Oppgradering, økonomisk tilgang kan øke kvinnelig entreprenørskap i Bangladesh


Under Covid-pandemien ble 41 prosent av CMSME-ene eid av kvinner i Bangladesh tvunget til å stenge helt. FOTO: SAZZAD IBNE SA

“>



Under Covid-pandemien ble 41 prosent av CMSME-ene eid av kvinner i Bangladesh tvunget til å stenge helt. FOTO: SAZZAD IBNE SA

I følge Bangladesh Bureau of Statistics (BBS) er omtrent åtte millioner bangladeshiske statsborgere i alderen 15-24 år ikke i arbeid, utdanning eller opplæring (NEET). En studie fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sier at 40 prosent av ungdommene i Bangladesh er en del av NEET-befolkningen. Situasjonen er mer prekær for kvinner. Bangladesh, med en score på 0,70, har den største kjønnsforskjellen i arbeidsstyrken blant sørasiatiske land, ifølge World Economic Forum (WEF). De siste dataene fra SDG-sporingen indikerer at i Bangladesh er omtrent 47 prosent av unge kvinner og 10 prosent av unge menn NEET. Alle disse indikatorene viser at landets ungdom, særlig kvinner, har lav deltakelse i arbeidsstyrken.

For å redusere kjønnsforskjellene og øke det totale antallet unge i arbeidsstyrken, har regjeringen satt i gang en ambisiøs plan for å gi ferdighetstrening til 1,9 millioner unge mennesker, hvorav 30 prosent forventes å være i gründersektoren. For å gjøre det har regjeringen allokert ressurser til menneskelig utvikling, smidt offentlig-private partnerskap, styrket koblingen mellom opplæring og arbeidsmarkedet, skapt sysselsettingsmuligheter og oppmuntret vekst av bedrifter. Følgelig steg kvinners yrkesdeltakelse i Bangladesh fra 24 prosent i 2000 til 36 prosent i 2020, ifølge BBS-rapporten.

For alle siste nyheter, følg The Daily Stars Google News-kanal.

Selv om sektoren for små og mellomstore bedrifter (SMB) sysselsetter over 7,8 millioner mennesker direkte, støtter den indirekte cirka 32,2 millioner mennesker. En betydelig del av eierne i SMB-sektoren, som står for en fjerdedel av landets BNP, er kvinner. Imidlertid møter kvinnelige gründere i denne bransjen en rekke hindringer, som har blitt forsterket av Covid-19-pandemien.

Ifølge Center for Policy Dialogue (CPD), etter at pandemien brøt ut, forble bare 49 prosent av de 70 hyttene, mikro-, små og mellomstore bedriftene (CMSME) eid av kvinner i Bangladesh i drift. Derimot ble 41 prosent tvunget til å stenge helt. Studien viste også at 23 prosent av kvinneeide CMSME-er kuttet ansattes lønn med omtrent 25 prosent, mens 44 prosent ikke var i stand til å betale husleien. I følge en Brac-undersøkelse blant 589 kvinnelige bedriftseiere opplevde 90 prosent vanskeligheter på grunn av pandemien, og 41 prosent ble tvunget til å si opp ansatte som følge av en kraftig nedgang i inntekt. Studien avslørte også at en tredjedel av respondentene ikke var i stand til å drive virksomheten sin under pandemien, og to tredjedeler hadde ingen inntektskilde.

For å hjelpe kvinner i CMSME-sektoren med å gjenvinne fotfeste etter å ha lidd mot Covid-induserte tilbakeslag, er det imidlertid nødvendig å først identifisere de vanligste problemene de møter. Vanskeligheten med å få økonomi er en av de største hindringene kvinnelige CMSME-eiere står overfor. Eksisterende bedriftseiere har vanskeligheter med å utvide bedriftene sine, mens kvinner som ønsker å bli gründere mangler kapitalen til å starte sin virksomhet. Den høye renten er en annen barriere, siden banklånsrentene typisk varierer fra syv til ni prosent, og ofte overstiger 41,1 prosent. Videre har enkelte banker og ideelle organisasjoner strenge utlånsregler som mange kvinner ikke kan oppfylle fordi de mangler nødvendig papirarbeid, noe som gjør det vanskelig for dem å få lån.

En annen veisperring er mangelen på informasjon om statens stimuleringsordninger. Ifølge en Brac-undersøkelse er fire av fem kvinnelige bedriftseiere ikke klar over disse programmene. Selv om midler under disse ordningene er ment å bli utbetalt raskt, er det strenge regulatoriske krav. Den patriarkalske tankegangen er et tilleggsproblem. For å fremskynde lånebehandlingen blir kvinnelige bedriftseiere ofte rådet til å ansette menn, noe som er umulig for noen og demoraliserende for mange.

Det finnes imidlertid måter å komme seg forbi disse utfordringene. Et rentetak på syv prosent på banklån kan gjøre det enklere å låne og betale tilbake penger. Siden mange hjemmebaserte kvinnelige gründere mangler den nødvendige juridiske dokumentasjonen for virksomhetene sine, bør kvalifikasjonskravene og regulatoriske prosedyrer gjøres fleksible. På grunn av Covid har de blitt tvunget til å bruke e-handel og f-handel. Derfor bør mobilbanktjenester og nettbaserte betalingsgatewayer ha lavere gebyrer for dem. I tillegg bør kvinnelige CMSME-eiere gis nødvendig IT-opplæring og deretter kobles til pålitelige e-handelsplattformer for å maksimere fordelene. De bør også være forsikret slik at de kan hente seg inn igjen dersom det skulle være naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer.

På den annen side bør renten på statlige stimuleringspakker være enten null eller nominell, og nedbetalingstiden på lån bør forlenges. “Skreddersydde finansieringspakker” bør også utvikles, med tanke på de unike begrensningene kvinnelige gründere i Bangladesh står overfor. Siden offentlige representanter har en tendens til å være partiske når det gjelder å verve kvalifiserte kvinnelige entreprenører til statlige stimuleringspakker, kan næringsforeninger som jobber for og med CMSME-eierne anbefale en liste over kvalifiserte mottakere. De kan også spre informasjonen i sine respektive databaser.

I tillegg til å øke økonomisk tilgang, er det viktig å utvikle kvinnelige gründeres evner til å effektivt administrere lån og øke deres langsiktige levedyktighet. De kan ha nytte av et grundig opplæringskurs som dekker alle nøkkelkompetanser. Regjeringen kan samarbeide med ikke-statlige organisasjoner og private partnere for å kontekstualisere og skalere opp opplæringspakken for å maksimere rekkevidden og effektiviteten.

Utvikling vil være bærekraftig hvis handlinger for å oppnå som er inkluderende, relevante og rettidige. Å sette jenter og kvinner i periferien av utviklingsprosessen er som å ha to øyne, men bare å se med ett. Hvis vi ønsker å nå målet satt av Ungdoms- og idrettsdepartementet om å redusere antall NEET fra 28,2 prosent til tre prosent mellom 2015 og 2030, må vi oppkompetere og utvide økonomiske muligheter for våre kvinnelige gründere.

Cykat Biswas er nestleder i Kompetanseutviklingsprogrammet ved Brac. Synspunktene i denne artikkelen er forfatterens egne og reflekterer ikke hans arbeidsgiveres.