Mining av månen kan høres ut som et konsept som hører hjemme i en science fiction-roman, men det er sannsynligvis en del av virkeligheten i en ikke så fjern fremtid. Det har gjort det til et hett diskusjonstema blant romfartsadvokater – ja, det finnes romfartsadvokater – på jorden.
Når Michelle Hanlon, meddirektør for Air and Space Law Program ved University of Mississippi, forteller folk hva hun driver med, sier hun at folk flest er forvirret.
“De fleste tror jeg er en eiendomsadvokat – hva slags plass selger du?” sa hun og lo. Men faktisk er Hanlon en ekspert på loven som regulerer verdensrommet.
Det er flere internasjonale avtaler som regulerer plass, bl.a Den ytre rom-traktatensom ble utarbeidet under den kalde krigen og signert av mer enn 100 land, inkludert USA, Kina og Russland.
Den traktaten, som sier at «det ytre rom, inkludert månen og andre himmellegemer, ikke er underlagt nasjonal tilegnelse ved krav om suverenitet», er det som hindrer land fra å skyte inn og erklære eierskap over månen.
“Du kan ikke plante et flagg hvor som helst i verdensrommet og si at dette nå tilhører USA, dette tilhører nå Russland, dette tilhører nå Kina,” sa Hanlon.
Men når det gjelder å utvinne månen for ressurser, blir ting mer komplisert. Juridiske eksperter er jobber med å erte ut nøyaktig hvordan den traktaten gjelder når nasjoner – eller private selskaper som jobber på vegne av nasjoner – begynner å høste ressurser fra månen eller asteroider.
“Ved å bygge en gruvedrift, vil noen hevde … du gjør faktisk krav på suverenitet på en annen måte,” sa Hanlon. “Vi må lære å gjøre noe i verdensrommet som vi ennå ikke har lært å gjøre på jorden. Og det er: vær oppmerksomme og respektfulle for hverandre.”
Det vil bli satt på prøve i løpet av de neste årene, ettersom store romfarende nasjoner kjemper for å etablere baser på månen.
NASAs Artemis-oppdrag, som den kanadiske romfartsorganisasjonen bidrar til, håper å sende mennesker til månen innen 2030.
Denne gangen er planen ikke bare å besøke, men å bli for alltid. Det inkluderer å bygge en baseleir ved månens sørpol, samt en måneport – et romskip som skulle gå i bane rundt månen.
Kina og Russland har sin egen månebase i utvikling, et samarbeid mellom de to landene kalt International Lunar Research Station.
For å unngå å hente ressurser fra jorden for å opprettholde disse habitatene, håper romprogrammer å høste ressurser fra månens isete overflate. Det inkluderer vann – avgjørende for menneskeliv og en kilde for drivstoff når det brytes ned til hydrogen og oksygen – samt sjeldne jordartsmetaller og helium-3, en potensiell energikilde.
SE | NASA ber oppfinnere for å hjelpe med å finne ut månegruvedrift:
NASA har valgt fire selskaper for å “samle plassressurser” på dens vegne og startet en konkurranse for publikum å designe, bygge og teste prototyper for å grave ut iskaldt månesmuss.
“Månen er ganske stor og månen i seg selv kommer ikke til å bli overfylt, men områdene der vi vet at det er vann kommer til å bli overfylt,” sa Hanlon.
Ikke det ville vesten
Gitt historikken for gruvedrift på jorden, inkludert den menneskelige avgiften og miljøskaderer det bekymringer at de samme feilene vil bli gjentatt når mennesker blir en virkelig romfarende art.
“Jeg bekymrer meg til tider,” sa Kuan-Wei Chen, en juridisk ekspert i romlov og administrerende direktør for McGill Universitys senter for forskning i luft- og romlov.
“Vi ønsker ikke å gjenta historien, når land og kommersielle operatører går til det de kaller en “ny verden” for å begynne å kjempe og delta i konflikt om ressurser.”
Det er derfor, sier han, det er opp til akademikere og myndigheter å understreke at det er lover som styrer plass.
“Rom er ikke et juridisk vakuum. Det er ikke det ville vesten. Det burde ikke være det ville vesten.”
For å hjelpe landene gjennom de eksisterende rammeverkene, jobbet Chen med et team ved McGill University samt en koalisjon av internasjonale eksperter for å produsere en håndbok om internasjonal rett i verdensrommet.
Gitt aktuelle geopolitiske spenninger, bl.a Russland kunngjør at de vil forlate den internasjonale romstasjonen og bygge sin egen, sier Chen at det er bedre å jobbe med traktatene som allerede eksisterer i stedet for å prøve å få land til å gå med på en ny.
Men verdensromtraktaten er åpen for tolkning når det gjelder gruvedrift.
“Loven sier veldig klart at det ikke er tillatt å tilegne seg månen. Nå, betyr det at du ikke har lov til å trekke ut og bruke ressursene dine som finnes i jorden eller undergrunnen til månen? Det er ikke klart,” sa Chen .
Generelt enig: Hvis du miner det, eier du det
NASA introduserte Artemis-avtalene i 2020, som det den beskriver som å etablere “et trygt og gjennomsiktig miljø som legger til rette for utforskning, vitenskap og kommersielle aktiviteter for hele menneskeheten å nyte.”
I en uttalelse sendt til CBC sa en talsperson at “utvinning av romressurser ikke i seg selv utgjør nasjonal bevilgning.”
Men Russland og Kina har ikke signert de USA-ledede avtalene, og eksperter sier at de neppe vil gjøre det.
“Russland og Kina tror veldig sterkt på at det eneste stedet du kan lage romlov er innenfor FN, og de ser på Artemis-avtalen som et forsøk på å omgå det,” sa Hanlon.
“Jeg tror USA vil si at vi ikke omgår, vi er bare i gang.”
Uansett sa Hanlon at Artemis-avtalens tolkning av den ytre romavtalen slik den gjelder gruvedrift er i tråd med det som er generelt akseptert. Hun sier at takeway – som Kina og Russland aldri har vært uenige i – kan oppsummeres som “hvis du miner den, eier du den.”
Etter hvert som nasjoner nærmer seg å etablere en tilstedeværelse på månen og utover, er Hanlon og Chen enige om at det må være mer bevissthet om hvordan internasjonal lov gjelder.
Håpet er at nasjoner vil respektere gjeldende traktater og finne en måte å høste ressurser på rettferdig og bærekraftig.
Hvis de ikke gjør det, eller hvis det oppstår konflikt, vil det internasjonale samfunnet måtte stole på diplomatisk press – eller det er potensial for å henvende seg til Den internasjonale domstolen.
“Vi må sørge for at alt vi gjør i verdensrommet og også på månen ikke vil ha en skadelig innvirkning på oss akkurat nå, men også den fremtidige generasjonen,” sa Chen.
“Disse internasjonale lovene … ble utarbeidet med de veiledende prinsippene for å sikre at verdensrommet er et fredelig domene, og sikre at det er en bærekraftig fremtid for menneskehetens fremtid i verdensrommet, på månen og på andre planeter.”
