Stockholm: Bøying og manipulering av lys for å gjøre objekter usynlige eller utnytte det mer effektivt for å produsere elektrisitet er blant funnene som tippes til å vinne Nobels fysikkpris på tirsdag.
Det kongelige svenske vitenskapsakademi skal kunngjøre vinneren klokken 11:45 (0945 GMT).
I fjor hedret akademiet Syukuro Manabe, fra Japan og USA, og tyske Klaus Hasselmann for deres forskning på klimamodeller, mens italienske Giorgio Parisi også vant for sitt arbeid med samspillet mellom uorden og fluktuasjoner i fysiske systemer.
David Pendlebury, leder av Clarivate – en organisasjon som holder et tett øye med potensielle prisvinnere innen vitenskapene – sa at komiteen sannsynligvis vil forbli terrestrisk i år.
“Det har vært så mange astrofysikk-, kosmologipriser, bare de siste årene. Så jeg tror ikke det er på bordet i år,” sa han til AFP.
Han sa at et sannsynlig valg kan være Storbritannias John B. Pendry, som har blitt berømt for sin “usynlighetskappe”, der han bruker materialer til å bøye lys for å gjøre gjenstander usynlige.
Andre potensielle vinnere er Sajeev John og amerikanske Eli Yablonovitch, som i 1987 oppdaget fotoniske krystaller som kan kontrollere og manipulere lysstrømmen.
Solcelleanlegg?
Ulrika Bjorksten, en vitenskapskommentator for svensk offentlig radio, sa at akademiet også kunne fokusere på solceller: konvertering av lys til elektrisitet.
Bjorksten sa at arbeidet med perovskitt – et materiale oppdaget av den russiske mineralogen Lev Perovski på 1800-tallet – kan bli gjenkjent.
Dette kan styre akademiet mot Storbritannias Henry Snaith, en fysikkprofessor ved University of Oxford, som utvikler nye materialer og strukturer for hybridsolceller.
Den relativt nylige oppdagelsen av at metallhalogenidperovskitter kan fungere ekstremt effektivt i tynnfilmsolceller gjør ham til en utfordrer, sa Bjorksten.
– Han var opphavet til hvorfor det ble gitt så mye oppmerksomhet til perovskitt, sa Bjorksten til AFP.
Sør-Koreas Nam-Gyu Park kan også være en kandidat for hans forskning på å forbedre stabiliteten til solcelleceller.
Spesialister på solceller kan derimot potensielt bli oversett siden feltet er så stort, ifølge Bjorksten.
“Det er veldig vanskelig … fordi det er så mange involvert,” sa Bjorksten.
Linus Brohult, redaktør for vitenskapspulten ved den svenske allmennkringkasteren SVT, sa at mikrofysikkeksperten Stephen Quake kan vurderes for arbeid med mikroskopisk væskedynamikk.
Kvinner fraværende
Bare fire kvinner – Marie Curie (1903), Maria Goeppert Mayer (1963), Donna Strickland (2018) og Andrea Ghez (2020) – har vunnet Nobelprisen i fysikk siden prisen ble innstiftet i 1901.
– Det gjenspeiler de urettferdige forholdene i samfunnet, spesielt i tidligere år, men som fortsatt eksisterer, sa Goran Hansson, generalsekretær ved det svenske vitenskapsakademiet, til AFP i fjor.
Kvoter er imidlertid utelukket.
“Vi vil at hver prisvinner (skal) bli akseptert … fordi de gjorde den viktigste oppdagelsen, og ikke på grunn av kjønn eller etnisitet,” sa Hansson.
I fjor vant 12 menn og en kvinne Nobelpriser, og alle vitenskapsnikkene gikk til menn.
Fysikkprisen etterfølges av kjemi på onsdag, med de høyt sette litteratur- og fredsprisene utlyst på henholdsvis torsdag og fredag.
For litteraturprisen sa kritikere til AFP at de trodde Svenska Akademien kan gå for en mer mainstream forfatter i år, etter å ha valgt ut mindre kjente forfattere de siste to årene.
I fjor vant den tanzaniske forfatteren Abdulrazak Gurnah, mens den amerikanske poeten Louise Gluck ble kronet i 2020.
Fredsprisen forventes å ha en spesiell betydning i år gitt den russiske invasjonen av Ukraina.
Den internasjonale straffedomstolen, som har til oppgave å etterforske krigsforbrytelser i Ukraina, har blitt nevnt som en mulig prisvinner i år, sammen med den fengslede russiske dissidenten Alexei Navalnyj og den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaya.