introduksjon
1. Denne rapporten fremlegges i henhold til Sikkerhetsrådets resolusjon 2636 (2022), hvorved rådet besluttet å forlenge mandatet til FNs integrerte overgangshjelpsmisjon i Sudan (UNITAMS) til 3. juni 2023 og ba generalsekretæren rapportere hver 90. dag om implementeringen. Rapporten dekker utviklingen i Sudan fra 6. mai til 20. august 2022 og inneholder en oppdatering om gjennomføringen av misjonens mandat, med kjønnshensyn integrert gjennomgående som et tverrgående tema.
II. Betydelig utvikling
A. Politisk situasjon
2. Den politiske krisen i Sudan forble uløst, selv om nasjonale, regionale og internasjonale anstrengelser rettet mot å legge til rette for en politisk løsning for å gjenopprette en troverdig sivil-ledet demokratisk overgang etter militærkuppet 25. oktober 2021 fortsatte. Mangelen på politisk enighet og en fullt fungerende regjering bidro til usikkerhet i ulike deler av landet, samt til forverringen av den økonomiske og humanitære situasjonen.
3. Motstandskomiteer i Khartoum og over hele Sudan intensiverte protestene for å fordømme kuppet og for å kreve tilbakeføring til sivilt styre. Kvinner deltok i et betydelig antall og organiserte og ledet demonstrasjoner på tvers av de forskjellige regionene. Sudanesiske myndigheter blokkerte ofte store veier og broer før demonstrasjoner, spesielt i Khartoum. Selv om de fleste protestene var fredelige og ubevæpnede, brukte sikkerhetsstyrker konsekvent skarp ammunisjon, tåregass, vannkanoner, gummikuler og sjokkgranater for å spre demonstranter i Khartoum-staten, noe som resulterte i 21 sivile dødsfall og 2073 skader, mens 63 skader ble forårsaket av demonstranter. truffet av sikkerhetsstyrkenes kjøretøy.
4. De største landsomfattende protestene fant sted 30. juni, for å markere årsdagen for militærkuppet i 1989 som brakte general Omar al-Bashir til makten og styrtet den forrige demokratisk valgte regjeringen. Det markerte også den første “million person”-marsjen etter den voldelige spredningen av demonstranter 3. juni 2019. Til tross for internasjonale og regionale oppfordringer om tilbakeholdenhet og offentlige forsikringer fra politiet om at de ville bruke ikke-dødelige midler for å kontrollere folkemengdene, bruk av styrke fra sikkerhetsstyrkene for å spre demonstrasjonen resulterte i at ni demonstranter ble drept og over 600 såret. Den sudanesiske politistyrken opplyste at 96 politi og 129 militært personell ble skadet; FN kunne ikke bekrefte denne informasjonen. Volden den 30. juni ble sterkt fordømt av det internasjonale samfunnet, inkludert Den afrikanske union og den mellomstatlige myndigheten for utvikling (IGAD). Nasjonale aktører, inkludert kvinnegrupper, ba om fortsatte protester. Flere sit-ins ble organisert i Khartoum i kjølvannet av 30. juni for å fordømme volden og bruken av makt fra sikkerhetsstyrkene.
5. Den trilaterale mekanismen, bestående av De forente nasjoner, Den afrikanske union og IGAD, tok til orde for å skape betingelser som bidrar til å muliggjøre forhandlinger mellom militæret og sivile. I en offentlig uttalelse 25. mai, så vel som i private møter, ba mekanismen myndighetene om å stanse all vold, løslate alle internerte, stoppe alle arrestasjoner og oppheve unntakstilstanden. Den fortsatte å uttrykke bekymring for overdreven bruk av makt fra sikkerhetsstyrkene og ba om troverdige undersøkelser av alle voldshendelser. Den 29. mai utstedte lederen av Det suverene råd, generalløytnant Abdel Fattah al-Burhan, et dekret som opphever den landsomfattende unntakstilstanden som hadde vært på plass siden oktober 2021. Totalt ble 171 internerte løslatt over hele landet.
6. Den 8. juni holdt den trilaterale mekanismen et teknisk møte i Khartoum for å diskutere forberedende detaljer for sivil-militær dialog med sikte på å gjenopprette den sivilledede demokratiske overgangen. Møtet ble deltatt av en rekke politiske partier og bevegelser samt den sudanesiske revolusjonsfronten og representanter for militæret. Noen kritiske politiske aktører takket nei til å bli med på møtet, inkludert sentralrådet til Forces for Freedom and Change, National Umma Party, Sudanes Communist Party, Women’s Rights Group, Sudanese Professionals Association og motstandskomiteer.
7. Den 9. juni ble det holdt et møte mellom sentralrådet for Forces for Freedom and Change og militære representanter på felles invitasjon fra assisterende utenriksminister for afrikanske anliggender i USA og ambassadøren i Saudi-Arabia til Sudan. Den trilaterale mekanismen ønsket møtet velkommen, hvor det ble startet direkte samtaler mellom representanter for militæret og Forces for Freedom and Change. Etter volden 30. juni trakk imidlertid sentralstyret seg fra samtalene og ba om fortsatt sivil ulydighet og opptrapping av protester.
8. Den 2. juli informerte den militære komponenten den trilaterale mekanismen om sin intensjon om å trekke seg fra den sivil-militære dialogen tilrettelagt av mekanismen. Den ba i stedet om at mekanismen skulle legge til rette for en sivil-sivil dialog som en umiddelbar prioritet for å hjelpe til med å oppnå konsensus. Den 4. juli kunngjorde generalløytnant Al-Burhan i en TV-tale at militæret ikke ville delta i forhandlingene tilrettelagt av mekanismen for å “gi plass for politiske og revolusjonære krefter til å … danne en regjering med nasjonal kompetanse”. Han la til at etter dannelsen av regjeringen, vil det suverene råd oppløses og et øverste råd for væpnede styrker, sammensatt av de sudanesiske væpnede styrker og de raske støttestyrkene, vil bli dannet. Han bemerket at Forsvarets øverste råd ville være ansvarlig for sikkerhets- og forsvarsoppgaver og “relaterte ansvar”, etter avtale med regjeringen.
9. Etter at militæret trakk seg fra dialogen, kunngjorde den trilaterale mekanismen at grunnlaget for å fortsette de sivil-militære samtalene 8. juni ikke lenger eksisterte, og at det ville fortsette å engasjere seg separat med alle komponenter for å legge til rette for en politisk løsning. I mellomtiden ble forskjellige initiativer foreslått av sivilsamfunnsfigurer og politiske krefter for å forene posisjonene til sivile. 23. juli uttrykte nestlederen for det suverene råd, generalløytnant Mohamed Hamdan Dagalo, også kjent som Hemedti, støtte for tilbaketrekning av militæret fra politikken og oppfordret «de revolusjonære og nasjonale politiske krefter» til å «fremskynde å nå hasteløsninger som førte til dannelsen av overgangsinstitusjoner for styring”. Deretter erkjente han i et TV-intervju 1. august at kuppet 25. oktober 2021 mislyktes, og la merke til den forverrede økonomiske og sikkerhetsmessige situasjonen og understreket viktigheten av å reformere sikkerhetssektoren og etablere en samlet profesjonell hær.
10. Den 10. juli utnevnte generalløytnant Al-Burhan fem pensjonerte hær-, etterretnings- og politigeneraler til ambassadører i Utenriksdepartementet. Sentralrådet for Forces for Freedom and Change ga umiddelbart en uttalelse der de fordømte utnevnelsene, og bemerket at “slike avgjørelser avslører de virkelige intensjonene [of the military] å dominere alle aspekter av livet, og å militarisere sivile funksjoner, inkludert utenriksrelasjoner».
11. Det var liten fremgang i gjennomføringen av Juba-avtalen for fred i Sudan. Imidlertid, i samsvar med Darfur-sporet i avtalen, ble den første gruppen av 2000 væpnede bevegelsesmedlemmer som ble integrert i Joint Security – Keeping Force uteksaminert 3. juli etter flere måneders trening. Styrken vil bli utplassert til hotspots i Nord-, Vest- og Sør-Darfur.
13. I mellomtiden, den 11. juni, kunngjorde 45 representanter for Justice and Equality Movement fra Nord-, Sør- og Vest-Kordofan-statene at de hadde forlatt den væpnede gruppen, med henvisning til deres misnøye med ledelsens likegyldighet til spørsmålene om Kordofan, spesielt ikke- inkludering av tidligere stridende i sikkerhetsordningene avtalt under Juba-fredsavtalen. De uttalte at de ville danne en politisk gruppe for å forfølge Kordofans interesser. I Blue Nile Region 4. juli ankom en rekke personell fra Sudan People’s Liberation Movement – North (SPLM-N) Malik Agar-fraksjonen, basert i Ulu-området i Bauw-lokaliteten, til El Damazin for å motta opplæring iht. med Juba-fredsavtalen.
14. Rapporteringsperioden så en eskalering av spenningene mellom Sudan og Etiopia i det omstridte Fashaqah-grenseområdet. Den 26. juni anklaget de sudanesiske væpnede styrker den etiopiske hæren for å henrette syv fangede sudanesiske soldater og en sivil og å ha vist likene deres offentlig. Samme dag tilkalte Sudans ambassadør til Etiopia og tilkalte Etiopias ambassadør til Sudan. Den 27. og 28. juni sendte henholdsvis Sudan og Etiopia brev til presidenten i Sikkerhetsrådet. 5. juli møttes Etiopias statsminister og generalløytnant Al-Burhan på sidelinjen av IGAD-toppmøtet i Kenya og ble enige om å dempe spenningen i Fashaqah.
12. Den 11. august undertegnet guvernøren i Darfur-regionen loven om innfødt administrasjon, den første loven som styrer det innfødte administrasjonssystemet i Darfur-regionen i tråd med Juba-fredsavtalen. Imidlertid ble det reist bekymringer med hensyn til utarbeidelsesprosessen, dens sammenheng med føderale lover og jurisdiksjonen til den regionale regjeringen til å vedta loven.