China har nådd et punkt uten retur i kampen for å begrense det som kan være den største eiendomskrakket verden noen gang har sett, advarer eksperter, og setter landets kommunistiske ledelse og den globale økonomien i fare.
Mens vestlige land står på kanten av en potensielt ødeleggende resesjon det kommende året, står Kina også overfor en nedgang takket være «total kollaps» av tilliten blant vanlige mennesker til boligmarkedet som en gang var i vekstBeijings fortsatte herjinger drakonisk null-Covid-strategi og en ekstrem hetebølge som påvirker tilgangen på kraft og mat.
Alarmen sprer seg i Kina om at tøffe tider er i horisonten, med administrerende direktør i Huawei, Ren Zhengfei, skapte oppsikt denne uken da han advarte om at kulden fra økonomisk nedgang ville “føles av alle” det neste tiåret.
Men akkurat som det har blitt umulig for president Xi Jinping å U-slå på massenedstengingene som har hemmet økonomisk aktivitetfremstår det også stadig mer usannsynlig at han og politbyrået hans vil reversere nedslaget mot hensynsløs utlån i eiendomsmarkedet som har ført til et fall på 40 % i salget av boliger i år.
Det kinesiske boligmarkedet har drevet veksten de siste to tiårene og representerer nå den største aktivaklassen i verden, med en nominell verdi på mellom $55tn (£47tn) og $60tn, som er større enn den totale kapitaliseringen av den amerikanske aksjen marked. Nå går utviklerne i stykker etter å ha blitt fratatt enkel kreditt, prisene faller, huseiere faller nekter å betale boliglån på uferdige boliger og nedgangen i eiendommer som selges og bygging lammer lokale myndigheter som er avhengige av tomtesalg for inntekt.
Gabriel Wildau, en Kina-ekspert ved det globale rådgivningsfirmaet Teneo, sier Beijing står overfor et knasende øyeblikk om hvorvidt de skal reversere nedslaget på utlån eller doble ned i sine forsøk på å «temme udyret» av uproduktiv byggeaktivitet som har resultert i fremveksten av spøkelsesbyer og flyplasser, samt veier til ingensteds.
– Regjeringen står overfor et vanskelig valg. Men det er som null-Covid. De har kommet så langt at de ikke kan snu, for da ser det ut som en feilvurdering eller policyfeil, sa Wildau.
«Det er her gummien treffer veien. De vil ha mer høyteknologisk vekst og de vil ikke ha så mye eiendom, men hva erstatter det? Det har vært en total sammenbrudd av tilliten i boligmarkedet. Ingen industri kan overleve det.»
Å prøve å gjenopplive økonomien var i fokus for en enorm pakke med tiltak som ble avduket av Beijing den siste uken, inkludert 300 milliarder yuan (37 milliarder pund) i utgifter til ny infrastruktur og en utvidelse av låneopptak til lokale myndigheter verdt 500 milliarder yuan. Økonomer sa at stimulansen var forventet og kanskje ikke har stor innvirkning i en økonomi som allerede er full av investeringsfinansiering. Det som trengs, sier de, er at kinesiske husholdninger har mer kontanter i hendene for å rebalansere økonomien bort fra den slitne gamle investeringsmodellen. Slik politikk er imidlertid politisk vanskelig fordi den truer den etablerte ordenen av mektige partikadrer, sentraliserte statseide foretak og lokale myndigheters panjandrum.
Wildau sier at Beijing har pengene og den teknokratiske kunnskapen til å redde eiendomssektoren, men det vil være «veldig dyrt». Så langt ser det ut som om Xi, til tross for kaoset som har utløst, holder seg til planen om å utrydde utskeielser og sørge for at «hus er til å bo i» i stedet for spekulasjoner.
Så langt har Kinas eksportindustri holdt seg bra, og til tross for handelskriger og nedstengninger, har landet faktisk gjort det økte sin andel av verdens produksjon siden pandemien startet. Selv det er imidlertid i fare fordi etterspørselen fra hele verden ser ut til å falle utfor en klippe i løpet av de kommende 12 månedene i en tilbakemeldingssløyfe som betyr mer fare for Kina.
Som Rens kommentarer om utsiktene for Huawei fremhevet, er det ikke bare Kina som står overfor usikkerhet. Russlands struping av gassforsyninger og vestlige sanksjoner pålagt på grunn av landets invasjon av Ukraina gir næring løpende inflasjon og stopper veksten, truer med en mørk vinter for utviklede økonomier fra USA til Europa, og fra Japan til Sør-Korea. Den verste levekostnadskrisen på nesten 50 år har sakte oppslukt vestlige nasjoner, og det ser ut til å føre til redusert etterspørsel etter kinesiskproduserte varer ettersom husholdningene må fokusere på nødvendigheter som mat og drivstoff. Fredag rystet styrelederen for den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, aksjemarkedene ved å si at det ville være smerte for husholdninger og bedrifter som han indikerte at sentralbanken ville fortsette å heve renten til inflasjonen er overvunnet.
Fallende ekstern etterspørsel er “neste sko å slippe” for Kina, ifølge David Llewellyn-Smith, sjefstrategen ved investerings- og kapitalforvaltningsfirmaet Nucelus Wealth i Melbourne, og vil etterlate Kina i en farlig tilstand.
«Den private sektoren blir hamret av Omicron, den eksterne sektoren hamret av global svakhet, og offentlig sektor gjør det den kan for å ta opp slakken, men den står overfor ulike hemninger i finanspolitikken. Det er en veldig giftig kombinasjon for Kina. Veldig vanskelig å håndtere, sier han.
“En kinesisk resesjon er absolutt i rammen neste år. Det kommer til å ha utrolige implikasjoner for globale markeder av alle slag.»
Hvordan verden opplever kulden som Ren har advart om er ikke klart, men det legger til en ukjent faktor til en allerede farlig blanding av problemer, sier Roland Rajah, hovedøkonomen ved Lowy Institute, en tenketank i Australia. Disse inkluderer: økende geopolitisk volatilitet; skjøre forsyningskjeder; politisk dysfunksjon i USA; digital forstyrrelse; og de akselererende effektene av klimaendringer. Utfordringene fikk til og med den franske presidenten, Emmanuel Macron, til å slutte seg til de dystre prognosene ved å si at vi ser “slutten på overflod”.
Tilbake i den globale finanskrisen 2008-09 red Kina verdensøkonomien til unnsetning med en stimulans på 4 000 yuan. Men med Beijing i ferd med å frikople seg fra den vestlig ledede verdensordenen og gjeldsdrevet vekst ute av favør, virker et annet kinesisk redningsoppdrag svært usannsynlig. I stedet står Kina overfor “tapte tiår” i japansk stil når de prøver å absorbere milliarder av dollar med dude eiendomslån.
“På kort sikt blir Kinas økonomi hamret,” sier Rajah. «Det gjenstår å se hva de mellomlange til langsiktige konsekvensene kan være. Men Kina står også overfor svært betydelig langsiktig motvind fra demografisk nedgang og aldring, snikende statisme og dets stadig vanskeligere eksterne relasjoner.»
Og ettersom Kina når sitt point of no return i boligkrisen, står også verdensøkonomien selv ved et veiskille. “Verdensøkonomien ser ut til å være ved et vendepunkt,” sier Rajah, “selv om den også fortsatt er i endring når ting fortsatt kan gå i en rekke retninger. Folk må forberede seg på en mye mer usikker verden, men vi må også forvente mye mer av våre politikere og beslutningstakere, fordi behovet for klok politikk bare blir høyere og høyere.»