Å dykke rett inn i den dype enden for debutsesongen 2023, hva må Oscar Piastri oppnå på McLaren for å sikre at han forblir en permanent F1-kamp?
Nico Rosberg er ikke i tvil. Holder opp plakaten ‘lagkameraten din er det ultimate referansepunktet’, sier den tidligere verdensmesteren at Piastri må overvinne Lando Norris eller slå.
“Det er et modig trekk av Oscar, det er det virkelig,” sa Rosberg om nybegynneren som har snudd sjansen på et racersete på Alpine for å bli med McLaren.
«Det er enten han slår Lando eller så er han ute av sporten, så det er veldig tøft, men han tror på seg selv. Og hvis du tror du er så god, må du gå for det.»
Få vil være uenige Piastri har satt seg en vanskeligere oppgave i å stille seg mot Lando Norris neste sesong enn Esteban Ocon.
Ikke fordi Norris er en enormt overlegen sjåfør enn franskmannen – vi ville absolutt satt briten foran når det gjelder talent, men de er på ingen måte ligaer fra hverandre.
Det er mer at Piastri bytter ut det kjente alpine miljøet, der han kom gjennom akademiet deres, med det ukjente territoriet til McLaren – og vi vet alle hvordan det ble for hans australske landsmann, Daniel Ricciardo, da han tråkket samme vei.
Men Ricciardo var selvfølgelig på et mye senere stadium av karrieren da han gikk inn i Norrisland og ble feid ut derfra et år før kontrakten utløp.
Så trenger Piastri, som Rosberg sier, å “slå Lando” i sin første sesong for å sikre at han opprettholder en Formel 1-karriere?
Vel, hvis 21-åringen fra Melbourne overgår Norris i 2023, så er det veldig tydelig at han er noe ekstra spesielt.
Tross alt, i Norris snakker vi om en racer som, hvis han ennå ikke er i den høyeste klassen med slike som Max Verstappen, Lewis Hamilton og Fernando Alonso, må avansere mot det.
Vi har sett nok fra den 22 år gamle briten, absolutt i løpet av de siste tre av hans fire år i F1, til å vise at han har eksepsjonelt talent som kun begrenses i form av resultater av McLaren-bilens kapasitet.
Hvordan ville det være en skam for Piastri å bli overtrådt av Norris i sin debutkampanje?
Det ville ikke … ikke hvis nybegynneren ga solid back-up og etablerte seg som en vanlig poengbehandler, og holdt McLaren-totalen på et nivå som ga dem alle muligheter til å komme foran sin mest direkte konkurrent fra 2023, hvem det enn måtte være. være.
For å eksemplifisere, har McLaren ført innbyrdes kamper mot henholdsvis Ferrari og Alpine de siste to sesongene. I 2021 endte Ricciardo 44 poeng bak den andreplasserte Ferrari-føreren, Charles Leclerc, i mesterskapet. Det er en lignende historie i år, 36 fra Alonso.
Det første målet for Piastri må være å unngå den typen underskudd.
Hvis han gjør det, og Norris er, for eksempel, til og med 30 poeng foran ham ved slutten av sesongen, basert på at McLaren forblir på et lignende Constructors’ P4/P5-nivå, burde det representere en svært anerkjennelig debutkampanje – med viten om at Piastri sikkert bare kan forbedres med erfaring.
Som Norris gjorde etter sin rookie-sesong, ganske betydelig også.
Så, sier det en overbevisende sak for Piastri å få tid hvis han ikke blåser Norris opp av vannet med en gang, eller har Rosberg rett i at det ikke er tålmodighet i F1?
Vi er veldig på siden av førstnevnte, men la oss se på noen tidligere eksempler på hvordan denne duellen kunne foregå, da en uerfaren sjåfør gikk mot hverandre i et lag med en mye mer etablert i F1.
En stor nybegynnersuksesshistorie
Lewis Hamilton mot Fernando Alonso, McLaren, 2007
Eksempler blir ikke mer kjente enn dette. McLarens helt nye lagoppstilling for 2007 besto av en regjerende verdensmester, som nettopp ankom laget, og en enormt lovende debutant.
Vi vet alle hva som skjedde – mye kjemper for intern overherredømme og Hamilton matchet sin strålende kollega på bane, til etappen der de begge endte opp på samme antall verdensmesterskapspoeng, bare ett bak Kimi Raikkonen som snappet tittelen i det siste løpet.
Hamilton hadde bare et år på seg til å vente på sitt første mesterskap på syv, mens Alonso satte det tilbake til Renault og har aldri tatt et nytt siden.
Senket heller enn å svømte
Jolyon Palmer v Kevin Magnussen, Renault, 2016; Stoffel Vandoorne mot Fernando Alonso, McLaren, 2017
Disse to andrelagsmesterne har begge en tydelig parallell med Piastri, ved at de begge måtte vente et helt år på sin heving til F1.
Hver ble gitt en andre sesong av laget sitt etter en underveldende første, Palmer scoret bare et enkelt poeng i Malaysia i 2016, mens Magnussen samlet syv, og briten ble droppet med fire løp igjen av 2017 da han fulgte den nye kollega Nico Hulkenberg med 35 poeng. Palmer jobber nå som en medieekspert i Formel 1.
Vandoorne gikk opp mot Alonso på McLaren og fikk i det minste to fulle kampanjer under et lavt ebbe for laget, og tapte med fire poeng til spanjolen i 2016 og sterkere 38 i 2017, hvoretter han ble droppet.
Belgieren er fortsatt reservesjåfør for McLaren og Mercedes, men er nå en enseters verdensmester, etter å ha vunnet den siste Formel E-tittelen.
En suksess, men ikke over natten
Nico Rosberg mot Mark Webber, Williams, 2006
Kanskje viktigst, hvis Rosberg ville ha et eksempel på en sjåfør som ikke klarte å slå lagkameraten sin i den første sesongen og likevel nådde F1-toppen, trenger han bare se seg i speilet.
Williams hadde en dårlig 2006-sesong, plaget av pålitelighetsproblemer, men det var Webber som scoret syv poeng til Rosbergs fire, sistnevnte kom rett etter å ha vunnet GP2-serien.
Webber dro rett til Red Bull mens Rosberg, etter tre år til hos Williams, ble med Mercedes – kulminerte med sin dramatiske titteltriumf i 2016.
Så der har du det, Nico. Du er et vandre eksempel på hvorfor det ikke trenger å bety slutten for en nybegynner som ikke klarer å slå lagkameraten i år ett.
Les mer: Daniel Ricciardo har kanskje bare ett alternativ i en Formel 1-retur i 2024