Selskaper i sentrum av den globale kornhandelen har hatt et rekordhøyt bonanza skyhøye matvarepriser rundt om i verdensom vekker bekymring for profittjag og spekulasjoner i globale matmarkeder som kan sette stifter utenfor rekkevidden til de fattigste, og utløser krav om en uventet skatt.
Verdens fire beste kornhandlere, som har dominerte det globale kornmarkedet i flere tiår – har sett rekord eller nesten rekord fortjeneste eller salg. De spår at etterspørselen vil overgå tilbudet minst frem til 2024, noe som sannsynligvis vil føre til enda høyere salg og fortjeneste de neste to årene.
Matvareprisene har steget mer enn 20 % i år, ifølge FN Mat og Landbruksorganisasjonen. Rundt 345 millioner mennesker opplever akutt matusikkerhet, ifølge World Food Programme, sammenlignet med 135 millioner før Covid-19-pandemien.
Olivier De Schutter, medformann for IPES-Food (International Panel of Experts on Sustainable Food Systems) og FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, sa: «Det faktum at globale råvaregiganter tjener rekordoverskudd om gangen når sulten øker er helt klart urettferdig, og er en forferdelig anklage mot matsystemene våre. Hva er enda verre, disse selskapene kunne ha gjort mer for å forhindre sultkrisen i utgangspunktet.»
Fire selskaper – Archer-Daniels-Midland Company, Bunge, Cargill og Louis Dreyfus, samlet kjent som ABCD – kontrollerer anslagsvis 70–90 % av den globale kornhandelen. “Globale kornmarkeder er enda mer konsentrerte enn energimarkeder og enda mindre gjennomsiktige, så det er en enorm risiko for profittjag,” sa De Schutter.
Han sa at årets matvareprisoppgang skjedde til tross for det som antas å være rikelige globale kornreserver, men det var utilstrekkelig åpenhet fra selskapene til å vise hvor mye korn de har, og ingen måte å tvinge dem til å frigjøre lagre i tide.
“Vi må se på korngigantene og spørre hva de kunne ha gjort for å avverge krisen, og hva de kunne gjøre nå,” sa De Schutter.
Cargill rapporterte en inntektsøkning på 23 % til rekordhøye 165 milliarder dollar (140 milliarder pund) for året som ble avsluttet 31. mai, mens Archer-Daniels-Midland oppnådde den høyeste fortjenesten i sin historie i årets andre kvartal.
Salget hos Bunge økte med 17 % fra år til år i andre kvartal, selv om overskuddet ble påvirket av tidligere påløpte kostnader. Louis Dreyfus rapporterte at overskuddet for 2021 økte med mer enn 80 % fra året før, da inntektene steg med nesten en fjerdedel til 1,62 milliarder dollar.
John Rogers, en analytiker ved kredittvurderingstjenesten Moody’s, sa at det ikke var overraskende at tilbudsbegrensninger og stigende etterspørsel hadde økt matvareprisene og ført til høyere fortjeneste. “Jeg tror ikke de samarbeider om store fortjenester,” sa han, og la til at mange flere selskaper også tok en økende andel av de globale kornmarkedene. “Jeg tror ikke de opptrer umoralsk – de driver ikke med vilje opp prisene.”
Han sa at fortjenesten for kornselskaper hadde økt totalt sett, men at marginene deres ikke hadde økt markant prosentvis. “Dette er et relativt effektivt marked – jeg tror ikke disse gutta kan øke prisene.”
Imidlertid antyder upublisert analyse fra en NGO, sett av Guardian, at noen matvareselskaper også kan øke marginene sine. Analysen fant at Archers-Daniels-Midland økte sin fortjenestemargin til 4,46 % i første kvartal i år, opp fra 3,65 % i samme kvartal i 2021, og Cargills margin økte fra 2,5 % i fjor til 3,2 % i år.
Sandra Martinsone, en policy manager ved Bond, et nettverk av internasjonale utviklingsorganisasjoner, sa at en uventet skatt ville være en måte å gjenopprette en viss balanse i matmarkedene og hjelpe de fattigste.
“[The big agrifood companies] utnytter tydeligvis det reduserte tilbudet og økte etterspørselen, ytterligere forverret av råvarehandel,» sa hun. «Når tilbudet er vesentlig lavere enn etterspørselen, gir det rom for prisøkning. Men dette forverres også av spekulative aksjemarkeder, siden hvete og andre råvarer handles på aksjemarkedene og derfor svinger prisene.»
Oxfam har også etterlyst en uventet skatt på overskudd av næringsmiddelbedrifter. Alex Maitland, en seniorrådgiver ved veldedige organisasjoner, sa: “Det er frykt for at spekulasjoner kan være en driver i matprisstigninger. Alt som forårsaker sult og sult er umoralsk.»
Natalie Bennett, en jevnaldrende fra det grønne parti i Storbritannia, ble med på samtalen. «Som et kortsiktig tiltak er det sterke argumenter for en uventet skatt på matoligopolet – den håndfull selskaper, med betydelig krysseierskap fra hedgefond, som fra frø til supermarkeder er store bidragsytere til inflasjonen som driver kostnadene til leve krisen til nye høyder, sa hun.
Vicki Hird, lederen for bærekraftig landbruk i den britiske matkoalisjonen Sustain, stoppet med å etterlyse en uventet skatt da hun sa at det var vanskelig å skille ut priseffektene i supermarkeder der forbrukerne kjøper mesteparten av maten. Men hun ba regjeringen regulere for å stoppe misbruk. “Mens bønder, forbrukere og matarbeidere lider i møte med stigende mat- og drivstoffpriser, henter de som sitter midt i næringskjeden – et lite antall store, dominerende kornhandlere – inn enorme fortjenester.”
Hvis regjeringer avviser en uventet skatt, bør de vurdere andre måter å dempe prisene på, sa Martinsone, inkludert pristak eller strammere regulering av råvarehandel, slik som forbudet mot råvarehandel innført i India for å begrense inflasjon og prisøkninger. Hun sa at matselskaper og råvarespekulanter også var det skylden for å ha drevet matvareprisene sett for mer enn et tiår siden, da stigende priser førte til opptøyer i mange land.
Årsakene til matvareprisene er sammensatte. Ukraina-krigen har spilte en stor rolle som Ukraina er en av verdens fremste produsenter av korn, solsikkeolje, mais og gjødsel. Krigen sendte matprisene til deres høyeste nivå noensinne i mars, selv om noen har falt litt tilbake siden. Det har vært en konflikt med Russland om flytting av kornforsendelser fra Ukraina for eksport delvis løst og noen forsendelser har nå flyttet, men avlinger fra Ukraina og Russland vil bli påvirket i år og neste år.
Stigende energi og gjødselprisersom også har fått en spiral på grunn av invasjonen av Ukraina, har en innvirkning, mens tilbakegangen i etterspørselen etter Covid-nedstenginger har lagt ytterligere press.
Korn høstes inn EuropaNord-Amerika og India har også blitt rammet av klimakrisen. Fjorårets hetebølger i Canada skade hveteavlingene derog høye temperaturer og skogbranner i år vil sannsynligvis påføre skade.
Alt dette gir et rosenrødt bilde for kornprodusenter. Etterspørselen etter deres produkt er økende, forsyningene er begrenset, og til tross for stigende innsatspriser i form av energi og gjødsel, ser fortjenesten deres trygg ut.
The Guardian kontaktet alle fire ABCD-selskapene for kommentarer, men har ikke mottatt svar.
De Schutter sa: “Til syvende og sist må vi bryte opp monopolene som har kvelertak på næringskjeden. En håndfull selskaper kontrollerer globale frø- og gjødselmarkeder, dyregenetikk, den globale kornhandelen og detaljhandel med mat. De tjener store penger på bekostning av bønder, forbrukere og miljøet.»
I Storbritannia har matvareprisene steget for mange råvarer, noe som bidrar til problemer over energiprisene som er satt til å toppe 3500 pund i året denne vinteren for den gjennomsnittlige husholdningen. Fattigdomsforkjempere har advart folk står overfor harde valg denne vinteren om de skal spise eller varme opp hjemmene sine.