Det var ikke bare det at Manchester City hadde ledet med to mål med 90 minutter på klokken, en plass i Champions League finalen mot Liverpool i utgangspunktet deres – selv om det tydeligvis var den største, dypeste smerten.
Det var ikke det at denne semifinalen for lengst skulle ha vært over. Etter den første etappen, som City hadde dominert. Eller før Real Madrids trolldom på pause, der innbytteren, Rodrygo, trollbandt, og scoret to neppe troverdige mål for å tvinge frem ekstraomganger.
City-erstatteren, Jack Grealish, hadde sett et skudd mirakuløst hakket av linjen av Ferland Mendy i det 87. minutt, og så så han Thibaut Courtois stikke ut en tå for å avlede et skudd fra ham like forbi den andre stolpen.
Det var måten fotballgudene, som Real ser ut til å ha en avtale med alternativer med, plaget dem. Rodrygo hadde nesten fullført et hat-trick på pause på slutten av normal tid, og stjal inn for å forlenge Ederson, da Phil Foden fikk et raskt frispark og så ære vinke. Skuddet hans fløy høyt.
Inn i ekstraomgangene, og det var et mål av uunngåelig om hvordan Real fikk det neste målet, for ikke å snakke om identiteten til målscoreren. Det var en sliten utfordring fra Rúben Dias på Karim Benzema, som hadde nappet foran City-forsvareren og videre til et lavt Rodrygo-innlegg – en åpenbar straffe. Og alle visste hva som skulle komme.
Benzema hadde holdt Real i uavgjort på slutten av første etappe med en is-i-årene panenka. Denne gangen stakk han lavt innenfor Edersons venstre stolpe. Det var hans 15. mål i Champions League-kampanjen og, utrolig nok, hans 10. i knockout-rundene. Totalt for Real denne sesongen har Benzema 43 mål på 43 kamper.
Slipset hadde vært piggete fra start til slutt, og hvordan Bernabéu-publikummet hylte da Pep Guardiola, deres bête noire fra hans Barcelona-dager, protesterte overfor tjenestemennene mens bydrømmen var på vei mot støv.
Hadde City noe igjen? Foden trakk en dykkerredning ut av Courtois med en heading på slutten av den første ekstraomgangen, men det brede svaret var nei. Deres smerte kjente ingen grenser. Kevin De Bruyne hadde sagt at å vinne en første Champions League ville endre den eksterne fortellingen rundt klubben. Dette bare forsterket det.
City har kommet til kort tidligere under Guardiola – i konkurransen de ønsker mer enn noen annen – ikke minst i forrige sesongs finale mot Chelsea. Men aldri sånn. De vil forsøke å komme tilbake ved å beholde Premier League-tittelen, men sårene fra dette vil forbli åpne i lang tid. Kan de påvirke ligakampanjen?
Og så går Real, andpustent, inn i en gjentakelse av 2018-finalen – der de slo Liverpool – siktet er mot en femte triumf i denne konkurransen på åtte år. De har trosset logikk tidligere, men sikkert aldri så mye som de har gjort denne sesongen.
Real ble stort sett utspilt av Paris Saint-Germain og Chelsea i de foregående rundene bare for å presse seg gjennom, og her var det ingen overdrivelse å si at de ikke skapte en klar sjanse før Rodrygo snudde Benzemas kryss for å kansellere Riyad Mahrez sin rakett. på natten. Rodrygos andre – dolken til City-hjerter – var en heading fra et Dani Carvajal-innlegg som gikk foran ham til slutt. Hans reaksjon var utmerket.
City hadde forsvart seg spenstig, begrenset Real til skrot, og de hadde følt at en åpning, ett øyeblikk, kunne gi dem den komforten de ønsket. Med 73 minutter unna fikk de det. Det var Bernardo Silva som spilte den siste pasningen, og pirret den inn på banen til den pågående Mahrez, som hadde vært perifer frem til det tidspunktet.
Ikke lenger. Citys ledende målscorer eksploderte det søteste venstrebenet høyt innenfor Courtois’ nærpost, og det så ut til å være det. Det så ikke ut til å spille noen rolle da Grealish ikke kunne ta sjansene sine. Hvor feil den følelsen ville vært.
Det hadde vært mulig å glemme at City faktisk vant den første etappen, hva med angsten over de tapte sjansene – minst et halvt dusin store; følelsen av at enkeltmålsputen representerte en booby-premie. Eller en felle.
Guardiolas lag ville skape de bedre åpningene i løpet av den første halvdelen av normal tid her, med De Bruyne som var den klareste for Silva, og Courtois gjorde en smart reaksjonsredning. De Bruyne teet også opp Gabriel Jesus, som sveipet smalt utenfor, mens det var et søtt treff på volley av Foden fra 25 meter som virket Courtois.
Tilliten før kampen i Madrid hadde vært latterlig høy. Ditto sansen for teater. “Nok en magisk natt fra kongene av Europa,” utbasunerte tifoen over et bilde av Benzema, som ble hånet som en keiser. Det hele er en del av showet, alt en del av det City måtte temme.
The Fiver: Registrer deg og få vår daglige fotball-e-post.
Det var edgy, lidenskapene putret hele veien og først kokte over da Casemiro tok ned De Bruyne med en takling i saksstil. Det førte til en konfrontasjon mellom Luka Modric og Aymeric Laporte, hvoretter begge ble booket. Casemiro var overraskende nok ikke det, og han slapp unna med en ny i det 33. minutt da han dro nedover Foden.
Et nøkkeloppgjør var det mellom Vinícius Júnior og den igjen spreke høyrebacken Kyle Walker, som knapt slapp inn en tomme. Walker var symbolet på lagets trass helt til han ble tvunget ut øyeblikk før Mahrez sitt mål. På det tidspunktet var det umulig å forutse konklusjonen. Real ville finne en måte.