige miljøer. Avbildet: N. elongata

Denne bakterien kan være en god modell for å studere cellulære prosesser på grunn av dens evne til å endre spesifikke anatomiske former som svar på forskjellige miljøer. Avbildet: N. elongata

Til tross for at det kan virke som om munnen din er et flott sted for mikrober å trives – det er over 700 arter av bakterier i den – er det ikke det mest innbydende stedet. Avbildet: S. muelleri

Til tross for at det kan virke som om munnen din er et flott sted for mikrober å trives – det er over 700 arter av bakterier i den – er det ikke det mest innbydende stedet. Avbildet: S. muelleri

Silvia Bulgheresi fra Institutt for funksjonell og evolusjonær økologi ved Universitetet i Wien, forklarer hva teamet lærte i en uttalelse: «Bortsett fra å hjelpe oss å forstå hvordan celleformen utviklet seg, kan flercellede Neisseriaceae være nyttige for å studere hvordan bakterier lærte å leve festet til overflaten av dyr, det eneste stedet de har vist seg å forekomme så langt.

“Halvparten av oss bærer dem i munnen, forresten.”

Studien deres har også implikasjoner for utviklingen av fremtidige legemidler.

Philipp Weber fra Universitetet i Wien, som også jobbet med studien, forklarer at “å utvide cellebiologifeltet til ytterligere morfologier og symbiotiske arter er også avgjørende for å øke mengden av proteinmål (f.eks. antibiotikamål) for biofarmasøytiske anvendelser.”

“Vi spekulerer i at i løpet av evolusjonen, gjennom en omarbeiding av forlengelses- og delingsprosessene, endret celleformen seg, kanskje for å trives bedre i munnhulen,” sa Veyrier.

“Vi spekulerer i at i løpet av evolusjonen, gjennom en omarbeiding av forlengelses- og delingsprosessene, endret celleformen seg, kanskje for å trives bedre i munnhulen,” sa Veyrier. Bildet over: A. filiformis