NASAs Juno-romfartøy fanger usedvanlig detaljerte bilder av Jupiters måne Europa

NASAs Juno-romfartøy har tatt sitt første bilde av Jupiters måne Europa – og fanger den isbelagte overflaten i ekstraordinære detaljer.

Bildet er det nærmeste blikket på Europa som et romfartøy har gitt på mer enn 20 år, da den amerikanske romfartsorganisasjonens Galileo kom innenfor 351 km fra overflaten i januar 2000.

Avslørende overflateegenskaper i et område nær månens ekvator kalt Annwn Regio, ble Junos bilder tatt under den solcelledrevne sondens nærmeste tilnærming i går (torsdag).

Europa er den sjette største månen i solsystemet, litt mindre enn jordens måne.

Forskere tror et salt hav ligger under et miletykt isskall, noe som vekker spørsmål om potensielle forhold som er i stand til å støtte liv under Europas overflate.

Så spennende som Junos data vil være, romfartøyet hadde bare et to-timers vindu for å samle dem, og raste forbi månen med en relativ hastighet på omtrent 14,7 miles per sekund (23,6 kilometer per sekund).

“Det er veldig tidlig i prosessen, men etter alt å dømme var Junos forbiflyvning av Europa en stor suksess,” sa Scott Bolton, Juno-hovedetterforsker fra Southwest Research Institute i San Antonio.

“Dette første bildet er bare et glimt av den bemerkelsesverdige nye vitenskapen som kommer fra hele Junos pakke med instrumenter og sensorer som innhentet data mens vi skummet over månens iskalde skorpe.”

Dette segmentet av det første bildet av Europa tatt under denne forbiflyvningen av romfartøyets JunoCam, zoomer inn på et strøk av Europas overflate nord for ekvator.

På grunn av den forbedrede kontrasten mellom lys og skygge sett langs terminatoren – grensen på nattsiden – er ulendte terrengelementer lett å se, inkludert høye skyggekastende blokker, mens lyse og mørke rygger og bunner buer seg over overflaten.

Den avlange gropen nær terminatoren kan være et nedbrutt nedslagskrater.

Juno kom innenfor omtrent 352 km fra Europas overflate i det som bare var det tredje nærpasset i historien under 500 km høyde.

Under forbiflyvningen samlet oppdraget inn det som vil være noen av de høyeste oppløsningsbildene av månen og innhentet verdifulle data om Europas isskallstruktur, interiør, overflatesammensetning og ionosfære, i tillegg til månens interaksjon med Jupiters magnetosfære.

“Vitenskapsteamet vil sammenligne hele settet med bilder oppnådd av Juno med bilder fra tidligere oppdrag, for å se om Europas overflateegenskaper har endret seg de siste to tiårene,” sa Candy Hansen, en Juno-medetterforsker som leder planlegging for kameraet ved Planetary Science Institute i Tucson, Arizona.

“JunoCam-bildene vil fylle ut det gjeldende geologiske kartet, og erstatte eksisterende lavoppløsningsdekning av området.”

Junos nærbilder og data fra instrumentet Microwave Radiometer (MWR) vil gi nye detaljer om hvordan strukturen til Europas is varierer under skorpen.

Forskere kan bruke all denne informasjonen til å generere ny innsikt i månen, inkludert data i søket etter regioner der flytende vann kan eksistere i grunne undergrunnslommer.

Med disse tilleggsdataene om Europas geologi, vil Junos observasjoner være til nytte for fremtidige oppdrag til den jovianske månen, inkludert byråets Europa Clipper.

Europa Clipper skal lanseres i 2024, og vil studere månens atmosfære, overflate og indre, med dets hovedvitenskapelige mål å finne ut om det er steder under Europas overflate som kan støtte liv.

Med utgangspunkt i Junos observasjoner og tidligere oppdrag som Voyager 2 og Galileo, vil Europa Clipper-oppdraget studere månens atmosfære, overflate og indre når den ankommer i 2030.

Målet er å undersøke månens levedyktighet og bedre forstå dets globale hav under overflaten, tykkelsen på isskorpen, og lete etter mulige plumer som kan lufte vann under overflaten ut i verdensrommet.

Den nære forbikjøringen endret Junos bane, og reduserte tiden det tar å gå i bane rundt Jupiter fra 43 til 38 dager.

Det markerer det andre møtet med en galileisk måne under Junos utvidede oppdrag, etter å ha observert Ganymedes i juni 2021.

Romfartøyet skal også etter planen fly forbi Io, den mest vulkanske kroppen i solsystemet, i 2023 og 2024.