En enorm havøgle med tenner som en spekkhogger var sannsynligvis toppen av havets “megapredator” for 66 millioner år siden, viser fossile bevis.
De Thalassotitan atrox var en mosasaur – et gigantisk marint krypdyr – fra krittperioden som kunne bli opptil 9 meter lang.
Fossiler oppdaget av forskere ved University of Bath tyder på at Thalassotitans hodeskalle og tenner gjorde det mulig for den å sluke andre store sjødyr.
De har til og med funnet mulige rester etter ofrene, inkludert store rovfisker, en havskilpadde og et halvmeter langt plesiosaurhode.
“Thalassotitan var et fantastisk, skremmende dyr,” sa Dr Nick Longrich, som ledet studien.
‘Se for deg en Komodo-drage krysset med en hvithai krysset med en T. rex krysset med en spekkhogger.’
Fossiler oppdaget av forskere ved University of Bath antyder at Thalassotitans hodeskalle og tenner gjorde det mulig for den å sluke andre store sjødyr og sitte øverst i næringskjeden
Thalassotitan hadde en kort, bred snuteparti og massive, koniske tenner som en spekkhogger som lot den gripe og rive fra hverandre enorme byttedyr. Bildet: Den fossiliserte hodeskallen til en ung Thalassotitan
De Thalassotitan atrox var en mosasaur – et gigantisk marinkrypdyr – fra krittperioden som kunne bli opptil 9 meter lang, sammenlignet med en spekkhogger.
Mens dinosaurene styrte landet for rundt 94 millioner år siden, ble havene dominert av mosasaurene.
Disse var marine øgler som kunne bli opptil 40 fot (12 meter) lange, og er fjerne slektninger av dagens leguaner og monitor øgler.
Arten så ut som en Komodo-drage, men hadde svømmeføtter og en hai-lignende halefinne, og utviklet seg til mer dødelige jegere i løpet av de siste 25 millioner før utryddelse.
Noen spiste små byttedyr som fisk og blekksprut, mens andre knuste ammonitter og muslinger, men paleontologer har oppdaget et nytt rovdyr som likte større måltider.
Restene av Thalassotitan, som betyr Dreadful Titan of the Sea, ble gravd ut nær Casablanca i Marokko.
Nær slutten av kritttiden oversvømmet Atlanterhavet Nord-Afrika, og da en vind trakk overflatevann mot vest, ble næringsrike vann trukket oppover.
Disse matet oppblomstringer av plankton, og ga mat til fisk, som igjen matet mosasaurer og plesiosaurer.
Veksten av næringskjeden tillot utviklingen av kjøttetende megapredatorer som Thalassotitan som kunne sluke andre marine reptiler.
Restene av Thalassotitan, som betyr Dreadful Titan of the Sea, ble gravd ut nær Casablanca i Marokko. Avbildet: Thalassotitan atrox-hodeskalle og mandibler
Mange fossiler av thalassotitaner viser at tennene er ødelagte og slitt bort nesten til roten, noe som ville ha vært et resultat av å ha tæret på beinene til andre marine reptiler. Avbildet: Kraftig tannslitasje i en liten Thalassotitan, vist med piler
Plasseringer av fossiler av Thalassotitan atrox og andre lignende gigantiske kjøttetende prognathodontiner. 1. Ouled Abdoun-bassenget, Marokko (denne artikkelen), 2. Ganntour-bassenget, Marokko, 3. Nederland, 4. Polen, 5. Israel, 6. Jordan, 7. Egypt, 8. Angola, 9. Brasil
De avanserte jaktegenskapene til Thalassotitan er bevist av de nyoppdagede fossilene, som viser at den hadde en hodeskalle som målte 1,4 meter lang.
Den hadde en kort, bred snuteparti og massive, koniske tenner som en spekkhogger som lot den gripe og rive fra hverandre enorme byttedyr.
Dette tyder på at den satt på toppen av næringskjeden, og dominerte de andre mosasaurene som hadde lange kjever og slanke tenner for å fange fisk.
Som ytterligere bevis viser mange fossiler av thalassotitaner at tennene er ødelagte og slitt bort nesten til roten.
Dette ville ha vært et resultat av å ha kjeftet på beinene til andre marine reptiler i stedet for delikat fisk, slik at den kunne holde samme økologiske nisje som dagens spekkhoggere og hvithaier.
Forskerne mener at noen av de fossiliserte restene av Thalassotitans ofre har blitt oppdaget i de samme bedene som megarovdyret.
Stor fisk, en havskilpadde, et halvmeter langt plesiosaurhode og kjever og hodeskaller av minst tre forskjellige mosasaurarter ble funnet med syreerosjon og deres tenner og bein spist bort.
Det antas at denne skaden kan være et resultat av at Thalassotitan fordøyer skapningene i magen før den spyttet ut beinene deres.
Dr. Longrich sa: ‘Vi kan ikke si sikkert hvilke dyrearter som spiste alle disse andre mosasaurene, men vi har bein fra marine reptiler drept og spist av et stort rovdyr.
«Og på samme sted finner vi Thalassotitan, en art som passer profilen til morderen – det er en mosasaur som er spesialisert til å tære på andre marine reptiler.
“Det er nok ikke en tilfeldighet.”
De avanserte jaktegenskapene til Thalassotitan er bevist av de nyoppdagede fossilene, som viser at den hadde en hodeskalle som målte 1,4 meter lang. Bildet: En ung thalassotitan-kjeve fra Sidi Chennane, som viser de korte, koniske tennene
Syreskadede rester av mosasaurer, som kunne ha blitt fordøyd og spyttet ut av Thalassotitan. A: Eremiasaurus heterodon, B: Gavialomimus almaghrebensis, C: Halisaurus arambourgi, D: Halisaurus arambourgi
Mange av Thalassotitan-fossilene bærer også bevis på ansiktsskader som kunne ha blitt påført i voldelig kamp med andre av samme art.
Mens andre mosasaurer viser lignende sår, var disse eksepsjonelt vanlige i Thalassotitan, noe som tyder på hyppige, intense kamper om fødeplasser eller kompiser.
Disse fossilene, sammen med andre mosasaurer fra Marokko, har blitt datert til de siste million årene av ‘dinosaurenes tidsalder’.
Funnene, publisert i Kritforskningtyder på at mosasaurene blomstret før asteroiden som drev masseutryddelsen av kritt.
Professor Nour-Eddine Jalil, en medforfatter på papiret fra Museum of Natural History i Paris, sa: ‘Fosfatfossilene i Marokko tilbyr et enestående vindu på paleobiodiversiteten på slutten av kritt.
“De forteller oss hvordan livet var rikt og mangfoldig rett før slutten av ‘dinosaurtiden’, hvor dyr måtte spesialisere seg for å ha en plass i økosystemene sine.
“Thalassotitan fullfører bildet ved å ta på seg rollen som megapredator på toppen av næringskjeden.”