Polen har anklaget Tyskland for å «ødelegge» EUs indre marked ved å subsidiere sine egne energiselskaper, samtidig som de motsetter seg et pan-europeisk tak på gasspriser, noe som avslører en bitter splittelse om hvordan man skal klare kontinentets energikrise.
Anklagen over Berlins kontroversielt Støttepakke på 200 milliarder euro for egne selskaper kom da EU-ledere kolliderte på et uformelt toppmøte i Praha om hvordan man kan senke energikostnadene og garantere vinterforsyninger i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.
“Vi er sterkt imot ødeleggelsen av . . . Europeisk indre marked, en ødeleggelse som vil finne sted i tilfelle den tyske regjeringen får lov til å subsidiere kun sine egne bedrifter, sa Polens statsminister Mateusz Morawiecki til journalister da han ankom et møte fredag.
«Mitt budskap til Tyskland er å stå sammen, vise solidaritet med alle de andre. For i vanskelige tider må alle bli enige om en fellesnevner, ikke bare én nevner som passer for ett land, sa han og spådde en “opphetet diskusjon om denne tyske egoismen”.
Tysklands kansler Olaf Scholz kunngjorde forrige uke en “dobbel ka-bom” finanspakke som vil støtte fattigere husholdninger og tyske bedrifter som står overfor høyere energiregninger. I en snakk med journalister torsdag i Praha forsvarte Scholz tiltaket ved å si at andre land også vedtok tiltak for å tilby lindring til de som sliter med energiregninger.
At utløste bestyrtelse blant andre EU-medlemmer som mente at blokken i stedet burde fokusere på en kollektiv tilnærming til krisen – sinne forverret i mange hovedsteder av Berlins samtidige motstand mot et omdiskutert gasspristak som tilhengere sier ville takle en grunnleggende årsak til problemet.
Mens et flertall av EU-stater støtter noen form for hette, Tyskland og Nederland er fremtredende motstandere. Men selv de som er for, er delt i hvilken form det skal ha.
Belgias statsminister Alexander De Croo sa: “Vi trenger markedsintervensjon fordi vi ikke kan betale disse prisene lenger,” og la til at støtten for et tak hadde økt fra tre land i mars til 24 land i dag.
“Vi kan ikke løse alt med subsidier,” sa han. «Så stort [support] pakker er ikke nødvendig lenger.”
Men andre stater har advart om at et tak kan skremme leverandører av flytende naturgass, som Qatar, og presse dem til å ta produktene sine andre steder. Østerrikes kansler Karl Nehammer, hvis land fortsatt mottar gass i rør fra Russland, sa fredag at Wien “er for et pristak på gass, men vi må sørge for at det ikke er en russisk gass-embargo gjennom bakdøren”.
Andre ledere ba om en samarbeidsløsning, uten å direkte kritisere Berlin. Ursula von der Leyen, president for EU-kommisjonen, sa fredag at de 27 lederne bør «diskutere hvordan vi kan begrense toppene i energiprisene og manipulasjonen i energiprisene ved å [Vladimir]Putin. Dette vil være diskusjonen om pristak, hvor de skal settes og hvordan de skal settes.”
Med henvisning til “det indre markedet og like konkurransevilkår”, la von der Leyen til: “Bedrifter kan konkurrere gjennom kvalitet, ikke subsidier.”
Ledere vil også søke flere detaljer om en avtale som ble inngått av von der Leyen og den norske statsministeren på torsdag for å utforske «felles verktøy» for å lette krisen.
Siden invasjonen av Ukraina startet i februar, har Norge erstattet Russland som EUs største eksterne gassleverandør. Men tjenestemenn sa at det ikke var noen klarhet om avtalen mellom Brussel og Oslo ville resultere i lavere priser eller mer gass for blokken.