Saracens vinner seieren over Exeter når Farrell og Cowan-Dickie tvinges ut | Premier League


Nok et brutalt fysisk spill mellom to sider med litt historie kan likevel komplisere Eddie Jones kortsiktige planer for England. Verken Owen Farrell eller Luke Cowan-Dickie, begge øremerket som visse teststartere denne høsten, var i stand til å holde ut distansen, og det kan være at Jones må utarbeide nye beredskapsplaner i forkant av lagets travle tidsplan i november.

Farrell tok et kne mot hodet mens han prøvde å takle Exeters Joe Simmonds, og Saracens’ rugbydirektør Mark McCall venter på medisinske rapporter som han mistenker vil tvinge sin halvpart til å avtjene en obligatorisk 12-dagers pause. Exeter bekreftet også at Cowan-Dickie ikke hadde vært i stand til å dukke opp igjen i andre omgang, og kneskaden hans må nå vurderes. Med Jamie George allerede satt på sidelinjen med en brukket fot, kan det hende at England må fortsette uten et par Lions-hokers mot Argentina på Twickenham 6. november.

Hvis Farrells avgang var en bekymring for både klubb og land, hadde Saracens en annen matchvinner på lur på benken. Alex Goode gjorde en rekordlik 338. opptreden for laget, og han vil huske anledningen med glede etter å ha slått den kampdefinerende straffen med det siste sparket i en kamp som Exeter hadde våget å tenke var allerede i posen.

Chiefs hadde iscenesatt en rørende tribuneavslutning og så ut til å ha tatt seier via Jacques Vermeulens forsøk i det 71. minutt og to nerveløse venstrebensspark fra Henry Slade, den andre av dem førte laget hans til 20-19 med et par minutter igjen. Exeter håndterte også avsparket på en dyktig måte, men en påfølgende liten knock-on tilbød Saracens en siste scrum med klokken tikker mot rødt. Ned gikk det og den nerveløse Goode gjorde resten fra rundt 35 meter. “Det var hans første spark for sesongen,” sa McCall. “Det forteller mye om Alex at han var forberedt på å ta ansvaret på sine skuldre.”

Det var en begivenhetsrik dag hele veien, med Farrell som tidligere har blitt vist et sjette minutt gult kort for en bevisst tur på Jack Nowell. Jones snakket denne uken om at Farrell ikke ble gitt nok respekt, og det var ikke mye av det på utstilling da hjemmefansen gledet vinket ham bort til syndebøtta.

Alex Goode ser sin vinnerstraff seile mellom stengene.
Alex Goode ser sin vinnerstraff seile mellom stengene. Foto: Warren Little/Getty Images

Til slutt ble imidlertid Chiefs tvunget til å betale for ikke å bygge en større scoring i første omgang. Deres opprinnelige plan om å målrette Sarries rundt i kantene og tape gjestenes styrke med en rekke hardbarkede bærere fungerte en godbit, men dødballen deres begynte å knirke i det siste kvarteret og Sarries’ forsvar var utmerket i viktige øyeblikk.

Nord-Londonerne scoret også spillets første forsøk, glatt tilnærmingsarbeid som til slutt jobbet den multi-dyktige Theo McFarland gjennom et gap å galoppere over. Exeter, på tross av all fortreffeligheten til kantspillerne Olly Woodburn og Nowell i luften, hadde bare en Slade-straff å vise til for innsatsen deres inntil en samordnet drevet maul ble dratt ned like ved Sarries-linjen av Mako Vunipola. Dommeren Tom Foley viste behørig rekvisitten et gult kort før han også tildelte et straffeforsøk fordi den fremre delen av den mangepiggede tusenbein allerede hadde nådd trylinen.

En Elliot Daly-straff utlignet resultatet på en blass, overskyet ettermiddag, og Chiefs klarte nok en gang ikke helt å få mest mulig ut av fordelen med ekstra mann. I stedet, med Vunipola tilbake, var det Saracens som scoret neste. Slade gjorde det bra i å stoppe en anklagende Maro Itoje, men Harvey Skinner fikk gult kort ved den påfølgende ruck for håndtering på gulvet og Farrell chippet over straffen.

Fly-halvdelen var snart på mål igjen da Exeter opplevde ytterligere vanskeligheter ved sammenbruddet, og synet av en tydelig misfornøyd Stuart Hogg, fratatt Skottlands kaptein denne uken, gestikulerte ved trenerboksen etter å ha blitt byttet ut, var nok et tegn på hjemmefrustrasjon. Ytterligere straffer fra Farrell og Daly sørget for 19-10 til gjestene i det siste kvarteret, men det mest overbevisende dramaet var fortsatt å komme. “Om vi ​​fortjente det eller ikke er jeg ikke sikker på, men vi kjempet helt til slutten,” sa McCall.

“Jeg syntes det var et strålende spill på sin egen måte, med to veldig gode sider som skrotet det ut.”