Nytt Webb-bilde fanger den klareste visningen av Neptuns ringer på flere tiår

Det mest slående med Webbs nye bilde er den skarpe utsikten over planetens dynamiske ringer – noen av dem har ikke blitt sett i det hele tatt, enn si med denne klarheten, siden Voyager 2 flyby i 1989. I tillegg til flere lyse, smale ringer viser Webb-bildene tydelig Neptuns svakere støvbånd. Webbs ekstremt stabile og presise bildekvalitet gjør også at disse svært svake ringene kan oppdages så nært Neptun.

Neptun har fascinert og forvirret forskere siden oppdagelsen i 1846. Ligger 30 ganger lenger fra Solen enn Jorden, kretser Neptun i et av de mørkeste områdene i vårt solsystem. På den ekstreme avstanden er solen så liten og svak at høymiddag på Neptun ligner på en svak skumring på jorden.

Denne planeten er karakterisert som en isgigant på grunn av den kjemiske sammensetningen av dens indre. Sammenlignet med gassgigantene, Jupiter og Saturn, er Neptun mye rikere på grunnstoffer som er tyngre enn hydrogen og helium. Dette er lett tydelig i Neptuns signaturblå utseende i NASA/ESA Hubble-romteleskopet bilder ved synlige bølgelengder, forårsaket av små mengder gassformig metan.

Webbs nær-infrarøde kamera (NIRCam) fanger opp objekter i det nær-infrarøde området fra 0,6 til 5 mikron, så Neptun ser ikke blå ut for Webb. Faktisk absorberer metangassen så sterkt at planeten er ganske mørk ved Webb-bølgelengder bortsett fra der det er skyer i høye høyder. Slike metan-isskyer er fremtredende som lyse striper og flekker, som reflekterer sollys før det absorberes av metangass. Bilder fra andre observatorier har registrert disse raskt utviklende skyfunksjonene gjennom årene.

Mer subtilt kan en tynn linje med lysstyrke som sirkler rundt planetens ekvator være en visuell signatur av global atmosfærisk sirkulasjon som driver Neptuns vinder og stormer. Atmosfæren synker og varmes opp ved ekvator, og lyser dermed ved infrarøde bølgelengder mer enn de omkringliggende, kjøligere gassene.

Neptuns 164-årige bane betyr at den nordlige polen, på toppen av dette bildet, akkurat er ute av syne for astronomer, men Webb-bildene antyder en spennende lysstyrke i det området. En tidligere kjent virvel ved den sørlige polen er tydelig i Webbs syn, men for første gang har Webb avslørt et kontinuerlig bånd av skyer som omgir den.

Webb fanget også syv av Neptuns 14 kjente måner. Dette Webb-portrettet av Neptun dominerer et veldig lyst lyspunkt med signaturdiffraksjonsspissene som sees i mange av Webbs bilder; det er ikke en stjerne, men Neptuns mest uvanlige måne, Triton.

Dekket av en frossen glans av kondensert nitrogen, reflekterer Triton gjennomsnittlig 70 prosent av sollyset som treffer den. Det overstråler langt Neptun fordi planetens atmosfære er formørket av metanabsorpsjon ved Webbs bølgelengder. Triton går i bane rundt Neptun i en bisarr bakover (retrograd) bane, noe som får astronomer til å spekulere i at denne månen faktisk var et Kuiperbelt-objekt som ble fanget av Neptun gravitasjonsmessig. Ytterligere Webb-studier av både Triton og Neptun er planlagt i løpet av det kommende året.

Om Webb

James Webb-romteleskopet er verdens fremste romvitenskapelige observatorium. Webb vil løse mysterier i vårt solsystem, se utover til fjerne verdener rundt andre stjerner, og undersøke de mystiske strukturene og opprinnelsen til universet vårt og vår plass i det. Webb er et internasjonalt program ledet av NASA med partnerne, ESA og Canadian Space Agency. De viktigste bidragene fra ESA til oppdraget er: NIRSpec instrument; de MIRI instrument optisk benk forsamlingen; levering av lanseringstjenester; og personell for å støtte oppdragsoperasjoner. Til gjengjeld for disse bidragene vil europeiske forskere få en minimumsandel på 15 % av den totale observasjonstiden, som for NASA/ESA-romteleskopet Hubble.