Nobels fredspris har blitt delt ut til menneskerettighetsaktivister i Hviterussland, Russland og Ukraina på bakgrunn av harde angrep fra Minsk og Moskva mot dissens og Kremls invasjon av Ukraina.
Lederen av Den norske Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, sa 7. oktober at den fengslede hviterussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Byalyatski, den russiske rettighetsgruppen Memorial, og Ukrainas Senter for borgerlige friheter, hadde blitt tildelt prisen for 2022.
Komiteen sa prisvinnerne har gjort en enestående innsats for å dokumentere «krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og maktmisbruk» samtidig som de demonstrerer «det sivile samfunnets betydning for fred og demokrati».
Til tross for kunngjøringen på 70-årsdagen til president Vladimir Putin, sa den norske Nobelkomiteens sjef Berit Reiss-Andersen at selv om tildelingen av prisen til de som er kritiske til ham og regimer som hans ikke var en direkte melding til den russiske lederen, var det en måte å fremheve «måten sivilsamfunnet og menneskerettighetsforkjempere blir undertrykt».
Frankrikes president Emmanuel Macron hyllet avgjørelsen og kalte vinnerne «urokkelige forsvarere av menneskerettighetene i Europa».
“Ales Byalyatski, Memorial NGO i Russland og Senter for borgerlige friheter i Ukraina: Nobels fredspris hyller urokkelige forsvarere av menneskerettighetene i Europa. Som fredsstiftere kan de regne med Frankrikes støtte,” skrev Macron på Twitter.
USAs president Joe Biden gratulerte vinnerne for å ha forkjempet menneskerettigheter i møte med «skremsel og undertrykkelse».
Vinnerne “minner oss om at selv i mørke dager med krig, i møte med trusler og undertrykkelse, kan det felles menneskelige ønsket om rettigheter og verdighet ikke slukkes,” sa Biden i en uttalelse.
Den 60 år gamle Byalyatski, som grunnla rettighetsgruppen Vyasna (våren) i Hviterussland, sitter for tiden i fengsel på grunn av anklager om skatteunndragelse som hans støttespillere har avvist som politisk motivert.
Svyatlana Tsikhanouskaya, den eksilerte hviterussiske opposisjonslederen, sa at hun var stolt over at Byalyatski mottok prisen, og det vil bety at verden vil gi mer oppmerksomhet til Hviterussland og dets politiske fanger.
“Selvfølgelig vil jeg gjerne klemme ham. Jeg husker forrige gang da vi møtte hverandre sa han: ‘Svyatlana, gjør det du gjør. Forsvar Hviterussland på den internasjonale scenen. Snakk om oss. Vi, som menneskerettighetsforkjempere, vil gjøre jobben vår,” sa hun til RFE/RLs Hviterusslandstjeneste under et møte med EUs politiske ledere i Praha.
Hun la til at prisen fremhever betydningen av Hviterussland i europeisk sammenheng.
“Jeg håper at dette vil gi våre politiske venner et visst trøkk for å rette oppmerksomheten mot Hviterussland enda mer, jobbe mer, legge press på regimet slik at alle politiske fanger, inkludert Ales Byalyatski, blir løslatt så snart som mulig.”
Siden et presidentvalg i 2020 ga den autoritære herskeren Alyaksandr Lukashenka en sjette periode ved makten til tross for opposisjon og internasjonale rop om at avstemningen var manipulert, har tusenvis av mennesker blitt slått, arrestert og torturert av sikkerhetsstyrker for å gi uttrykk for dissens.
Talsmann for det hviterussiske utenriksdepartementet, Anatol Hlaz, sa at en rekke avgjørelser fra Nobelkomiteen de siste årene hadde vært “så politiserte at … Alfred Nobel måtte snu seg i kisten.”
Han la til i kommentarer sitert av det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti at den hviterussiske regjeringen “bare mistet all interesse for det på et visst tidspunkt.”
Olav Njolstad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, avfeide kritikken. “Jeg er ganske sikker på at vi forstår Alfred Nobels vilje og intensjoner bedre enn diktaturet i Minsk,” sa han.
Russlands høyesterett stengte Memorial, en av landets mest respekterte menneskerettighetsorganisasjoner, i desember i fjor og sa at gruppen hadde brutt den kontroversielle loven om «utenlandske agenter».
Memorial har siden opprettet en ny gruppe, Memorial, The Center To Defend Human Rights, som opererer uten status som en juridisk enhet.
Prisen ble annonsert samme dag som en domstol i Moskva holdt en høring om å beslaglegge Memorials eiendeler, bemerket rettighetsgruppen.
“Putin har forbudt Memorial, men verden anerkjenner sanne helter,” sa Den latviske utenriksministeren Edgars Rinkevics.
Lana Estemirova, datteren til Natalya Estemirova, den drepte lederen av Memorial Human Rights Centers kontor i Russlands Nord-Kaukasus-region i Tsjetsjenia, fortalte RFE/RL at hun “gråt og ble følelsesmessig overveldet” da hun hørte at Memorial ble navngitt av komiteen.
“Memorial er bare en utrolig viktig organisasjon for Kaukasus,” sa hun og la til at å vinne prisen vil være et slag for den Kreml-støttede, autoritære lederen i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov.
“Til [Kadyrov], Memorial og moren min var motstandere som han var klar til å ødelegge. De kritiserte hans aktiviteter åpent og var ikke redde for ham,” sa Estemirova.
Kadyrov har blitt anklaget av Memorial og andre rettighetsgrupper for å føre tilsyn med overgrep mot antatte motstandere, roundups og sammendragsprosedyrer av rettshåndhevelse, samt en rekke skremselstaktikker siden han tok makten med Kremls støtte i 2007.
Natalya Estemirova ledet Memorials kontor i Tsjetsjenia og dokumenterte utenomrettslige drap, kidnappinger og andre overgrep fra politifolk i regionen før hun forsvant i Tsjetsjenias hovedstad, Grozny, 15. juli 2009.
Kroppen hennes ble funnet timer senere i nabolandet Ingushetia med skuddskader i hodet og brystet. Ingen er dømt for drapet hennes.
Det Kyiv-baserte senteret for borgerlige friheter, grunnlagt i 2007, har arbeidet for å styrke Ukrainas sivile samfunn, samtidig som det har presset på for å fremme rettsstaten og etterlevelse av internasjonal lov.
Arbeidet med å dokumentere krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd har fått betydning siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.
“Stolt over å bli tildelt #NobelPeacePrize, dette er en anerkjennelse av arbeidet til mange menneskerettighetsaktivister i Ukraina og ikke bare i Ukraina,” sa gruppen i en kvitring.