Har midtbaneparet til David Havili og Rieko Ioane endelig klikket, eller gjorde det Alle svarte‘ Spilleplan lørdag kveld passer bare bedre til spillernes respektive talenter?
Ioane var enestående for All Blacks i løpet av sine formative år på vingen, men har vært en blandet bag i nr. 13-trøya siden han først konverterte til midtbanen i 2020. Mot Argentina i Hamilton satte imidlertid 25-åringen knapt en fot feil.
“Jeg trodde det sannsynligvis var en av de beste testkampene jeg har sett ham spille på lenge – sannsynligvis en av hans beste på senteret,” sa hovedtrener Ian Foster om Ioane etter kampen.
Rugby Headline Nyheter fra den sørlige halvkule.
På samme måte har Havili slitt i nr. 12-trøya de siste to sesongene, men var i stand til å kalle på sin fulle sekk med triks kl. Waikato Stadium og, ikke overraskende, så ut som en midtbanespiller i verdensklasse i prosessen.
Foster antydet etter kampen at de to midtbanespillernes respektive prestasjoner var et produkt av kombinasjonen gelering etter lang tid sammen i salen, men det kan være å overvurdere viktigheten av erfaring og undervurdere hvor mye bedre kampplanen lørdag kveld passet de to spillerne. – spesielt Havili.
Den tidligere backen har vært regelmessig ansatt som krasj-og-bash-operatør i løpet av sine halvannen sesong til dags dato i den svarte trøyen (unntatt hans første inntog i laget i 2018), og det har vært smertelig åpenbart for alle som så på at Havili rett og slett ikke er stor nok til å gjøre inntrykk som en slagram.
Netto-nullgevinster er ikke uvanlig, slik tilfellet var under en slik oppstilling mot Argentina i tapet i Dunedin:
Men gitt Havilis relative mangel på størrelse (vekten hans ligger sør for 100 kg-merket), har dårligere resultater også vært vanlig:
Det betyr ikke at det er noe galt med Havilis bærespill; han er smidig på beina og når han får plass til å bevege seg, vanskelig å få tak i. Det er en grunn til at Havili i utgangspunktet gjorde seg et slikt navn som back, da 27-åringen avsluttet 2019. Super Rugby sesong på toppen av slåtte forsvarsspillere, femte totalt for meter løp og niende for rene pauser.
Havili er imidlertid ikke mannen du ønsker å slå ballen opp på midtbanen. Selv om han kan komme seg rundt forsvarsspillere takket være sin fleetfootedness, kommer han generelt til å komme nest best ut når han løper direkte inn i en takler.
I New Zealands omkamp med Argentina i Hamilton ble Havili aldri ansatt som slager. I stedet fikk han muligheten til å vise frem det brede spekteret av ferdigheter som har gjort ham til en slik ressurs for Korsfarere i nr. 12-trøya.
Primært ser Havili på sitt beste når han opererer som en andre playmaker – enten det er å bruke hendene eller føttene.
Havili ble brukt som clearingopsjon mot Argentina men med både Richie Mo’unga og Jordie Barrett på banen trengte han ikke så mye i den fasetten – men han ropte på sparkestøvlene sine under angrepet.
Det første forsøket scoret av All Blacks var resultatet av denne sjetongen fra Havili:
Prop Ethan de Groot var i stand til å kjempe seg over linjen tre faser senere takket være litt rask resirkulering etter det defensive bruddet skapt via Havilis spark.
Det var selvfølgelig et element av flaks til All Blacks som beholdt ballen etter chipen, men med høye tømmer Jordie Barrett og Vil Jordan både i jakten og momentumet med NZ – for ikke å nevne en straffefordel – var det absolutt et alternativ verdt å utforske.
Havili forsøkte en ny chip senere i første omgang som ikke fungerte for All Blacks, men når en indresenter kan løpe, passe og sparke, vil motstanderen uunngåelig bli tvunget til å dekke alle tre alternativene, noe som vil skape større muligheter for enhver. angripende side.
Imot Irland i fjor var Havili en av få spillere i All Blacks-backlinjen som var villig til å tenke utenfor boksen for å bryte ned det irske rush-forsvaret.
Et brikkespark til de ytre kanalene ville gitt høyrevingen Will Jordan et uhindret løp til prøvelinjen, hvis Jordan hadde vært klar over taktikken:
Det var via hendene Havili forårsaket mest skade mot Argentina i Hamilton, men nr. 12 ga vakre korte baller til både Rieko Ioane og Sam Cane for å sette opp All Blacks andre og fjerde forsøk for kvelden:
Det er ingen overraskelse at Havili så ut som han var i så god form i Hamilton, etter å ha vært underveldet i Dunedin en uke før – og hans voksende partnerskap med Ioane på midtbanen har veldig lite med det å gjøre.
Når Havili blir bedt om å spille etter sine styrker, utmerker han seg. Når han blir bedt om å gjøre en jobb han er dårlig egnet for, presterer han imidlertid omtrent så bra som man kunne forvente.
Med kampen flytende nesten fra avspark, trengte ikke All Blacks en stor tilstedeværelse på midtbanen – men vil Havili få tildelt tiden og plassen som trengs for å utføre magien sin når New Zealand igjen komme opp mot slike som England, Irland og Sør-Afrika?
Havili ble ikke myndig som en test nr. 12 mot Argentina, han ble rett og slett bedt om å operere i en kampplan som passet ferdighetene hans. Hvis All Blacks er i stand til å operere med en lignende strategi i fremtiden, er det all grunn til å tro at Havili vil blomstre – uansett om han har samarbeidet med Rieko Ioane på midtbanen eller ikke.
Kommentarer
Bli med gratis og fortell oss hva du egentlig synes!