Nasa lanserer et prioritert oppdrag for å undersøke rare kupler på månen



Gruithuisen Domes på månens overflate. Se SWNS-historien SWBRdomes. NASA skal starte et
Gruithuisen Domes på månens overflate. (Kreditt: NASA/GSFC/Arizona State Uni/SWNS)

Nasa skal starte et “prioritert” oppdrag for å utforske mystiske kupler på månen.

Rombyrået kunngjorde at en rover vil besøke Gruithuisen Domes, et geologisk trekk som lenge har forvirret forskere.

Disse kuplene er mistenkt for å ha blitt dannet av en klebrig magma rik på silika, som i sammensetning ligner granitt.

På jorden trenger imidlertid formasjoner som disse hav av flytende vann og platetektonikk for å dannes, men uten disse nøkkelingrediensene på månenmåneforskere har blitt overlatt til å lure på hvordan de ble dannet og utviklet seg over tid.

Lunar Vulkan Imaging and Spectroscopy Explorer (Lunar-VISE)-undersøkelsen, beregnet til 2025, vil bestå av en serie med fem instrumenter, hvorav to vil bli montert på en stasjonær lander og tre montert på en mobil rover som skal leveres som en tjeneste av en leverandør av Commercial Lunar Payload Services (CLPS).

I løpet av ti jorddager (en månedag) vil Lunar-VISE utforske toppen av en av Gruithuisen Domes.

Ved å analysere måneregolitten på toppen av en av disse kuplene, vil dataene som samles inn og returneres av Lunar-VISE sine instrumenter hjelpe forskere med å svare på grunnleggende åpne spørsmål om hvordan disse formasjonene ble til.

Annonsert 2. juni, som en del av et “Priority Artemis Science”-oppdrag, vil dataene også bidra til å informere fremtidige robot- og menneskelige oppdrag til månen.


CAPE CANAVERAL, FLORIDA, USA – 17. MARS: NASAs SLS-månerakett toppet av Orion-romfartøyet ruller ut av Vehicle Assembly Building ved Kennedy Space Center på vei til oppskyting av kompleks 39B for en oppskytningsprøve 17. mars, 2022 i Cape Canaveral, Florida. NASAs Artemis 1 måneoppdrag vil sende et ubemannet Orion-romfartøy i bane rundt månen før et plask i Stillehavet. Testoppskytningen er planlagt tidligst i mai 2022, med NASA som håper å sende de neste astronautene til månen tidligst i 2025. (Foto av Paul Hennessy/Anadolu Agency via Getty Images)
Nasa ønsker å løse månemysteriet som en prioritet (Foto av Paul Hennessy/Anadolu Agency via Getty Images)

Nasas Caroline Capone sa: ‘Vi har et månemysterium på hånden! Gruithuisen Domes er en geologisk gåte.

“Basert på tidlige observasjoner fra teleskoper og romfartøy, har disse kuplene lenge vært mistenkt for å være dannet av en magma rik på silika, som i sammensetning ligner granitt. Det virkelige mysteriet er hvordan slike silisiummagmaer kan dannes på månen.

«For virkelig å forstå disse forvirrende egenskapene, må vi besøke kuplene, utforske dem fra bakken og analysere steinprøver. Heldigvis planlegger Nasa å gjøre nettopp det!


FILFOTO: Månen blir sett under en delvis måneformørkelse i Shanghai 1. januar 2010. REUTERS/Aly Song/File Photo
Kupplene kan ha blitt dannet av en magma rik på silika, som i sammensetning ligner granitt (Kreditt: Getty)

‘Forhåpentligvis vil vi om bare et par år bedre forstå dette månemysteriet!’

I tillegg til den voksende listen over kommersielle leveranser som skal utforske mer av månen enn noen gang før under Artemis, har Nasa også valgt en andre undersøkelse: The Lunar Explorer Instrument for space biology Applications (LEIA) science suite er en liten CubeSat-basert enhet.

LEIA vil gi biologisk forskning på månen – som ikke kan simuleres eller replikeres med høy kvalitet på jorden eller den internasjonale romstasjonen – ved å levere gjæren Saccharomyces cerevisiae til månens overflate og studere dens respons på stråling og månens tyngdekraft.

“De to utvalgte studiene vil ta for seg viktige vitenskapelige spørsmål knyttet til månen,” sa Joel Kearns, assisterende assisterende administrator for leting i Nasas Science Mission Directorate.


epa05722368 Et utdelingsbilde gjort tilgjengelig av NASAs romfartsorganisasjon 16. januar 2017 viser Apollo 17 misjonssjef Eugene A. Cernan stående nær måne-roveren og et amerikansk flagg under en romvandring på månen, 12. desember 1972. Eugene Cernan, siste mann som gikk på månen, døde 16. januar 2017 i en alder av 82 ifølge NASA. EPA/NASA UTDELING UTDELING KUN REDaksjonell BRUK/INGEN SALG
Apollo 17-oppdragssjef Eugene A. Cernan står nær måne-roveren og et amerikansk flagg under en romvandring på månen i 1972. (Kreditt: Nasa)

«Den første vil studere geologiske prosesser av tidlige planetariske kropper som er bevart på månen, ved å undersøke en sjelden form for månevulkanisme. Den andre vil studere effekten av månens lave tyngdekraft og strålingsmiljø på gjær, en modellorganisme som brukes til å forstå DNA-skaderespons og reparasjon.’

MER : Mystisk radiosignal plukket opp fra verdensrommet har astronomer forvirret

MER : Kina sendte tre astronauter for å fullføre arbeidet med sin nye romstasjon