OBR-prognoser vil sannsynligvis vise £60bn-£70bn hull etter Kwartengs minibudsjett | Økonomisk politikk


Kwasi Kwarteng har blitt overlevert uavhengige prognoser om tilstanden til Storbritannias finanser som forventes å vise et hull på mer enn £60 milliarder etter hans omfattende skattekutt og en kraftig avtagende vekstutsikter.

På slutten av en turbulent uke for Liz Truss regjering, ble kansleren fredag ​​overlevert de første spådommene for økonomien og offentlige finanser av Kontor for budsjettansvar (OBR) som sannsynligvis vil tegne et dystert bilde.

Sir Charlie Bean, et eks-medlem av den uavhengige vakthunden og en tidligere Bank of England viseguvernør, sa at dokumentet sannsynligvis vil vise et stort underskudd for statskassen.

Sir Charlie Bean.
Sir Charlie Bean. Foto: Chris Ratcliffe/PA

“Det vil være i størrelsesorden £60 milliarder til £70 milliarder i forhold til tidligere prognoser,” sa han og la til at Kwarteng vil stå overfor tre alternativer: videre U-svinger på skattekuttplanene hansdypt kutt i offentlige utgiftereller risikere harme over allerede raslede finansmarkeder ved å øke statsgjelden vesentlig.

“Det han vil bli konfrontert med, og jeg tror for å være ærlig ikke de fleste observatører og parlamentsmedlemmer har virkelig våknet opp til dette ennå, er i hvilken grad de offentlige finansene har forverret seg siden våren,” sa Bean.

«Det blir interessant å se hva kansleren finner på, hvilke kaniner han kan trekke opp av hatten. De kunne snu på skattekuttene de annonserte for fjorten dager siden, men det vil jeg selvfølgelig si ville være politisk terminalt for Truss-regjeringen.»

Treasury voktet på fredag ​​nøye detaljene i OBR-prognosen, til tross for press fra opprørske konservative parlamentsmedlemmer som krevde en tidlig utgivelse av estimatene for økonomisk vekst og offentlige finanser.

Monetary policy

The job of the Bank of England, which since 1997 has had the statutory task of hitting the inflation target set by the government – currently 2%.

Fiscal policy

The Treasury is responsible for fiscal policy, which involves taxation, public spending and the relationship between the two. ‘Fiscal easing’ is when plans for tax cuts not are not matched by planned spending cuts. 

Budget deficit

The gap between what the government spends and its tax revenues

Government debt

The sum of annual budget deficits – and the less frequent surpluses – over time.

Government bonds

In the UK these are known as gilts, and are a way the state borrows to finance its spending. The fact that governments guarantee to pay investors back means they are traditionally seen as low risk. Bonds mature over different timescales, including one year, five years, 10 years and 30 years.

Bond yields and prices

Most bonds are issued at a fixed interest rate and the yield is the return on the capital invested. When the Bank of England cuts interest rates, the fixed return on gilts becomes more attractive and prices rise. However, when interest rates rise gilts become less attractive and prices fall. Therefore when bond prices fall, bond yields rise, and vice versa.

Short- and long-term interest rates

Short-term interest rates are set by the Bank of England’s MPC, which meets eight times a year. Long-term interest rates move up and down with fluctuations in gilt yields, with the most important the yield on 10-year gilts. Long-term interest rates affect the cost of fixed-rate mortgages, overdrafts and credit card borrowing.

Quantitative easing and quantitative tightening

When the Bank of England buys bonds it is called quantitative easing (QE), because the Bank pays for the bonds it is purchasing by creating electronic money, which it hopes will find its way into the financial system and the wider economy. Quantitative tightening (QT) has the opposite effect. It reduces the money supply through sales of assets.

Pension funds and the bond markets

Pension funds tend to be big holders of bonds because they provide a relatively risk-free way of guaranteeing payouts to retirees over many decades. Movements in bond prices tend to be relatively gradual, but pension funds still take out insurance – hedging policies – as protection to limit their exposure. A rapid drop in gilt prices can threaten to make these hedges ineffective.

Margin calls

Buying on margin is where an investor or institution buys an asset through a downpayment and borrows money to cover the rest of the cost. The upside of margin trading is that it allows big bets and higher returns when times are good. But investors have to provide collateral to cover losses when times are bad. In times of stress they are subject to margin calls, where they have to find additional collateral, often very quickly. 

Doom loop

This is where a financial crisis starts to feed on itself, because institutions are forced into a fire sale of their assets to meet margin calls. If pension funds are selling gilts into a falling market, the result is lower gilt prices, higher gilt yields, bigger losses and further margin calls.

Fiscal dominance

This is where the Bank of England is prevented from taking the action it thinks is necessary to combat inflation because of the size of the budget deficit being run by the Treasury. Fiscal dominance could take two forms: the Bank might keep interest rates lower than they would otherwise be, in order to reduce the government’s interest payments on its borrowing, or it might involve covering government borrowing by buying more gilts.

Larry Elliott Economics editor

“,”credit”:””,”pillar”:0}”>

Hurtiginnføring

Ordliste med nøkkelbegreper for å forklare økonomisk uro i Storbritannia

Forestilling

Pengepolitikk

Jobben til Bank of England, som siden 1997 har hatt den lovpålagte oppgaven å nå inflasjonsmålet satt av regjeringen – for tiden 2 %.

Finanspolitikk

Finansdepartementet er ansvarlig for finanspolitikken, som involverer skattlegging, offentlige utgifter og forholdet mellom de to. ‘Fiscal easing’ er når planer for skattekutt ikke blir motsvart av planlagte utgiftskutt.

Budsjettunderskudd

Gapet mellom det staten bruker og skatteinntektene

Statsgjeld

Summen av årlige budsjettunderskudd – og de mindre hyppige overskuddene – over tid.

Statsobligasjoner

I Storbritannia er disse kjent som gylter, og er en måte staten låner for å finansiere utgiftene sine. Det faktum at regjeringer garanterer å betale investorene tilbake betyr at de tradisjonelt blir sett på som lav risiko. Obligasjoner forfaller over ulike tidsskalaer, inkludert ett år, fem år, 10 år og 30 år.

Obligasjonsrenter og priser

De fleste obligasjoner utstedes til fast rente og avkastningen er avkastningen på den investerte kapitalen. Når Bank of England kutter renten, blir den faste avkastningen på gylter mer attraktiv og prisene stiger. Men når rentene stiger, blir gyltene mindre attraktive og prisene faller. Derfor når obligasjonsprisene faller, stiger obligasjonsrentene, og omvendt.

Kort- og langsiktige renter

Kortsiktige renter fastsettes av Bank of Englands MPC, som møtes åtte ganger i året. Langsiktige renter beveger seg opp og ned med svingninger i gilt-avkastningen, med den viktigste yielden på 10-års gilt. Langsiktige renter påvirker kostnadene ved fastrente boliglån, kassekreditt og kredittkortlån.

Kvantitativ lettelse og kvantitativ innstramming

Når Bank of England kjøper obligasjoner kalles det kvantitative lettelser (QE), fordi banken betaler for obligasjonene den kjøper ved å lage elektroniske penger, som den håper vil finne veien inn i det finansielle systemet og den bredere økonomien. Kvantitativ innstramming (QT) har motsatt effekt. Det reduserer pengemengden gjennom salg av eiendeler.

Pensjonsfond og obligasjonsmarkedene

Pensjonsfond har en tendens til å være store eiere av obligasjoner fordi de gir en relativt risikofri måte å garantere utbetalinger til pensjonister over mange tiår. Bevegelsene i obligasjonskursene har en tendens til å være relativt gradvise, men pensjonsfondene tegner fortsatt forsikring – sikringspoliser – som beskyttelse for å begrense eksponeringen. EN raskt fall i gullpriser kan true med å gjøre disse sikringene ineffektive.

Marginsamtaler

Kjøp på margin er der en investor eller institusjon kjøper en eiendel gjennom en nedbetaling og låner penger for å dekke resten av kostnadene. Fordelen med marginhandel er at den tillater store innsatser og høyere avkastning når tidene er gode. Men investorer må stille sikkerhet for å dekke tap når tidene er dårlige. I tider med stress er de gjenstand for margin calls, hvor de må finne ekstra sikkerhet, ofte veldig raskt.

Doom loop

Det er her en finanskrise begynner å livnære seg selv, fordi institusjoner tvinges til et brannsalg av sine eiendeler for å møte marginkrav. Hvis pensjonsfondene selger gull i et fallende marked, er resultatet lavere gullpriser, høyere avkastning på gull, større tap og ytterligere marginkrav.

Finanspolitisk dominans

Det er her Bank of England blir forhindret fra å iverksette tiltak den mener er nødvendig for å bekjempe inflasjonen på grunn av størrelsen på budsjettunderskuddet som styres av statskassen. Finanspolitisk dominans kan ha to former: Banken kan holde rentene lavere enn de ellers ville vært, for å redusere statens rentebetalinger på låneopptaket, eller det kan innebære å dekke statlige lån ved å kjøpe mer gilts.

Larry Elliott Økonomiredaktør

Takk for din tilbakemelding.

Etter statskassens vaktbikkje ble satt på sidelinjen av kansleren for sitt minibudsjett – Blant de mange grepene som er kreditert med skremmende finansmarkeder – antas prognosene å ta hensyn til £43bn med ufinansierte skatteløfter annonsert av Kwarteng sent i forrige måned.

Det er forstått at kansleren jobber med planer for å dekke noe av underskuddet i de offentlige finansene, som skal kunngjøres i en finansregnskap sammen med utgivelsen av OBR-prognosene. Selv om det er satt inn for 23. november, forventes kansleren å kunngjøre til parlamentet neste uke at arrangementet vil bli trukket frem til før slutten av oktober.

Etter å ha mottatt de første prognosene på fredag, vil Kwarteng oppdatere OBR om sine planer de neste ukene. Vakthunden vil deretter produsere en endelig prognose som tar hensyn til dem som skal publiseres sammen med finansregnskapet.

I et forsøk på å lukke gapet sa analytikere i Deutsche Bank at de forventet at Kwarteng ville bruke utgiftskutt verdt mellom 25 og 30 milliarder pund i løpet av de neste tre regnskapsårene. Et slikt grep vil imidlertid være politisk følsomt etter et tiår med innstramninger og økende krav til offentlige tjenester.

Den sa at dette også fortsatt vil etterlate regjeringens budsjettunderskudd – underskuddet mellom offentlige utgifter og inntekter – nær 185 milliarder pund i år, sammenlignet med et mars-estimat laget av OBR for et underskudd på 99 milliarder pund. Den sa at underskuddet kan falle til 155 milliarder pund neste år, men vil fortsatt være mer enn 100 milliarder pund over tidligere prognoser.

På våren estimerte OBR at regjeringen ville ha en takhøyde på rundt 30 milliarder pund innenfor et mål for å få Storbritannias statsgjeld til å falle som en prosentandel av BNP. Bean sa imidlertid at dramatisk høyere inflasjonsnivåer hadde presset opp offentlige lånekostnader siden den gang og ført til en vesentlig nedgang i økonomien.

Det tidligere OBR-medlemmet, som undersøkte skatte- og utgiftsplanene til tre påfølgende kanslere før han trakk seg i desember i fjor, sa at dette betydde at 30 milliarder pund i takhøyde sannsynligvis nå var minst 30 milliarder pund underskudd. Han sa at Kwartengs skattekutt kan legges til dette tallet for den totale størrelsen på hullet i Storbritannias økonomi.

Kwarteng har hevdet å kutte skattene kan bidra til å drive økonomisk vekst, som igjen kan komme de offentlige finansene til gode, og har satt et vekstmål på 2,5 % i året.

Imidlertid sa Bean at dette var et “eventyr” som OBR også ville være uenig i. Den kan imidlertid publisere scenarier som viser hvordan raskere vekstrater kan komme statsfinansene til gode.

Det kommer mens Bank of England avventer detaljer om kanslerens minibudsjett før den fastsetter rentene tidlig neste måned. Dave Ramsden, en av bankens fire viseguvernører, sa at minibudsjettet hadde gitt en “vesentlig” økonomisk innvirkning som den ville bli tvunget til å ta i betraktning når de fastsetter lånekostnader.

Han antydet at banken ville bli tvunget til å iverksette tøffere tiltak for å kontrollere inflasjonen, sa han at det hadde vært fire påfølgende “sjokk” for den britiske økonomien: minibudsjettet, turbulensen i finansmarkedene i kjølvannet, høye energikostnader, og mangel på arbeidere.

“Bildet du får er av suksessive revideringer oppover av inflasjonen og suksessive revideringer nedover av veksten, med energiprissjokket den viktigste driveren for begge,” sa han.