EUs energiministre møttes i Luxembourg tirsdag (25. oktober) for å slå ut blokkens energiplan, et tema for intens debatt siden den historiske toppen i gassprisene, men vek unna radikal markedsreform som foreslått av EU-kommisjonen.
I et non-papir som ble presentert kort tid før ministrene skulle møtes, sirkulerte kommisjonen en idé om å radikalt endre sammensetningen av EUs energimarked ved å frikoble gass- og elektrisitetsprisene, noe som dramatisk ville senke kostnadene for fornybar energi og kjernekraft sammenlignet med det av gass.
“Det vil gi en mer permanent løsning for den overdrevne avhengigheten av europeiske strømregninger av svært volatile naturgassmarkeder og bringe fordelene med lavere kostnader fornybar til forbrukerne,” heter det i kommisjonens dokument.
Men på en pressekonferanse etter tirsdagens forhandlinger signaliserte den tsjekkiske industriministeren Jozef Sikela, som ledet møtet, at planen var nødvendig for å få mer støtte fra medlemslandene for å bli tatt videre.
“Alt er mulig. Det avhenger av landenes vilje,” sa han. «Kanskje vi møtes igjen i jula».
Vanlige gasskjøp
Et forslag som fikk endelig godkjenning fra blokkens 27 energiministre var en felles gassinnkjøpsplattform som kan være på plass allerede i november.
Denne plattformen forplikter EU-land til å samle etterspørselen etter minst 15 prosent av den totale lagringskapasiteten – omtrent 13,5 milliarder kubikkmeter gass.
Sammenslåingen vil delvis unngå en anbudskrig mellom europeiske energiselskaper – et tiltak nederlandsk minister Rob Jetten beskrev som “ekstremt viktig” for å håndtere den pågående energikrisen i 2023, når land må fylle opp lageret igjen.
Med EU-gasslagrene 90 prosent fulle, falt nederlandske referansepriser under 100 euro per megawatt-time tirsdag, noe som tyder på en retur til lavere prisnivåer for tiden.
“Jeg håper at Vladimir Putin også ser på dette og vil begynne å forstå at energivåpenet han ønsket å bruke mot oss, vender seg mot ham,” sa Sikela.
For å forhindre at ekstreme prisøkninger gjentar seg i fremtiden, diskuterte energiministrene også et forslag som tillater EU å gripe inn i markeder og sette en maksimal dynamisk pris for transaksjoner gjort på den nederlandske Title Transfer Facility (TTF).
Mekanismen vil bare bli brukt som en siste utvei. EUs energiministre gikk med på å la kommisjonen utarbeide detaljene, men noen var motvillige til å omfavne planen.
“Vi har bedt om en skikkelig konsekvensanalyse. Det er fortsatt spørsmål om de økonomiske konsekvensene,” sa Jette. “Og vår holdning er at ethvert tiltak vi foreslår ikke skal forstyrre gassforsyningen.”
Ved å kunstig senke markedsprisene i utlandet, kan transportører av flytende naturgass (LNG) omdirigere lasten sin til høystbydende utenfor EU, noe som kan føre til at Europa taper på verdifull forsyning.
Ny benchmark
Et annet tiltak er å skille referansepriser for LNG fra gass som handles over land. TTF brukes i dag for både rørledningsgass og flytende naturgass (LNG).
Men kommisjonspresident Ursula von der Leyen sa tidligere i oktober at TTF ikke lenger er representativ for kostnadene ved importert gass [from overseas].”
I et forsøk på å redusere spekulasjonene, har EUs energiregulator nå fått i oppgave å utforme en komplementær benchmark for LNG som skal være ferdig innen 31. mars, i tide til neste innleveringssesong.
Iberisk modell
En plan for å begrense prisen på gass brukt til å generere elektrisitet, et tiltak som allerede er implementert på den iberiske halvøya og støttet av Frankrike for å implementere hele EU, trengte mer støtte for å bli tatt videre.
“For å vurdere dette mer riktig, trenger vi flere detaljer. Vi trenger et konkret lovforslag eller en konsekvensutredning,” sa Sikela. “Ministerrådet ba allerede om denne informasjonen 9. september, men den har ennå ikke blitt gitt.”
“Det er klart at kommisjonen og kanskje noen andre medlemsland ikke ser den iberiske modellen som en vei videre,” sa han.
Neste krisemøte i energiråd er berammet til 24. november.