I mars i fjor ble 35 år gamle Paul (endret navn), som jobbet i en populær e-handelsoppstart, syk for tredje gang på en måned. Han led av høy feber, skjelvinger og lavt blodtrykk i flere dager. Presset med økende ansvar på jobben hindret tydeligvis hans daglige liv.
Noen dager senere sa Paul opp jobben. I sitt oppsigelsesbrev på 1000 ord beskrev han hvordan det syv år lange oppdraget i selskapet hadde ført til utbrenthet. Han legger skylden på gründerne for å sette urimelige mål og arbeidstider. “Jeg valgte å være ærlig med gründerne fordi de skapte problemet i utgangspunktet,” forteller han Din historie.
Pauls erfaring er neppe isolert. Flere indiske oppstartsansatte jobber under høytrykksmiljøer og forventes å følge den uskrevne regelen om lang arbeidstid. Administrerende direktør Shantanu Deshpande satte nylig ord på i et LinkedIn-innlegg, og antydet at unge ansatte måtte jobbe 18 timer i døgnetforårsaker raseri på sosiale medier.
Mange ansatte, spesielt de som jobber i unge bedrifter, presser nå tilbake mot giftige grunnleggere og kulturer, og stiller toppledelsen til ansvar. Helt fra å gi uttrykk for bekymringer direkte til gründerne til å dele sine erfaringer på sosiale medier, ser det ut til at et opprør er på gang.
Dette markerer en viktig utvikling i det raskt voksende oppstartsområdet som glorifiserer hustle-kulturen og ofte ser ned på de som ikke blir en del av det. Gründere, som stort sett bare var ansvarlige overfor sine investorer, blir nå i økende grad utsatt for gransking fra sine ansatte. Startups står også overfor risikoen for å miste en avgjørende talentmasse av ansatte. Gjennomgår bransjen en transformasjon?
Sliter for helsen
Hustle-kulturen er ikke bare et indisk fenomen. Ansatte som jobber i unge selskaper over hele verden forventes å jobbe lange timer (selv helger), og hoppe fra det ene møtet til det andre uten pause. Selv å ta fri blir sett på som et tegn på latskap.
Ta Kina, for eksempel. Teknologiindustrien følger det beryktede ‘996’ arbeidskulturregel, som betyr å jobbe 12 timer i døgnet – fra 9 til 21 – seks dager i uken: 72 timer per uke. En gang godkjent av forretningsmoguler som Alibaba-grunnlegger Jack Ma og Richard Liu, har praksisen tiltrukket seg kritikk, spesielt etter en ung ansatt i et kinesisk kortvideoselskap døde av hjerneblødning etter å ha jobbet gjennom en ukes helligdag tidligere i år.
Japan også roser sin kultur av overarbeid til utmattelse. Faktisk har landet laget begrepet ‘karoshi‘, som bokstavelig talt betyr ‘død ved overarbeid’.
I India koster dårlig mental helse blant ansatte arbeidsgivere rundt 14 milliarder dollar årlig i fravær, lavere produktivitet og slitasje, ifølge en fersk Deloitte-rapport.
“Det er en endeløs syklus av forventninger,” sier Ishita Datta, en Bengaluru-basert psykolog. “Ansatte er overarbeidet, utbrent og sliter med å utføre grunnleggende aktiviteter.” Hun legger til at antallet av hennes klienter som opplevde utbrenthet har doblet seg det siste året.
Utbrentheten viser seg i form av den dårligere helsen til unge indianere. Hjerteinfarkt og hjertestans er økende blant indiske ungdommer. Indias finansielle hovedstad, Mumbai, var vitne til en seks ganger stigning i dødsfall relatert til hjerteinfarkt i de første seks månedene av 2021, med stressende livsstil som hovedårsaken.
Endre normen
Flere ansatte er nå bekymret. “Det første trinnet er å sette ned foten,” sier en annen oppstartsmedarbeider som ikke ønsket å bli identifisert. I hans tilfelle nektet selskapets administrerende direktør å la ham ta en tre-dagers pause for å besøke sin syke mor. “Gründeren sidestilte avspasering med uansvarlighet, noe som absolutt ikke var tilfelle,” sier han. Til slutt, etter flere ærlige samtaler over e-post med grunnleggerteamet, var han i stand til å ta pausen.
Noen ansatte benytter seg også av bedriftsomfattende rådhusmøter. Disse er ment å bryte konvensjonelle kommandokjeder og tillate selv de yngre arbeiderne å uttrykke seg.
“Ansatte dropper filteret og stiller spørsmål som hvorfor de må jobbe i helgene,” sier Satyajit Menon, stabssjef i helsefirmaet . Han påpeker at selv om mindre organisasjoner har en mindre arbeidsstyrke, krever ansatte i økende grad at retningslinjer for overtid og lønnet permisjon skal nedfelles i kontrakter.
«Når du skalerer, ønsker alle i selskapet å vinne sammen, og du vil finne folk som bygger og driver samtidig. I slike situasjoner går stressnivåer og arbeidspress på tvers av alle lag, legger han til.
Noen bruker sosiale medier for å uttrykke bekymringene sine.
Nylig, Administrerende direktør Harsimarbir Singh listet opp noen av selskapets kontroversielle intervjupraksis i et nå slettet LinkedIn-innlegg. Disse inkluderte å planlegge personlige intervjuer om natten, og å spørre kandidater om å møte opp neste dag – noe flere nettbrukere anså for giftig, og mange tok til Twitter for å dele sine egne erfaringer.
“Å jobbe lange timer gir definitivt fart. Vi har sett dette med 996-kulturen i Kina. Men det gir deg ikke nødvendigvis hastighet. Også ansattes utbrenthet er etsende,” en kvitring lese.
Løser problemet
Vivek Jayaraman, People Success Officer hos SaaS-firmaet Leanpitch, sier at grunnleggerne blir klar over det utbredte problemet med giftig arbeidsplasskultur. “Det er ingen måte å si at maskulturen vil avta, men vi kan forvente at grunnleggerne gjør arbeidsplassene til å bli ansattes vennlige,” sier han. Han tror imidlertid fremgangen vil gå sakte og usikker.
Også Ishita synes det er viktig å humanisere arbeidsplassen. Hun sier at HR-ledere nå har en større rolle å spille, og gründere må sørge for at en dedikert HR-ekspert er ansatt for å håndtere alle slike saker.
“Siden vi nylig har kommet tilbake til arbeidsplassen, har vi vært på et oppdrag for å reintegrere og oppdatere for folk (som vokste med oss om enn fjernt de siste to årene) våre kjerneprinsipper, verdier og grunnlaget for suksessen vår. bygget,” sier Innovaccers Satyajit som håndterer en ansattbase på over 1500 globalt.
Selv om det er liten sjanse for at maskulturen forsvinner, er det klart at ansatte ikke lenger vil nøye seg med giftig praksis.
(Historien ble oppdatert for å rette en skrivefeil)