Langt ventede endringer
I en kontaktsport må du kunne håndtere kontakt og for øyeblikket er det for mange kontaktsituasjoner som er ute av kontroll. Sjakalling – å stjele ballen ved sammenbruddet – er for lengst påkrevd med en lovendring. Synet av motstanderspillere som stormer inn fra 10 meters avstand og kjører inn i hodet og nakken på en statisk forsvarsspiller som er bøyd over taklingen får meg til å krype til tider.
Lovene om rucks og mauls må ses på og avklares som en helhet. La oss se ruck definert som ball på bakken ved taklingen og maul som ball holdt opp fra bakken, uavhengig av hvor ballholderens knær er. Hvis ballen holdes oppe, får den siden som ikke tar ballen i kontakten et frispark.
Sjakaling kunne ikke skje hvis spillere rykket over ballen og krenget den bakover. Å tillate gammeldags rucking ville også ha fordelen av å engasjere spillere, og åpne opp plass andre steder på banen.
Spillere spiller fortsatt for mange spill, og får ikke nok hvile. Vi hadde det jeg følte var en gang-i-en-generasjons mulighet under pandemien til å virkelig komme på toppen av dette; en påtvunget periode med inaktivitet når globale kalendere kan ha vært på linje og forbund kan ha jobbet sammen for felles beste. Det ser dessverre ikke ut til å ha skjedd.
Det er fortsatt min mening, og resten av gruppen som signerte fjorårets brev, at utskiftninger bør begrenses til fem per lag, og da kun for skader. Å tillate spillere å komme på i 20 minutter fører ganske enkelt til at spesialistspillere bulker opp i vissheten om at de ikke trenger å vare i 80 minutter. Det betyr Sør-Afrikas bombegruppe. Det betyr store, ferske spillere som knuses inn i slitsomme. Alle disse problemene henger sammen.
Beskytt spilleren, beskytt sporten
Den oppmuntrende nyheten er at det er folk som jobber med løsninger bak kulissene. John Taylor varslet nylig gruppen vår om eksistensen av en kampanje kalt Love Of The Game [LOTG] som gjør et enormt arbeid. Grunnlagt i 2021 av Laurence Geller, en forretningsmann, eks-rugbyspiller og demensforkjemper, og Simon Shaw, den tidligere England og britiske og irske Lions-spilleren, har som mål å øke bevisstheten og finansieringen av vitenskapelige, teknologiske og medisinske spesialløsninger som vil hjelpe forebygge, diagnostisere og håndtere de som lider av hjernerystelse og andre hoderelaterte skader i både elite- og breddeidrett. Protect the Player, Protect the Sport er deres slagord.
Den britiske regjeringen tar absolutt sine funn på alvor. Geller ble utnevnt til rådgiver for idrettsministeren i juli 2021, med mandat til å drive videre forståelse av hodeskader i idrett.
LOTG har arrangert demodager for å vise frem potensielle teknologiske løsninger – maskiner som WAVi-skanneren som lar mobil elektroencefalografi utføres av ikke-medisinsk trent personell for å vurdere spillernes hjernefunksjon før spill og etter en hjernerystelsesskade. LOTG støtter selv forsøk av WAVi-systemet ved Cornish Pirates RFC, ved East London RFC og Sevenoaks RFC.
Eller ‘CCMI’-appen – et komplett hjernerystelseshåndteringssystem som forbedrer interkollegial kommunikasjon etter en hjernerystelsesskade. Eller ‘PROTECHT TM’ som er et intelligent overvåkingssystem for munnbeskyttelse (interessant nok har det kommende verdensmesterskapet for kvinner gitt hver spiller et tannkjøttskjold som samler informasjon).
LOTG vil arrangere nok en demodag førstkommende tirsdag hvor jeg forstår at de vil stille ut noe som heter PolarCap, som egentlig er en nedkjølt hjelm laget av et svensk selskap. De har brukt det i ishockey for å behandle ofre for hjernerystelse, og i en stor, randomisert studie utført av Universitetet i Lund har capsen vist utmerkede resultater for å redusere forlenget hjernerystelsesyndrom (de der symptomene går utover en måned).
Jeg blir fortalt at dette kan være en ekte game-changer, og jeg håper RFU og World Rugby tar det til etterretning. Dette er akkurat den typen forskning de trenger å lytte til.
Selvfølgelig har LOTG en bredere brief enn bare rugby. Men ønsket om å presse på for oppdaterte protokoller, regionale hjernerystelsessentre, forskningsmidler og teknologiske løsninger skal applauderes. Spørsmålet om spillervelferd er ikke begrenset til det profesjonelle spillet. Rugby er også et fellesskapsspill, og med mindre vi handler raskt tror jeg vi kommer til å se en jevn strøm av spillere migrere bort.
Nok en gang ber jeg World Rugby om å ta brevet vårt på alvor. Ikke vent på data – stol på kjemien i spillet og se på hva som ligger foran deg hver helg, det fortjener spillere. Hvis det ikke lykkes, må kanskje regjeringen ta initiativ?