I en bransje dominert av menn, leder Rathika Ramasamy ansvaret som Indias første kvinnelige dyrelivsfotograf. Fra å kjempe mot tøffe situasjoner i jungelen til å velge favorittdestinasjonene for dyrelivsfotografering, den fryktløse shutterbugen tåler alt for Reise + fritid India og Sør-Asia. Av Pay Jain
Utdrag fra intervjuet med Rathika Ramasamy:
T+L India: Du blir ofte kreditert som den første kvinnelige dyrelivsfotografen fra India. Hvordan gikk du inn i dette kreative feltet?
Rathika Ramasamy: Interessen for fotografering startet som en hobby på skolen. Siden den gang har det utviklet seg til en lidenskap. Faren min ga meg et filmkamera da jeg gikk på videregående. Jeg ville fotografere alt – hjemmehagen min, blomster, trær og til og med godteriet foreldrene mine kjøpte! Kameraet mitt var min faste følgesvenn når jeg skulle reise. Jeg var interessert i alle typer fotografering, men opplevelsen av å være ute i naturen førte til at jeg spesialiserte meg i denne sjangeren, spesielt fuglefotografering. Det er utfordrende, fengslende og interessant å lære også.
Det hele startet rundt 2003 da jeg hadde muligheten til å besøke Bharatpur fuglereservat i Rajasthan. Etter å ha sett fuglene ville jeg fange dem [in a photograph] slik at jeg kunne glede meg over å se dem igjen. Jeg bodde også i New Delhi på den tiden. Jeg var omgitt av fugler, helligdommer og nasjonalparker som var hovedveien for trekkfugler. Dette ga meg muligheten til å fotografere fugler og spesialisere meg på fuglefotografering. Det er 19 år siden, og det er ingen tilbakeblikk. Reisen går fantastisk!
T+L India: I løpet av årene, hvilke endringer har du lagt merke til i dyrelivsfotografering?
Rathika Ramasamy: Motivene er selvfølgelig de samme, men teknologien har endret seg – fra filmkameraer og et digitalt speilreflekskamera, til å nå bruke speilløse kameraer for å fotografere i naturen! Mange har også begynt å bruke kamerafeller og fjernstyrte kameraer. Det er bra for dyrelivsfotografering. Flere mennesker viser interesse for dyrelivsfotografering og turisme. Det er mer oppmerksomhet rundt Wildlife Day eller Tiger Day. Sosiale medier har også bidratt til å øke populariteten til dyrelivsfotografering.
Men samtidig har antallet arter begynt å gå ned siden jeg startet for 19 år siden. Trusselen til dyreliv har økt. Det er viktig å bevare naturtyper for å balansere biologisk mangfold. Uregulert turisme tar også hardt på dyreliv og skog. Det er ikke nok å ta vakre bilder. Når det er sagt, kan vi bruke bildene som et flott verktøy for å bevare naturen. Vi har objektiver med hurtigfokus og speilløse kameraer, så du vil ikke gå glipp av noe i naturen. Så teknologimessig har vi store ting på gang for dyrelivsfotografering.
T+L India: Hvilke utfordringer møtte du da du begynte på dette feltet, spesielt som kvinne?
Rathika Ramasamy: Heldigvis er ikke dyr kjønnsorienterte. Skogene våre er trygge, så fotografering av skogene er en jevn tur. Men, selvfølgelig, hvis du er mentalt og fysisk sterk, vil det ikke være noen problemer. [One challenge is that] det er ikke en ni-til-fem jobb. Det er også utfordrende å tilpasse seg steder der kun grunnleggende fasiliteter er tilgjengelig. De ekstreme værforholdene kan også være tøffe. Det er mye utstyr du trenger å bære i lange timer. I utgangspunktet var det veldig tøft å være i felten en hel dag. Når du først har blitt vant til det, er det greit.
Å være hjemmemenneske, være borte fra hjemmet og reise mye er også vanskelig. Det hele er en del av yrket. Når folk får se arbeidsporteføljen din, og hvis du er flink, er det ingen som ser på deg som en “kvinne” eller “mann”.
T+L India: Du er også grunnleggeren av RR Foundation for Wildlife Conservation (RRFWC). Fortell oss mer om NGOen.
Rathika Ramasamy: Vårt motto er å redde naturen for fremtiden. Jeg har holdt gratis workshops og bevaringssamtaler på høyskoler og universiteter de siste 15 årene. Jeg tenkte det var på tide å gi tilbake til naturen og nå ut til flere mennesker, og dermed RR Foundation for Wildlife Conservation (RRFWC) ble formert. Vi ønsker å skape bevissthet blant den unge generasjonen om dyreliv og utdanne om viktigheten av bevaring av dyreliv. Vi ønsker å vise hvordan det er en nødvendighet å opprettholde verden ved å bruke fotografier som medium. Vi gjennomfører gratis workshops for barn i alderen 14 til 25 år for å lære dem viktigheten av biologisk mangfold og bærekraft. Vi ønsker å fremme bevaring av dyreliv gjennom å ivareta næringsutvikling for lokalsamfunn.
T+L India: Dyrelivsfotografering kan være et ensomt yrke som krever timevis med tålmodighet. Hvordan takler du dette mentalt?
Rathika Ramasamy: Den grunnleggende forutsetningen for naturfotografering bør være lidenskap for naturen. Noen ganger vil du ikke møte noen i skogen på flere timer. I disse timene bør man nyte omgivelsene ellers blir det veldig tøft. Jeg liker naturen og føler meg velsignet over å være i skogen. Jeg liker å få sjanser til å se på dyr og være i nært hold med dem. Jeg ser på fotografi som et medium for å forbinde med Moder Natur. For meg er det som meditasjon. Jeg føler meg rolig og fokusert. Å være en naturelskende person ser jeg ikke på det som noe problem. Dyrelivsfotografering er ikke ment for noen som ikke kan være borte fra bylivets mas. Jeg klarer til og med 30 dager!
T+L India: Fortell oss om noen av de mest utfordrende skuddene dine i naturen. Hvor og hvordan ble det skutt?
Rathika Ramasamy: De fleste fuglefotografering krever mye gange. Det er vanskelig å velge ett utfordrende opptak. En jeg tenker på er fra noen år siden da jeg filmet i Sikkim. Jeg tror vi var 7000-8000 fot over havet og prøvde å fange Himalaya Monal. Den første dagen var vi 5000 fot over bakkenivå. Etter det sank også oksygennivået. Jeg hadde også med meg 800-meterslinsen. Vi nådde endelig bare den fjerde eller femte dagen! Stedet hadde heller ikke et ordentlig hotell. Vi var ikke sikre på om homestay ville ha mat eller ikke, enn si plass til å ta en skikkelig dusj! Det var veldig slitsomt.
T+L India: Har du møtt noen tøffe eller skumle situasjoner mens du var i naturen? Hvordan sikrer du sikkerheten din?
Rathika Ramasamy: Når vi kommer inn i nasjonalparker og tigerreservater kan det være tøft. Vi må signere erstatningsgarantier ved bestilling av safari. Det er et skjema som sier at hvis det skjer noe inne i skogen, er ikke myndighetene ansvarlige. På slutten av dagen har vi å gjøre med ville dyr.
Jeg kommer over mange giftige slanger mens jeg går på fuglekikking i naturstier. En gang, i 2000, gikk jeg rundt Jim Corbett nasjonalpark. Jeg var opptatt av å se en tiger. Vi nådde en smal vei hvor det på den ene siden var en tett skog, og den andre var en elv. Plutselig så jeg en elefant som stormet mot kjøretøyet mitt. Sjåføren begynte å rygge unna, men til stor lettelse snudde elefanten seg og gikk den andre veien. Det var veldig skummelt! På et brøkdel av et sekund kunne elefanten ha kastet kjøretøyet vårt nedover dalen. Folk sier at tigre og løver er farlige, men elefanter kan være verre. Vi må være veldig forsiktige.
T+L India: Med fremveksten av sosiale medier, ser du et skifte i fotografers tankesett og bilder?
Rathika Ramasamy: Hvis du liker å vise frem arbeidet ditt, må du være avhengig av trykte medier. Med internett er det enkelt å fokusere på arbeidet ditt gjennom et nettsted, fotofora og sosiale nettverkssider. Tidligere ville spørsmål komme gjennom nettstedet. Nå sender folk meldinger på sosiale medier DM-er. Så måten å henvende seg til klienten på har også endret seg. Det er veldig interessant fordi målgruppemarkedsføring er nødvendig for å nå målgruppen. Folk søker ikke lenger på Google; de bruker Instagram. Sosiale medier er ypperlig for markedsføring som artist.
For meg hjelper sosiale medier meg å nå flere mennesker og bli mer populær. Folk viser interesse for fugler, pattedyr og marin fotografering. Dette er en god ting! Nygamle fotografer har en tendens til å ta bilder for dokumentasjon. Det er et mer dynamisk medium.
Samtidig, hvis man ønsker å holde seg konsekvent i feltet, må profesjonell og kommersiell suksess søkes utenfor Instagram. Oppdatering av nettsiden din er også viktig. Man bør forbli en innholdsskaper. Behandle fotografi som en kunstform. Jeg tror fotografier nytes best når du ser på utskrifter, spesielt dyrelivsfotografering. De må være på nettsider for fremtidige generasjoner.
T+L India: Hvordan kan man være mer oppmerksom og bevisst i jungelen?
Rathika Ramasamy: Fagkunnskap er veldig viktig. Man må være observant. Å tilbringe mer tid i skogen hjelper til med å lære mer om dyr og fugler. Man bør være rolig og følge regler i den lokale parken. Respekter jungelen og skogen. Følg etikken til dyrelivsfotografering. Hvis vi respekterer dem, vil de belønne oss.
T+L India: Ditt favorittmål for dyrelivsfotografering?
Rathika Ramasamy: Dette er tøft! Jeg elsker Bharatpur Bird Sanctuary for fuglefotografering. For dyr er det alltid Jim Corbett nasjonalpark. Det er et vakkert landskap og parken slutter aldri å forbløffe meg.
T+L India: En bucket list-destinasjon?
Rathika Ramasamy: Jeg vil gjerne besøke Amazonas regnskog minst én gang i livet. Borneo og Malaysia står også på bucket list.
T+L India: Noen råd til spirende dyrelivsfotografer?
Rathika Ramasamy: Se forbi tigre og elefanter. Vi har mange steder og arter som ennå ikke er dokumentert. Bli med på dette feltet hvis du elsker dyreliv og natur. Vær grundig med det grunnleggende innen fotografering. Fagkunnskap er viktig. Du skal kunne endre kamerainnstillingene uten å se gjennom søkeren; det bør være en annen natur for deg. Mitt råd er å spesialisere deg i dyrelivsfotografering hvis du har lidenskap og utholdenhet. Du vil bli belønnet med minneverdige bilder. Prøv samtidig å være unik og konsekvent. Hvis du elsker dyr, kan ingenting stoppe deg.
I slekt: Lær alt om dyrelivsfotografering fra T+L Indias A-listemedlem Latika Nath