Den neste pandemien kan komme ikke fra flaggermus eller fugler, men fra materie i smeltende is, ifølge nye data.
Genetisk analyse av jord- og innsjøsedimenter fra Lake Hazen, den største høyarktiske ferskvannssjøen i verden, antyder at risikoen for viral spredning – der et virus infiserer en ny vert for første gang – kan være høyere nær smeltende isbreer.
Funnene antyder at etter hvert som globale temperaturer stiger på grunn av klimaendringer, blir det mer sannsynlig at virus og bakterier innestengt i isbreer og permafrost kan vekke opp igjen og infisere lokalt dyreliv, spesielt ettersom deres rekkevidde også flytter seg nærmere polene.
For eksempel, i 2016 an utbrudd av miltbrann i Nord-Sibir som drepte et barn og infiserte minst syv andre mennesker, ble tilskrevet en hetebølge som smeltet permafrost og avslørte et infisert reinsdyrkadaver. Før dette hadde det siste utbruddet i regionen vært i 1941.
For bedre å forstå risikoen som frosne virus utgjør, samlet Stéphane Aris-Brosou og hans kolleger ved University of Ottawa i Canada jord- og sedimentprøver fra Lake Hazen, nær der små, mellomstore og store mengder smeltevann fra lokale isbreer strømmet inn.
Deretter sekvenserte de RNA og DNA i disse prøvene for å identifisere signaturer som samsvarer tett med de til kjente virus, samt potensielle dyre-, plante- eller soppverter, og kjørte en algoritme som vurderte sjansen for at disse virusene infiserer ubeslektede grupper av organismer.
Forskningen, publisert i Proceedings of the Royal Society Bantydet at risikoen for at virus smitter over til nye verter var høyere på steder i nærheten av der store mengder bresmeltevann strømmet inn – en situasjon som blir mer sannsynlig når klimaet varmes opp.
Teamet kvantifiserte ikke hvor mange av virusene de identifiserte tidligere var ukjente – noe de planlegger å gjøre i de kommende månedene – og vurderte heller ikke om disse virusene var i stand til å utløse en infeksjon.
Imidlertid har annen nyere forskning antydet at ukjente virus kan, og gjør, slentre i isbreen. For eksempel, i fjor, forskere ved Ohio State University i USA annonsert de hadde funnet genetisk materiale fra 33 virus – 28 av dem nye – i isprøver tatt fra det tibetanske platået i Kina. Basert på deres plassering ble virusene anslått til å være omtrent 15 000 år gamle.
I 2014 klarte forskere ved Frankrikes nasjonale senter for vitenskapelig forskning i Aix-Marseille å gjenopplive en gigantisk virus de isolerte seg fra sibirsk permafrost, noe som gjorde den smittsom igjen for første gang på 30 000 år. Studiens forfatter, Jean-Michel Claverie, sa til BBC den gang at å avsløre slike islag kan være «en oppskrift på katastrofe».
Likevel advarte Aris-Brosous team om at å forutsi høy risiko for spillover ikke var det samme som å forutsi faktiske spillovers eller pandemier. “Så lenge virus og deres ‘brovektorer’ ikke er tilstede samtidig i miljøet, er sannsynligheten for dramatiske hendelser sannsynligvis fortsatt lav,” skrev de.
På den annen side er klimaendringer spådd å endre rekkevidden av eksisterende arter, og potensielt bringe nye verter i kontakt med eldgamle virus eller bakterier.
“Den eneste tilbakemeldingen vi med sikkerhet kan fremsette er at når temperaturene stiger, øker risikoen for spillover i dette spesielle miljøet,” sa Aris-Brosou. «Vil dette føre til pandemier? Vi vet absolutt ikke.”
Det er også uklart om potensialet for vertsbytte identifisert i Lake Hazen er unikt innenfor innsjøsedimenter. “For alt vi vet, kan det være det samme som sannsynligheten for vertsbytte forårsaket av virus fra gjørmen i din lokale dam,” sa Arwyn Edwards, direktør for det tverrfaglige senteret for miljømikrobiologi ved Aberystwyth University.
“Vi trenger imidlertid raskt å utforske de mikrobielle verdenene over hele planeten vår for å forstå disse risikoene i sammenheng,” sa han. “To ting er veldig klare nå. For det første at Arktis varmes opp raskt, og at den største risikoen for menneskeheten er påvirkningen på klimaet vårt. For det andre at sykdommer fra andre steder finner veien inn i de sårbare samfunnene og økosystemene i Arktis.»