En frisk runde med Amerikanske inflasjonsdata utgitt forrige uke viste vedvarende høye priser, og reiste flere spørsmål om hvorvidt Federal Reserves renteøkninger mangler det mange økonomer hevder er de virkelige inflasjonsskyldige: bedriftspriser, energikostnader og forstyrrelser i forsyningskjeden.
Nyheten vekker ytterligere frykt for unødvendig økonomisk smerte dersom Fed skulle presse Amerika inn i resesjon.
“Å heve renten fungerer ikke, og Feds altfor aggressive handlinger presser økonomien vår til randen av en ødeleggende resesjon,” sa Rakeen Mabud, sjeføkonom ved den progressive tenketanken Groundwork Collaborative. “Flaskehalser i forsyningskjeden, et volatilt globalt energimarked og utbredt vinningsvirksomhet kan ikke løses med ytterligere renteøkninger.”
Fed og noen økonomer hevder at etterspørselen generert av et varmt arbeidsmarked og høyere lønninger driver inflasjonen, og høyere arbeidsledighet og renter er universalmiddel.
For det formål har Fed hevet rentene fem ganger i 2022 og antydet at flere økninger er i vente, trekk Federal Reserve-styreleder Jerome Powell har erkjent vil “bringe litt smerte” til husholdninger og bedrifter.
Data viser at Fed gjør noen fremskritt i målet: boliglånsrentene stiger og boligsalget stuper. I mellomtiden viser de siste sysselsettingstallene en kraftig nedgang i ledige stillinger, samt bremse jobb- og lønnsvekst.
Men torsdagens tall for forbrukerprisindeksen for september avslørte at tilnærmingen har gitt få gevinster på prisingen. Inflasjon steg opp til 8,2 %, mens den steg 0,1 % i august og 0,4 % i september måned til måned.
Prisfallet materialiserer seg ikke fordi nåværende inflasjon stort sett ikke er etterspørsels- eller arbeidsdrevet som det ofte er i inflasjonsperioder, sa Claudia Sahm, en tidligere Fed-økonom og grunnlegger av Sahm Consulting.
“Høy inflasjon er ikke arbeidernes feil, men Fed fører en krig mot amerikanske arbeidere,” sa Sahm.
Lael Brainard, nestleder i Federal Reserve Board, erkjente til og med rollene til prissetting og forstyrrelser i forsyningskjeden under en tale denne uken før Bedriftsøkonomiforbundet. Fortjenestemarginer i detaljhandelen har økt med 20 % siden pandemiens begynnelse, bemerket Brainard, og omtrent doblet økningen på 9 % i gjennomsnittlig timeinntekt for sektorens ansatte.
I bilsektoren har marginene for kjøretøy solgt hos forhandlere økt med mer enn 180 % siden februar 2020 – omtrent 10 ganger økningen i sektorens gjennomsnittlige timeinntekter, sa Brainard.
“Return av detaljhandelsmarginer til mer normale nivåer kan på en meningsfylt måte bidra til å redusere inflasjonspresset i enkelte forbruksvarer,” la hun til.
“Fetere marginer”
En aprilanalyse fra Economic Policy Institute, en progressiv økonomisk tenketank, satte tall bak teorien om at bedriftspriser er en inflasjonsdrivende.
Prisene har steget med en årlig rate på over 6 % siden 2020s andre kvartal sammenlignet med 1,8 % under den pre-pandemiske konjunktursyklusen 2007-2019. EPI delte prisene i den ikke-finansielle bedriftssektoren inn i tre hovedkomponenter: lønnskostnader, ikke-arbeidsinnsats og fortjenestemarginer.
Over halvparten av økningen i Covid-utvinningstiden “kan tilskrives fetere fortjenestemarginer” mens lønnskostnadene representerte mindre enn 8%, skrev rapportens forfatter, Josh Bivens.
Det er nesten en nøyaktig vending av det som ble sett i tiårene frem til Covid, fant rapporten.
“Bedrifter tar høyere input, legger en større markering på dem enn de var tidligere, og sender det videre til kundene,” sa Bivens.
En aprilverge analyse av 100 toppbedrifter SEC-innleveringer fant at 80 hadde økt nettofortjeneste mellom 2019 og tilsvarende kvartal i 2021 eller 2022, mens inflasjonen hadde spist inn i de fleste arbeidernes lønnsgevinster.
Skyrockende etterspørsel etter varige varer kombinert med forsyningskjedeproblemer har skapt “enorm priskraft” for selskaper som hadde lager på hånden, sa Bivens. Vanligvis forsøker bedrifter å utvide marginene ved å undertrykke lønn, men det endret seg under Covid-utvinningen, la han til.
Situasjonen er i stadig utvikling. Lønningene faller, noe som burde bety at folk kjøper mindre og eroderer selskapenes priskraft, sa Bivens, og noen forsyningskjedeproblemer løser seg selv – kostnadene for noen fraktcontainere er ned med 64 % fra samme uke i fjor.
Produsentprisindeksen, som følger kostnadene for bedriftens innsatsfaktorer, viste deflasjon i juli og august. Den økte med 0,4 % i september, men uten mat og energi holdt den seg flat.
“Det støtter også vinningsteorien,” sa Lindsay Ownes, Groundwork Collaboratives administrerende direktør. “Vi ser innsatskostnadene avkjøles mer enn forbrukerprisene, og selskaper gir ikke den prisen tilbake til forbrukeren, eller i det minste ikke ennå.”
Selskaper bør “etter hvert” overføre lavere innsatskostnader til forbrukerne, sa Sahm, da å sette ned prisene er “en veldig god måte å trekke inn kunder”. Dessuten kan aksjonærene til slutt skyte seg selv i foten ved å nådeløst presse selskaper til å øke prisene, la hun til.
Men i inntjeningssamtaler har i det minste noen ledere sagt at de ennå ikke er klare til å senke prisene, og fortalt aksjonærene at de planlegger å holde prisene høye så lenge kundene absorberer dem.
“Du kommer ikke til å se mange selskaper jage etter volum ved å redusere priser,” en Colgate-leder fortalte aksjonærene i juli samtidig som du forsikrer dem om at prisene vil forbli høye inntil videre.
Hvordan senke inflasjonen
Observatører sier at det finnes få politisk velsmakende raske løsninger, spesielt rundt å dempe bedriftens prissettingskraft.
Mange løsninger på forsyningskjedespørsmål er geopolitisk vanskelige, sa Sahm, som USAs press for et tak på russiske oljepriser. USA kan også forby oljeeksport for å få ned kostnadene for drivstoff her, la hun til, men å gjøre det ville ødelegge Europa.
«De viktigste tingene vi gjør akkurat nå for å bekjempe inflasjonen er disse geopolitiske beslutningene: hvordan får vi Russland ut av Ukraina? Hvordan får vi Europa gjennom vinteren?» sa Sahm.
Biden-administrasjonens mest meningsfulle skritt for å møte skyhøye energikostnader har vært en ny plan å bruke Standard Petroleum Reserve – nasjonens reserve av råolje – som et priskontrollverktøy ved å effektivt sette et gulv og et tak på oljeprisen.
Petroleumsselskaper har sagt at de bevisst holder produksjonen lav og prisene høye fordi aksjonærene tapte så mye penger de siste årene i oljemarkedets boom-bust-sykluser. Biden-planen tar sikte på å bringe stabilitet til markedet og stimulere til produksjonsøkninger.
I mellomtiden har det amerikanske justisdepartementet iverksatt en prisfastsettelsesundersøkelse av kjøttpakkeindustrien, og nye regler for det amerikanske landbruksdepartementet er utformet for å fremme konkurranse i den. Den bipartisan Chips Act og Havsfartsreformloven kan bidra til å lette noen forsyningskjedeproblemer, sier observatører.
Men slike tiltak er langt fra de som er tatt eller seriøst diskutert i Europa, der EU og Storbritannia har gjort det innførte uventede skatter på olje, gass og ren energi bedriftenes overskudd. I mellomtiden, harde pristak ser ut til å være mer velsmakende når EU går inn i vinteren med en naturgasskrise. Slike tiltak har rett og slett ikke nok politisk støtte i USA.
Fed er begrenset til pengepolitikk og kan ikke direkte gjøre noe med bedriftens prissetting eller forsyningskjeder, selv om Powell “kunne være mer vokal” i offentligheten om behovet for en helhetlig tilnærming, sa Owens. Hvis USA og andre sentralbanker går på det alene, vil konsekvensene sannsynligvis være alvorlige og nå verden rundt, la hun til.
“Dette kan resultere i global resesjon, mislighold av statsgjeld, konkurser, et cetera, og vi er ganske bekymret fordi vi virkelig ikke har sett denne filmen før, så vi vet ikke hvordan den ender,” sa Owens.