En ekspedisjon av forskere og en kunstner setter ut undervannsmikrofoner i havet utenfor Grønland å ta opp og bevare lydbildet til smeltende isfjell.
Hydrofonene vil ta opp lyder hver time i to år før de samles inn, høstes for data og opptakene blir til en akustisk komposisjon.
Instrumentene senkes til forskjellige nivåer og temperaturer for å registrere jordskjelv, jordskred, dyreliv, forurensning og smeltevann, og skaper et arkiv med “havets minne”.
“Det du hører i hydrofonene er et øyeblikksbilde av tid,” Siobhan McDonald, en irsk kunstner, sa tirsdag, da han snakket fra ekspedisjonsfartøyet. “Det er som en tidskapsel.”
Ekspedisjonen har utplassert fem fortøyninger med hydrofoner – og totalt 12 fortøyninger – i Davisstredet, en Arktis porten mellom Grønland og Canada.
McDonald planlegger å samarbeide med en komponist for å innlemme opptakene, som skal samles i 2024, i en akustisk installasjon som skal utforske menneskehetens innvirkning på havet. Hun skal også gjøre malerier, skulpturer og andre arbeider basert på turen.
«Jeg er interessert i å høre den akustiske forurensningen. Havnivået stiger, og det vil ha en innvirkning jeg kan tenke meg på lydområdet og på alt biologisk mangfold. Lyd er grunnleggende i havet og arktiske dyr. Hørsel er grunnleggende for kommunikasjon, avl, fôring og til syvende og sist overlevelse. Det snakker om nødvendigheten av å ta hensyn til forurensningen vi forårsaker til økosystemene rundt oss.»
Finansiert av US National Science Foundations polarprogram, det 21-sterke teamet av forskere fra Europa, USA og Canada har vært til sjøs i fire uker og studert saltholdighet i havet, hvalvandringer, isflak og andre fenomener. Materialet vil bli brukt i vitenskapelig analyse og kunstverk inkludert malerier, skulpturer og filmer.
Ekspedisjonen opplevde sterk vind, regn og snø og falt sammen med kalvingen av Nuup Kangerlua-breen. Forskerne skal tilbake til havnen i Nuuk, vest på Grønland, 22. oktober.
Initiativet kom blant økende bevis på at Grønlands smeltende iskappe – billioner av tonn har strømmet ut i havet – vil føre til store havnivåstigninger.
Resultatene av forbrenning av fossilt brensel vil forårsake en minimumsstigning på 27 cm (10,6 tommer) fra Grønland alene, ifølge en nylig studie i tidsskriftet Nature Climate Change. En egen studie i fjor fant at en betydelig del av Grønlands isdekke var på randen av et vippepunkthvoretter akselerert smelting ville bli uunngåelig selv om global oppvarming stoppes.
McDonald sa at hun hadde lagt merke til mindre is sammenlignet med det siste besøket på Grønland i 2017. «Sammenbruddet av iskappen på Grønland er et av vippepunktene jeg jobber med, en tid som kanskje allerede har gått.»
Likevel så det ut til at livet i havet tilpasset seg, sa hun. “En viktig ting vi oppdaget er at den veien oppe her i det arktiske livet fortsatt blomstrer. Selv om sjølandskapet kan se goldt ut, er det et liv med muligheter. Noen av hydrofonene fra en annen ekspedisjon kom tilbake og så ut som fremmede skapninger som stokket ut av Grønlandshavet. Lav og små planter levde i symbiose med rustne overflater.»
McDonald studerte også frigjøringen av metan fra smeltende permafrost og likheter mellom irske torvmyrer og jord eksponert av forsvinnende isbreer, som vil vises i en utstilling på Model, et kunstsenter i County Sligo, neste år.
McDonald’s-prosjektet mottok støtte fra EU-kommisjonen, Arts Council of Ireland, Trinity College Dublin, Monaghan fylkeskommune, Creative Ireland og de ideelle organisasjonene GLUON og Ocean Memory Project.