Antarktis Pine Island Ice Shelf er mer sårbar enn tidligere antatt – og kan føre til at globale havnivåer stiger med 1,6 FEET hvis den kollapser, advarer studien
- Pine Island Ice Shelf holder tilbake nok is til å heve havnivået med 1,6 fot
- Det kan være mer sårbart for fullstendig oppløsning enn tidligere antatt
- I et varmere klima vil kalvingshendelser sannsynligvis bli hyppigere
- Eksperter håper studien vil ytterligere signalisere det presserende behovet for å redusere karbonutslipp og dempe de verste effektene av klimaendringer
Pine Island Glacier i Antarktis, som måler omtrent samme størrelse som England, er en av verdens største og raskest skiftende isbreer.
Breen er ansvarlig for omtrent 25 prosent av istapet fra Antarktis – tilsvarende vannmengden i 13 000 olympiske svømmebassenger.
Men en ny studie har advart om at Pine Island Ice Shelf – ishyllen som kontrollerer strømmen av is fra Pine Island Glacier – kan være mer sårbar for fullstendig oppløsning enn tidligere antatt.
Bekymrende nok sier eksperter fra British Antarctic Survey (BAS) at kollapsen kan føre til at det globale havnivået stiger med hele 1,6 fot (0,5 meter).
En ny studie har advart om at Pine Island Ice Shelf – ishyllen som kontrollerer strømmen av is fra Pine Island Glacier – kan være mer sårbar for fullstendig oppløsning enn tidligere antatt
Tidligere studier har vist at Pine Island Ice Shelf blir stadig mer skjør på grunn av to nøkkelprosesser.
For det første opplever isbremmen økt uttynning som følge av en økning i mengden is som smelter ut i havet.
I mellomtiden har kalvingshendelser også økt de siste årene, der ismasser bryter av til isfjell.
Nå, i en ny studie, har forskere fra BAS vist at kombinasjonen av kalving og smelting sannsynligvis vil føre til at den går i oppløsning raskere enn tidligere antatt.
“Denne studien fremhever den ekstreme følsomheten til ishyllene for klimaendringer,” sa Dr Alex Bradley, en havmodellør ved BAS og hovedforfatter på studien.
“Det viser at samspillet mellom kalving og smelting kan fremme oppløsning av Pine Island Ice Shelf, som vi allerede trodde var sårbart for kollaps.”
For å komme til denne konklusjonen brukte teamet avanserte havmodelleringsteknikker for å simulere effekten av fortsatte kalvingshendelser.
Grafikk viser hvordan isfronten til Pine Island Glacier-isfronten har trukket seg tilbake fra 2009 til 2020
Tidligere studier har vist at Pine Island Ice Shelf blir stadig mer skjør på grunn av to nøkkelprosesser
Simuleringene deres viste at kalvingshendelser kan resultere i ytterligere tynning av isbremmen, noe som igjen vil gjøre isbremmen mer sårbar for kalving.
Dette antyder at en tilbakemeldingssløyfe mellom de to prosessene kan eksistere og fremskynde den totale kollapsen av isbremmen.
Dette vil redusere ishyllens evne til å stoppe isstrømmen fra Pine Island Glacier til havet og øke dens bidrag til global havnivåstigning.
“Fullstendig oppløsning av Pine Island Ice Shelf vil ha dype konsekvenser ikke bare for Pine Island Glacier, men hele Vest-Antarktis, ettersom den antas å spille en integrert rolle i å opprettholde stabiliteten til den vestantarktiske iskappen,” forklarte Dr Bradley.
I et varmere klima vil kalvingshendelser sannsynligvis bli hyppigere, advarer ekspertene.
De håper den nye studien vil ytterligere signalisere det presserende behovet for å redusere karbonutslipp og dempe de verste effektene av klimaendringer.
Pine Island-breen er ikke den eneste som står i fare for å kollapse – tidligere denne måneden advarte en studie om at Thwaites-breen i Antarktis også ‘holder på neglene sine’.
BAS-forskere oppdaget at isbreen – som er viden kjent som dommedagsbreen – har trukket seg tilbake dobbelt så raskt som tidligere antatt de siste 200 årene.
For første gang kartla forskere i høy oppløsning et kritisk område av havbunnen foran Thwaites som gir dem et vindu til hvor raskt isbreen har trukket seg tilbake og beveget seg tidligere.
De fantastiske bildene viser geologiske trekk som er nye for vitenskapen, og gir også en slags krystallkule for å se inn i Thwaites fremtid.
Alarmerende nok indikerer analyse av de nye bildene at hastigheten på Thwaites’ retrett som forskere har dokumentert i nyere tid, er liten sammenlignet med de raskeste endringsratene i fortiden.