Etter en forrædersk reise har NASAs Curiosity Mars-rover nådd et område som antas å ha dannet seg for milliarder av år siden da den røde planetens vann forsvant.
Denne regionen av Mount Sharp, den Curiosity roverMars-trampeplassen er rik på salte mineraler som forskere tror ble etterlatt da bekker og dammer tørket ut. Som sådan kan denne regionen ha fristende ledetråder om hvordan marsboer klima endret seg fra å være lik jordens til den frosne, golde ørkenen som Curiosity utforsker i dag.
De salte mineralene som beriker dette området av Mount Sharp ble først oppdaget av NASA Mars Reconnaissance Orbiter år før Curiosity havnet på Mars-overflaten i 2012.
I slekt: Curiosity rover: 15 fryktinngytende bilder av Mars (galleri)
Da Curiosity endelig fikk et nærbilde av terrenget til Mount Sharp, oppdaget roveren et mangfoldig utvalg av bergarter og tegn på tidligere vann, inkludert popcorn-teksturerte knuter og salte mineraler som magnesiumsulfat, kalsiumsulfat (inkludert gips) og natriumklorid, som utgjør vanlig bordsalt.
Etter å ha gjort rede for spenninger på rotasjonsboret på enden av roverens 7 fot (2 meter) arm som brukes til å pulverisere steinprøver for analyse, valgte Curiosity-teamet en stein med kallenavnet “Canaima” for boring og innsamling av oppdragets 36. boreprøve.
“Som vi gjør før hver øvelse, børstet vi bort støvet og stanget deretter toppen av Canaima med boret,” sa Kathya Zamora-Garcia, Curiositys prosjektleder, i en uttalelse. “Mangelen på ripemerker eller fordypninger var en indikasjon på at det kan vise seg vanskelig å bore.”
Teamet stoppet deretter for å se om det utgjorde en fare for Curiositys arm. Med en ny borealgoritme laget for å minimere bruken av perkusjon, som er en hamrende bevegelse som brukes av øvelser for å penetrere harde overflater, bestemte de seg for å fortsette, og ingen perkusjon var nødvendig, forklarte Zamora-Garcia.
Teamet vil nå analysere deler av prøven samlet fra Canaima ved å bruke Curiositys kjemiske og mineralogiske instrument og prøveanalyse ved Mars-instrumentet.
Curiositys sommer roadtrip
For å nå den sulfatrike regionen brukte Curiosity-roveren august på å reise gjennom en smal, sandkledd strekning kalt Paraitepuy Pass. Det tok over en måned for Curiosity å navigere trygt i dette forræderske terrenget, som slanger seg mellom høye åser. Selv om Paraitepuy Pass stort sett er fritt for skarpe steiner som kan skade roverens hjul, kan sand være like farlig for Curiosity; hvis hjulene mister veigrepet, kan roveren sette seg fast.
Roverens sjåfører hadde også en annen utfordring å vurdere: Marshimmelen ble blokkert av åsene rundt den, noe som betyr at Curiosity måtte plasseres nøye slik at antennene pekte mot jorden og kunne forbli i kontakt med Mars orbitere.
Mens teamet nøye navigerte denne veien, ble de belønnet med noen fantastiske bilder fra Curiositys Mastcam, spesielt et panorama av regionen tatt 14. august.
“Vi ville få nye bilder hver morgen og bare være i ærefrykt,” sa Curiositys vitenskapelige operasjonskoordinator, Elena Amador-French, som administrerer samarbeidet mellom vitenskaps- og ingeniørteamene, i uttalelsen. “Sandryggene var nydelige. Du ser perfekte små roverspor på dem. Og klippene var vakre – vi kom veldig nær veggene.”
Til tross for å ha ryddet Paraitepuy Pass, har Curiosity en tøff vei foran seg. Denne salte regionen kommer med sine egne utfordringer – spesielt vil roverens driftsteam måtte ta hensyn til det steinete terrenget som gjør det vanskeligere å plassere alle seks av Curiositys hjul på stabilt underlag.
Hvis Curiosity ikke er stabil, vil ikke operatørene risikere å folde ut borearmen i tilfelle den kolliderer med taggete steiner.
“Jo mer og mer interessant de vitenskapelige resultatene blir, jo flere hindringer ser det ut til at Mars kaster mot oss,” sa Amador-French.
Curiosity vil fortsette å utforske dette området, og bevise at etter 10 år på Mars har roveren fortsatt mye terreng å dekke.
Følg oss på Twitter @Spacedotcom og på Facebook.