NASA får Voyager 1 i tale igjen – og oppdager et nytt mysterium

NASAs Voyager 1 er på en hektisk og ukjent reise inn i verdensrommet. Omtrent 14,6 milliarder miles fra Jorden, er den og søsterfartøyet, Voyager 2, de menneskeskapte objektene lengst unna planeten vår, etter å ha kommet seg forbi kantene av solsystemet og ut i det interstellare mediet. På slike avstander kan alt gå galt. Legg til det at dette er gammelt håndverk: The Voyagers lansert på 1970-tallet. Så da Voyager 1 begynte å sende hjem rart, forvirret tull i stedet for telemetridata inn mai i år, NASA-ingeniører kan ha blitt tilgitt for å kalle det en dag og skjenke ut en for kanskje mest vellykkede romoppdrag av all tid.

Men det er det ikke hvordan NASA fungerer. I stedet begynte de å jobbe med en fjerndiagnose og fiksering for det rekordstore romfartøyet. Nå, rundt fire måneder senere, er de triumferende. Voyager 1 er tilbake online og kommuniserer perfekt med bakkekontroll som om det aldri hadde skjedd. Faktisk viste løsningen seg å være relativt enkel – eller så enkel som noe kan være med 22-timers kommunikasjonsforsinkelse i hver retning og milliarder av miles mellomrom.

Hva skjedde med Voyager 1?

Det 45 år gamle romfartøyet på cruiset i det interstellare rommet så ut til å fungere sjokkerende bra og sendte store mengder data tilbake til jorden. Men i midten av mai begynte Voyager 1s innebygde system som var ansvarlig for å holde antennen med høy forsterkning rettet mot jorden, kjent som holdningsartikulasjons- og kontrollsystemet, eller AACS, å stråle hjem forvirrende virvar av data i stedet for de vanlige rapportene om romfartøyets helse og status. Fra vårt synspunkt virket det som om romfartøyet hadde utviklet noe som en elektronisk versjon av afasi – en tilstand som forårsaker tap av flytende tale.

“Dataene kan se ut til å være tilfeldig generert, eller reflekterer ikke noen mulig tilstand AACS kan være i,” forklarte NASA i en uttalelse fra tiden.

Enda mer forvirrende for ingeniører, så ut til at Voyager 1 var i perfekt stand til tross for romfartøyets bisarre statusrapporter. Radiosignalet fra skipet forble sterkt og stabilt, noe som betydde at antennen fortsatt var rettet mot jorden – og ikke i hvilken konfigurasjon AACS hevdet at den var i til NASA i rapportene. På samme måte fortsatte Voyager 1s vitenskapelige systemer å samle og overføre data som vanlig, uten at noe av det samme merkelige påvirket AACS. Og, uansett var galt med AACS løste ikke et feilbeskyttelsessystem designet for å sette romfartøyet i sikker modus når det er en feil.

Heldigvis diagnostiserte NASA-ingeniører problemet. Og med diagnosen kunne de bruke en kur.

Løsningen – Det viste seg at AACS hadde begynt å sende sine telemetridata via en innebygd datamaskin som hadde sluttet å virke for mange år siden. Den døde datamaskinen ødelagte alle utgående data. Alt NASA-ingeniører måtte gjøre var å sende kommandoen til AACS for å bruke riktig datamaskin for å sende dataene hjem.

Men det er fortsatt et problem – Den neste utfordringen vil være å finne ut nøyaktig hva som fikk AACS til å bytte datamaskin i utgangspunktet. sier NASA systemet har sannsynligvis mottatt en feil kommando fra en annen datamaskin ombord. Selv om de sier at det ikke er en stor bekymring for Voyager 1s velvære akkurat nå, må den sanne skyldige bli funnet og fikset for å forhindre fremtidige rare ting.

Voyager 1 lever videre

For tiden er Voyager 1 mer enn 23,4 milliarder kilometer eller 14,6 milliarder miles (og øker, meste parten av tiden) fra jorden. Du kan se avstanden vokse og se både Voyager-romfartøyets nåværende posisjoner i verdensrommet NASAs nettside.

Det siste tiåret har Voyager 1 cruiset i det interstellare rommet, utenfor rekkevidden av solens magnetfelt. Feltet hadde tilbudt fartøyet litt beskyttelse mot kosmiske stråler og annen interstellar stråling, omtrent som jordas magnetfelt gir en viss beskyttelse mot høyenergipartikler og stråling fra solen. Kosmiske stråler er kjent for å forstyrre elektronikk her på jorden – når en av disse høyhastighets energipartiklene treffer en databrikke, kan det forårsake små minnefeil, som øker over tid – og det er rimelig å forvente at det er et problem for Voyager 1s datamaskiner ombord også.

“Et mysterium som dette er på en måte på linje med kurset på dette stadiet av Voyager-oppdraget,” sa Voyager 1 og 2 prosjektleder Suzanne Dodd i en uttalelse datert til mai.

“Romfartøyene er begge nesten 45 år gamle, noe som er langt utover hva oppdragsplanleggerne forventet. Vi er også i interstellart rom – et miljø med høy stråling som ingen romfartøy har fløyet inn før.»

Vi må vente og se hvilke nye farer som møter Voyager neste gang på sine reiser – og hvilke nye oppdagelser som venter.