De fleste misjonsforskere ville krympe ved tanken på at romfartøyet deres ble knust i filler. Men for de bak Nasas Dart-sonde vil alt mindre enn total ødeleggelse bli kalt opp som en fiasko.
Romfartøyet på $330 millioner (£300 millioner) skal ramme front mot en asteroide omtrent 11 millioner kilometer over Det indiske hav like etter midnatt mandag. Nedslaget, med nesten syv kilometer i sekundet, vil utslette den halvtonn tunge sonden, alt i navnet til planetarisk forsvar.
Ikke at Dimorphos, den aktuelle asteroiden, utgjør noen trussel mot menneskeheten. Dart, eller dobbel asteroide omdirigeringstest, er et eksperiment, det første oppdraget noensinne for å vurdere om asteroider kan avledes dersom en noen gang skulle bli funnet på kollisjonskurs med Jorden. Et godt plassert dytt kan avverge Armageddon, eller slik tenker man, og spare mennesker for samme skjebne som dinosaurene.
“Det er et veldig komplisert spill med kosmisk biljard,” sa Prof Alan Fitzsimmons, en astronom og medlem av Nasa Dart-undersøkelsesteamet ved Queen’s University Belfast. «Det vi ønsker å gjøre er å bruke så mye energi [as we can] fra Dart for å flytte asteroiden.”
Med teleskoper som kontinuerlig skanner himmelen, håper forskerne å få litt varsel om en asteroide noen gang skulle utgjøre en stor trussel. “Hvis vi er i stand til å se langt nok i forveien og vet at en asteroide kan være et problem, vil det være mye tryggere å skyve den ut av veien enn den store Hollywood-ideen om å sprenge den,” sa Catriona McDonald, en doktorgradsstudent ved Warwick University.
Dart-oppdraget ble skutt opp fra Vandenberg romstyrkebase i november i fjor. Mandag kveld vil oppdragskontrollere gi kontroll til Darts programvare og la sonden styre seg selv inn i glemselen. Kollisjonen, omtrent klokken 12.14 tirsdag, britisk tid, vil bli tatt opp av Darts kamera og to til ombord på en liten italiensk sonde kalt LiciaCube, som Dart slapp forrige uke for å se skuespillet på trygg avstand.
Når du leker med himmellegemenes bevegelser, lønner det seg å utvise litt forsiktighet. Dart-oppdraget er planlagt slik at det ikke utilsiktet slår Dimorphos på kollisjonskurs med Jorden. Den 160 meter brede steinen går i bane rundt en andre, større asteroide kalt Didymos. Når Dart kolliderer, vil støtet ikke gjøre noe mer enn å heve en sky av rusk og bremse Dimorphos ned, og legge til noen minutter til sin bane rundt den større kroppen.
“Det er ingen fare i dette overhodet,” sa professor Colin Snodgrass, en astronom og medlem av Dart-misjonsvitenskapsteamet ved Edinburgh University. “Vi endrer bare banen rundt den større asteroiden, vi endrer ikke banen rundt solen. Den kan ikke komme mot jorden.»
Astronomer vil bruke bakkebaserte teleskoper for å observere asteroidene før og etter Dart-kolliderer. Blant dem, a nytt teleskop installert ved Turkana Basin Institute i Nord-Kenya har som mål å fange øyeblikket av støt og støvskyen Dart sparker opp. Mengden rusk vil avhenge av energien til støtet, hvilken type bergart Dimorphos er laget av og om materialet er løst eller tett bundet. “Det primære oppdraget er en test av planetarisk forsvar, men samtidig kan vi lære mye om asteroiden,” sa Snodgrass.
I kjølvannet av kollisjonen vil forskerne finne ut hvor mye Dimorphos har blitt bremset av nedslaget. For å gjøre dette vil de overvåke lysstyrken til den større asteroiden, Didymos, som dimper litt hver gang Dimorphos krysser foran for å fullføre en runde. Dimorphos tar for øyeblikket omtrent 12 timer å gå i bane rundt Didymos, og det forventes å ta noen minutter lenger når Dart har truffet.
Astronomer sporer rundt 30 000 asteroider og kometer som passerer nær jordens bane. Ingen av de store – de som kan sammenlignes i størrelse med den 7 mile brede asteroiden som hjalp til med å utslette dinosaurene for 66 millioner år siden – kommer til å treffe jorden i løpet av de neste par hundre årene. Men mindre er vanskeligere å få øye på og kan fortsatt forårsake betydelig skade. Meteoren som eksploderte over Chelyabinsk i Russland i 2013 var mindre enn 20 meter bred, men skapte en sjokkbølge som skadet 1600 mennesker, hovedsakelig fra flygende glass og fallende vegger.
Gitt tidligere oppdrag til asteroider og kraftige datasimuleringer, trenger forskere virkelig å krasje et romfartøy inn i en asteroide for å se hva som skjer? Fitzsimmons mener det. “Vi vet hva asteroider er laget av, men vi vet ofte ikke hvordan de er satt sammen, og vi vet ikke hvor mye Dimorphos vil bevege seg når den blir truffet,” sa han. “Du vil ikke vente til en kommer mot deg for å se om denne tilnærmingen fungerer.”