Fortsatt surr etter Englands seier over Samoa forrige uke? Du bør være.
Det var blendende og uforutsett.
Det førte tankene til Englands minneverdige 4-1-seier over Nederland ved fotballens Euro 96 – en fantastisk oppvisning som fikk et lag med mestere til å ligne mer på mesterskap.
En fremtredende funksjon fra Englands oppløftende, åpningsseier over en tidligere fancy side var spenningsfaktoren gitt av ryggene deres.
I løpet av årene har det aldri vært tvil om Englands flokk – fra Adrian Morley til Jamie Peacock, Sam Burgess, James Graham et al., siden har alltid sett i verdensklasse.
Men denne gjentakelsen av England har også en backlinje i verdensklasse, inspirert av halvdelene George Williams og Jack Welsby.
Samoa gjorde det tøft i 20 minutter før de kom langt under faktureringen før turneringen. Men England kom med en virkelig uttalelse da de fikk slag etter iøynefallende slag.
Nå er det Frankrike for Shaun Wanes side på lørdag, og vi har all rett til å forvente mer av det samme.
Det vil være endringer i grossistmarkedet og alle de syv spillerne som gikk glipp av forrige uke har blitt lovet en utkjøring i Bolton.
Men det vil være et krav om at Dominic Young skal holde seg på siden på grunn av hans produktive og ofte oppsiktsvekkende forsøksresultater.
Han scoret fem forsøk i de tre siste kampene i Newcastle Knights’ NRL-kampanje, tok to til i Englands oppvarmingskamp mot Fiji og hevdet deretter en ny dobbel mot det ulykkelige Samoa.
Det er ni forsøk på fem kamper, og han kan virkelig fylle støvlene i løpet av de neste ukene.
Og det friske utseendet til Englands lagoppstilling er en annen grunn til å være munter, siden det er en ekte talentmasse å bygge rundt for fremtiden.
Young er 21, det samme er Welsby. Herbie Farnworth er 22, Victor Radley og Matty Lees er 24 og Morgan Knowles bare ett år eldre. Det er en spennende kjerne å bygge rundt for neste verdenscup, så vel som dette.
Det er også 24 år gamle Mikolaj Oledski og Wigans Kai Pearce-Paul, 21, som venter i vingene i denne troppen.
Alle de syv som skal spille mot Frankrike vil tilføre sin egen krydder til blandingen og vil desperate etter å ha krav på å være førstevalget senere.
Franskmennene byr på en utfordring, men England vil bli enormt skuffet hvis de ikke vinner en kraftig seier over ‘Les Bleus’.
Frankrike har ikke slått England i en testkamp siden 1981 på Headingley, med en latterlig resultatlinje på 5-1 den dagen – Englands ett poeng gitt av et George Fairbairn-slippmål, hvis du lurte.
De har spilt oftere mot Storbritannia de siste tiårene, men det er fortsatt 32 år siden de slo Lions – 25-18 i 1990 på Headingley igjen.
Så alt tyder på en seier for England, og de vil bare håpe at de kan gjøre det med teften og blomstringen de oppnådde forrige lørdag.
Med et utsolgt publikum lovet, bør atmosfæren være elektrisk.
Men la oss ikke la oss rive med av Englands åpning. Det blir noen kjempemotiverte motstandere og eksplosive kamper å komme seg gjennom om de skal gå hele veien. Samoa var langt fra forventningene.
For å nå finalen må England møte Tonga på et tidspunkt i utslagsfasen.
Tonganerne var involvert i en av de beste kampene i turneringen så langt, men sannsynligvis heldige som skrapte en dramatisk 24-18 seier over Papua Ny-Guinea. Det skulle nå være nok til å se dem trygt på kurs mot toppgruppe D – og de vil forbedre seg.
PNG var mektig imponerende i det spillet og burde sannsynligvis ha vunnet. De vil argumentere med en viss begrunnelse om en “ikke prøv”-avgjørelse fra videodommeren som gikk imot dem.
Kumuls gnistret knapt da de sist kom til et verdenscup her i 2013, men kom til de åtte siste i 2017 og hadde en historisk 28-10 seier over GB i Port Moresby i 2019.
Landet som viser rugbyligaen som en nasjonal idrett har muligens sendt den sterkeste siden i sin historie til denne turneringen.
Men pass opp for de to andre store, Australia og New Zealand. Kiwiene var solide, ikke mer, i å slå Libanon men de vil også bli bedre.
Og den kvikksølviske Joey Manu hevdet å være den som så dette verdensmesterskapet med en blendende rekke ferdigheter, inkludert hans chip-and-chase-forsøk midtveis i andre omgang.
Manu og kameratene hans bør være i stand til å finjustere mot Jamaica på Hull på lørdag.
Og Australia, med så mange nye landskamper i rekkene og et hodepinefremkallende lagnummereringssystem, viste noe gnist i en sammenlagt håndverksmessig seier over Fiji.
Høydepunktet var lengden på banen til kantspilleren Josh Addo-Carr, som kanskje er den raskeste nummer ni i denne turneringen.
Når det gjelder de andre hjemmenasjonene, har det vært en blandet pose så langt.
Irlands selvtillit vil ha blitt blåst opp av måten deres suksess over Jamaica. De har et seriøst anstendig lag med NRL-stjernen Luke Keary som dirigent mens den irske flokken slår ut de riktige tonene.
Kampen deres mot Libanon på Leigh på søndag vil nesten helt sikkert avgjøre om de kommer til kvartfinalen. Vinn og de kan ha en “ingenting å tape”-crack mot New Zealand en uke senere.
Skottlands nederlag mot Italia kan bare være turneringsdefinerende for dem. Du gir dem ikke mye sjanse mot Australia fredag kveld, og det kan gjøre at de ikke har noe å spille for når de møter Fiji i sin tredje og siste gruppekamp.
De kommer til å krysse fingrene for at fijierne kan holde gruppen vidåpen ved å slå Italia i Newcastle på lørdag.
Og for en innsats av Wales. De walisiske deltidsansatte var fantastisk motiverte og spilte over forventningene til outsidere faretruende nær ved å forstyrre Cookøyene.
Men de har nå et fjell på størrelse med Snowden å bestige for å holde verdenscupdrømmene i live.
Det er neste stopp Tonga for dem på mandag, men bakken vil riste ved St Helens hvis Wales kunne klare et mektig sjokk mot en av turneringens fancy sider.